Foto: Abelia/Ilja C Hendel
Når man håndterer skarpe verktøy, er det lurt at den ene hånda vet hva den andre gjør. Slik framstår det det ikke når kunnskapsministeren nå vurderer å kutte digitale ferdigheter som en av skolens grunnleggende ferdigheter på 1.-4. trinn.
Dette er like framsynt som å forebygge drukning ved å tømme skolebassengene i stedet for å lære barna å svømme – og det undergraver regjeringens egne mål for digitalisering.
Digitale teknologier former stadig mer av livene våre. De gir enorme muligheter for verdiskaping, omstilling og kreativ utfoldelse, men skaper også utfordringer. Derfor er debatten om barns digitale hverdag viktig. Men svaret kan ikke være å svekke skolens ansvar for å lære barna å bruke teknologien trygt og reflektert.
At Utdanningsdirektoratet nå skal foreslå endringer i læreplanverket for å fjerne digitale ferdigheter som den femte grunnleggende ferdigheten – på linje med lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter – er nesten uforståelig. Regjeringens egen strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole fra 2023 oppsummerer godt hva dette helt grunnleggende handler om:
Når samfunnet er gjennomdigitalisert, blir alle digitale medborgere, og må ha et grunnleggende nivå av digital kompetanse for å kunne delta aktivt i utdanning, samfunns- og arbeidsliv, og unngå å bli skjøvet ut av fellesskapet. […] Barnehagens og skolens rolle i å utvikle barnas og elevenes digitale ferdigheter, digitale dømmekraft og forståelse av hva medborgerskap i det digitale samfunnet skal være, er helt sentral.
Med den ene hånda løfter altså regjeringen fram barnehagens og skolens rolle i å skape digitale medborgere, mens de med den andre hånda vil redusere ambisjonene for digitale ferdigheter. Dette forslaget vil skape et klasseskille mellom barn som lærer digital dømmekraft hjemme og barn som ikke gjør det. Det er verken bærekraftig digitalisering eller god utjevningspolitikk.
I fjor kom regjeringens digitaliseringsstrategi, med mål om å gjøre Norge til verdens mest digitaliserte land. Det er ambisiøst – og nødvendig. Én av tre NHO-bedrifter mangler IKT-kompetanse. Fire av ti norske niendeklassinger ligger på de laveste nivåene av digitale ferdigheter. Vi må løfte hele befolkningens kompetanse, ikke svekke grunnmuren. Det skjønte norske politikere da digitale ferdigheter ble en grunnleggende ferdighet i skolen i 2006, allerede før den første iPhonen ble lansert. Å reversere dette i vår digitaliserte tid vil være ødeleggende.
Undervisning i digitale ferdigheter bør heies fram av alle, men kanskje særlig av dem som er mest bekymra for barns digitale liv. Rammeverket for digitale ferdigheter vektlegger kritisk tenkning, kildekritikk og etisk refleksjon. Dette skal lære elevene å ta i bruk teknologien på en ansvarlig måte.
Det løser ingen problemer å svekke barnas evne til å navigere klokt i et digitalt samfunn. Derfor må digitale ferdigheter beholdes som en av skolens grunnleggende ferdigheter.
