En skolehverdag uten klasserom

Han er én av 40 elever ved Norges foreløpig eneste Agora-linje, et unikt tilbud som utfordrer måten vi tenker skole på.  

Pedagogisk leder ved skolen, Victoria Billington Nordtorp, forteller at Akademiet fant inspirasjonen i Agora-skoler i Nederland, og tok inn de første elevene på Agora-linje i Norge høsten 2023. Hun peker på at fagfornyelsen og læreplanen LK20 i høy grad gir mulighet for å ikke bare se på innholdet i den videregående skolen, men også på organiseringen.  

- Våre nederlandske kontakter var imponerte over hvordan den norske læreplanen åpner for å kunne tilby elevene stor valgfrihet i skolearbeidet og skape motivasjon og lærelyst. Fokuset på overordnede temaer, ferdigheter og kompetanse skaper et stort potensial for å kunne organisere elevenes skolehverdag på mange ulike måter, sier Nordtrop. 

Hun forteller videre at skolene i Nederland så på eksamen og detaljerte kompetansemål i egen læreplan som en begrensning for å kunne drive skole på en annerledes måte.  

- Men vi erfarer at vår norske læreplan, tross sentralgitt eksamen, gjør at elevene kan velge innfallsvinkler og fortsatt lykkes på eksamen, sier Nordtrop.  

Agora-konseptet bygger på ideen om at læring skal være autonom, nytte- og interessebasert. Eleven står i sentrum og tar mye fastere grep rundt sin egen læreprosess enn det som er vanlig i norsk skole. Gjennom selvvalgte prosjekter kobler eleven fagene på det de ønsker å fordype seg i. Kort sagt: eleven setter premissene og fagene følger etter. 

Akademiet VGS Bislett er den første skolen i Norge som tilbyr studiespesialisering med Agora-modellen. Skolehverdagen har et start- og sluttpunkt, men hva som skjer imellom, styres i stor grad av elevene selv. De oppfordres til å søke kunnskap fra forskjellige kilder, blant annet ved å kontakte eksperter på ulike fagfelt. 

Det summet av ungdom som hang over skolearbeid da Abelia fikk snakke med et par av Agora-elevene i en stor arbeidsal. Skolens torg på en måte, akkurat slik agoraen var torget og midtpunktet i de greske byene i oldtiden. Gutten som omtalte Agora-metoden som Montessori på speed har flere års erfaring fra skole med montessorilæreplan. Den uvanlig høye graden av selvstyring på Akademiet VGS Bislett til tross, elevene her står ikke alene. De får tett oppfølging av mentorer (lærere) og oppmuntres til å dele kunnskap og refleksjoner med hverandre. Skolen tror at økt elevmedvirkning og frihet gir en skolehverdag preget av indre motivasjon, lærelyst, kreativitet og trivsel. 

- Motivasjon i skolen er enn vedvarende utfordring i Norge. Følgeforskningen på fagfornyelsen sier oppsummert at elevenes motivasjon fortsatt er lav. De prioriterer det som kommer på prøver. Skolen oppleves som moderat meningsfull, med liten endring over tid. Trivselen er grei, men mange elever føler seg utrygge og unngår læringssituasjoner. Livsmestring har bedret seg noe, men jenter scorer lavere på kontroll over eget liv. Det er altså litt av hvert å ta tak i (selv om det også er mye å skryte av i skole-Norge!), sier Anja Johansen, leder av utdanningspolitikk.  

- Passer Agora-konseptet for alle? Antakeligvis ikke; den innfallsvinkelen som passer alle elever fins neppe. Mennesker lærer på ulike måter, blir engasjert og inspirert av ulike ting og ønsker forskjellige hverdager. Vi trenger et så stort mangfold i skole-Norge til at det er rom for alle disse ulikhetene, sier Johansen.  

- Da er det gull at skoleledere, pedagoger og, ikke minst, elever våger nye veier til motivasjon og læring! Det blir spennende å se om Agora-konseptet får større omfang i Norge etter hvert, sier Johansen.