Administrerende direktør i Nordlandsforskning Andrè Wallan Larsen og administrerende direktør i Abelia Øystein E Søreide. Foto: Marta Anna Løvberg
Når kriser rammer, er det ikke først og fremst teknologien, men menneskene, lokalsamfunnet og tilliten som avgjør om vi lykkes. Beredskap i nord må bygge på samarbeid med sivile forskningsmiljøer i nord.
Innlegget har stått på trykk i Avisa Nordland.
Etableringen av NATOs luftoperasjonssenter i Bodø markerer et veiskille for regionen. Internasjonal tilstedeværelse vil endre samfunnet. Derfor må vi forstå hva det betyr for folk, næringsliv og lokale institusjoner. Økt NATO-aktivitet, nærheten til Russland og Arktis, samt utfordringer knyttet til befolkning, infrastruktur og klima, plasserer landsdelen i frontlinjen for både geopolitiske endringer og sivile kriser.
Å håndtere dette komplekse bildet krever kunnskap. Forsvarets forskningsinstitutt skal etablere virksomhet i nord, men for å understøtte det nye NATO-senteret, må også de sivile forskningsmiljøene i Bodø og Tromsø trekkes aktivt inn. NORCEs droneforskning i Tromsø, SINTEFs teknologi- og mineralforskning er relevant, men også samfunnsvitenskapelig kompetanse er relevant og viktig. Et moderne forsvar handler ikke bare om militær tilstedeværelse, men også om å beskytte grunnleggende verdier, rettigheter og tillit i befolkningen. Hybride trusler som desinformasjon, cyberangrep og splittende narrativer svekker nettopp de mest sentrale verdiene det norske samfunnet bygger på: samhold og tillit.
Her spiller samfunnsvitenskapelig forskning en nøkkelrolle. Den gir innsikt i hvordan folk forstår og reagerer på kriser og trusler. Nordlandsforskning utvikler ikke ny teknologi, men kunnskapsgrunnlag for bedre beslutninger. Forskning på samfunnssikkerhet i nord krever innsikt i lokale forhold: befolkning, tillit og styring – og det er nettopp derfor er det avgjørende å benytte kunnskapsmiljøene i nord. Forskningsinstituttene arbeider med anvendt forskning som svarer på samfunnets behov, og kan snu seg raskt når det er behov for å endre kurs.
Best mulig beredskap krever også godt samarbeid mellom sivile og militære forskningsmiljøer, for å utnytte hele forskningssystemets kapasitet og kompetanse. Det er viktig å bygge formaliserte samarbeid på tvers, slik at vi utnytter den samlede kompetansen best mulig og unngår å bruke ressurser på å bygge dublerende miljøer.
Langtidsplanen for Forsvaret peker på at evnen til å operere i nord er avgjørende for Norges forsvarsevne og for å ivareta NATO-forpliktelsene. Forskning gir bedre beslutningsgrunnlag for beredskap og sikkerhet.
Nord-Norge og Bodø har en unik rolle i å observere, forstå og respondere på endringer i det sikkerhetspolitiske landskapet. Mange av de store utfordringene krysser linjene mellom sivil og militær sektor. Tverrfaglig og regionalt forankret forskning gjør det mulig å utvikle løsninger som styrker både sivil og militær beredskap. De uavhengige instituttenes kompetanse og kapasitet må utnyttes for alt de er verdt, for å styrke Norges totalforsvarsevne. Ingen kjenner nord bedre enn nord. Derfor må kunnskapen som former beredskapen, også komme herfra. Her har Nordlandsforskning en viktig rolle.
