Ingvild von Krogh. Foto: Ilja C. Hendel
Hvis vi skal få bedre kommunale tjenester og helsetjenester, uten flere ansatte, må offentlige virksomheter samarbeide med de mest innovative delene av samfunnet og næringslivet.
Innlegget har vært publisert i Altinget.
Alle er enige i at innovasjon i offentlig sektor er viktig. Likevel utgjør såkalte innovative anskaffelser kun fem prosent av alle offentlige anskaffelser, ifølge tall fra Leverandørutviklingsprogrammet LUP. Derfor er det bra at det nå foreslås en ny bestemmelse om innovasjon i anskaffelsesloven.
Samtidig er ikke egentlig loven i seg selv en hindring for innovasjon. Vi snakker for lite om det helt banale. Ved anskaffelser er det ikke nødvendigvis et konkret produkt eller en spesifikk tjeneste som må etterspørres, men heller løsningen på et konkret problem. Det er ikke et bor du trenger, men et hull i veggen. Ikke en varebil, men at noe kommer seg fra A til B til et gitt tidspunkt. Ikke en sykehjemsplass, men en trygg og god tilværelse for den gamle. Anskaffelser bør derfor i størst mulig grad ha åpne spesifikasjoner som funksjonskrav, fremfor å låse satte rammer til en kjent løsning, som gir lite rom for å tenke nytt rundt hvordan en oppgave kan løses.
Behovet for innovasjon er det få som betviler. Jeg tror også barrierene for innovasjon er velkjente. Mangel på kompetanse, kultur, god forankring i ledelsen og tydelige styringssignaler vil alltid virke hemmende.
Så hvorfor lykkes vi ikke bedre? To utfordringer er sentrale, vi kan kalle dem offentlig imitasjon og offentlig konservasjon.
La oss ta offentlig imitasjon først: For ofte tror kommunen, staten eller helseforetaket at løsningen ikke finnes i markedet og må lages selv. Der tar de feil – markedet kan skapes og innovasjonen kan trekkes dit det offentlige vil ha den. Hver gang de velger selvlagd eller velprøvd, istedenfor å utforske nytt og uprøvd, reduseres risiko ja, men samfunnet taper en mulighet. Hver gang det offentlige skaper noe sammen med en bedrift, tjener samfunnet på det. Når det offentlige former partnerskap med bedrifter skaper de varig utvikling.
Likevel hører vi i Abelia til stadighet fra bedrifter at det er for vanskelig å komme i posisjon for å levere løsninger til offentlig sektor. Ofte møtes de av en skepsis til gründeres innsikt i problemstillingene og en holdning om at selvlagd er vellagd.
Vår oppfatning er at det er langt fra sannheten. Se for eksempel på advokaten Merete som disrupter advokatbransjen i Lexolve, den forhenværende skolelederen Øystein som effektiviserer administrasjon i skole, aks og barnehage i Vigilo, og tidligere administrerende direktør i Sykehusinnkjøp Kjetil som optimaliserer innkjøpsprosesser i SourceMagnet. De har til felles at de er erfarne fagpersoner med høy sektorkjennskap. Og de har til felles at har sett potensialet for forbedringer, produktivitetsvekst og smartere løsninger i sin sektor. De går fra trygge stillinger for å bidra til bedre løsninger for samfunnet.
Utfordring nummer to er offentlig konservasjon. De årlige offentlige innkjøpene til en verdi at rundt 800 milliarder kroner foretas av mennesker over hele landet. Mennesker som ønsker å gjøre en god jobb. Kjøpe gode løsninger. Ikke gjøre feil og ikke sløse bort fellesskapets penger. Derfor blir kjent og velprøvd gjerne den sikreste ruten – og det får en konserverende effekt.
Innovative anskaffelser krever kompetanse. Da gründermeldingen skulle vedtas ba derfor Stortinget regjeringen om å iverksette kompetansehevingsprogrammer for å styrke innkjøpernes bestillerkompetanse.
Lite har skjedd. Utover at programmer som skal heve kompetanse og senke risiko for denne type anskaffelser, faktisk har blitt kuttet. Startoff ble kuttet for et par statsbudsjetter siden, tett etterfulgt av Innovasjonspartnerskapsordningen i Innovasjon Norge og ordningen for før-kommersielle anskaffelser i Forskningsrådet. I år er det LUP som står for tur, sammen med medfinansieringsordningen for digitaliseringsarbeidet. Dette er ordninger som skal hjelpe offentlige innkjøpere til å velge mer innovative løsninger.
For å motvirke offentlig imitasjon og konservasjon må veiledning om innovative anskaffelser styrkes. Gründere og oppstartsbedrifter må få bedre forutsetninger for å vinne frem med sine løsninger i offentlige anskaffelser. Utviklingssamarbeid med næringslivet, og spesielt startups, bringer sammen det beste fra to verdener: Det offentliges innsikt i samfunnsbehov, og startups' teknologiske og innovative ekspertise.
Med nytt veikart for teknologinæringslivet skal sektoren vokse. Og regjeringen har store ambisjoner om nye eksportnæringer. Vi skal bli verdens mest digitaliserte land og verdens beste land å starte og vokse bedrift i. Vi skal ha en fremragende helsetjeneste og vekst i helsenæringen.
Kan noe av dette oppnås uten at målene sees i sammenheng og samarbeidstakten går opp?
Stat og kommune må unngå å konkurrere med de mest nyskapende bedriftene om de kloke teknologihodene. Unngå å utvikle egne løsninger der løsninger allerede finnes. La de gode løsninger bli eksportmuligheter.
Fremtidens innovative offentlige sektor handler om å pushe innovatører, bedrifter og samfunnet til å skape gode, innovative løsninger – i samarbeid.
