Med håp om et friskere arbeidsliv

Innlegget har vært publisert i Altinget.

Er det legenes skyld? Skyldes fraværet holdninger hos den enkelte? Skyldes økningen i sykefraværet en økning i psykisk uhelse? Er det faktorer på arbeidsplassen som fører til fraværet? Eller har vi en for god sykepengeordning?

Det forskes og forskes. Spørsmålene står allikevel i kø, mens svarene fortoner seg kanskje mer uklare. Det er mange spørsmål og like mange svar.

Riksrevisoren slo alarm 11. november: Rekordhøye utgifter, høy oljepengebruk og en sårbar velferdsstat var bakteppet. Staten må bruke mindre penger hvert eneste år, slo han fast. Fra 2019 til 2024 økte utbetalingene til sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd med til sammen 37 milliarder kroner.

Tallenes tale er klar: Vi bruker rundt 100 milliarder kroner i året på sykefravær.

Sykefraværet økte under pandemien, men det fortsatte å stige etterpå. Og sykefravær for psykiske lidelser har gått opp. Økningen er størst hos unge kvinner. Sykefraværet er størst i helse- og sosialsektoren og innen transport.

Hva er årsaken? Har samfunnet endret seg?

Abelia hadde samlet HR-ansvarlige fra det ganske land på en konferanse nylig. Fastlege og tv-profil Kaveh Rashidi stilte spørsmål om mye av «skylden» for økningen i antall sykmeldinger lå hos fastlegene: Jeg, som fastlege, ønsker jo ikke å skuffe folk når de mener de trenger en sykmelding, sa han. Rashidi konkluderte med at sosiale medier og andre faktorer har bidratt til at vi kanskje blitt litt for kravstore når det gjelder forventninger til arbeidsplassen, parforholdet, barna – ja til selve livet. Alt skal være så friksjonsfritt i dag – men sånn er ikke livet – og livet er jo ingen sykmeldingsgrunn, konkluderte han.

Det er åpenbart at noe må gjøres. I forhandlingene om IA-avtalen kom det fram at LO og NHO har ulikt syn på sykelønnsordningen, man ble enige om å være uenige. Det betyr at dagens sykelønnsordning i praksis er fredet i avtaleperioden - det vil si fram til 2028. 2026 skal brukes til kunnskapsinnhenting.

For LO er det helt uaktuelt å se på selve sykelønnsordningen. NHO er enig i at vi skal ha en sykelønnsordning som er god, men ordningen må også gi gode incentiver for å gå på jobb. Uføretrygd og sykelønn må ses i sammenheng og vi må ikke skyve folk ut av jobb. Landet trenger arbeidskraften fremover. Partene er enige om å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Den anbefalte oppskriften i IA-avtalen for å få til dette er god dialog mellom myndighetene, arbeidsgiverne og arbeidstakerne.

Når det finnes flere spørsmål enn svar, taler det også for at utfordringene er komplekse. Det å redusere sykefraværet er ikke noe en enkeltaktør kan gjøre alene, men hvor vi alle må bidra så godt de kan – ikke minst partene i arbeidslivet.

Mye må på plass for å lykkes i et samarbeid om å redusere sykefraværet. En reell og kunnskapsbasert diskusjon om innretningen på sykelønnsordningen er og vil bli et nødvendig tiltak.