Ingvild von Krogh. Foto: Ilja C. Hendel
Norge har en økonomi som lener seg tungt på tradisjonelle næringer som fisk, olje og aluminium. Når veksten globalt skjer innenfor teknologi og helse, er det betimelig å gjøre en selvvurdering. Tar vi del i den teknologidrevne veksten som våre sammenlignbare land høster fruktene av? Er det tilstrekkelig å jobbe mot å bli verdens mest digitaliserte land, der andres teknologi leder utviklingen?
Innlegget har vært publisert hos Altinget.
Norge har en fremragende teknologinæring, men den utgjør en veldig liten del av næringslivet vårt. I møte med Perspektivmeldingens utfordringer, hvor arbeidskraft er mangelvare og teknologi vil spille en avgjørende rolle i å løse samfunnets utfordringer, går vi glipp av både vekst og velferd dersom vi kun bruker andres teknologi, og ikke utvikler selv.
Abelias Omstillingsbarometer (2025-versjonen lanseres under Arendalsuka) viser at vi har en høyt digitalisert offentlig sektor og en svært digitalt kompetent befolkning, men at vi i for liten grad greier å skape verdi og bygge teknologinæring på disse forutsetningene. I løpet av de ti årene Abelia har lagt fram barometeret, har manglende entreprenørskapsaktivitet, kompetanse og finansiering vært sentrale trender.
Regjeringens digitaliseringsstrategi har satt ambisiøse mål for det digitale Norge frem mot 2030. Verdensmesterskapet regjeringen har vyer om at vi skal mestre i digitalisering, er i for liten grad knyttet opp mot et annet verdensmesterskap den samme regjeringen har satt seg mål for, nemlig at vi skal bli verdens beste land å starte og bygge bedrift i. Neste regjeringsperiode avgjør om vi når disse ambisjonene.
Jeg vil trekke fram fem sentrale grep som må tas for å lykkes, og sikre digital skaperkraft på hjemmebane.
1. Bygg digital infrastruktur som skaper verdier
Den digitale infrastrukturen er grunnmuren som digital verdiskaping bygges på. Debatten om den norske digitale infrastrukturen har hatt en tendens til å spore av. Istedenfor å diskutere verdiskapingspotensialet og våre unike fortrinn til å ta posisjon som Europas grønne hjerne, har kattevideoer vært en gjenganger i debatten. Datasentrenes energibehov har vært satt opp mot behovene i forsvarsindustrien, uten å reflektere over at datasentrene er en avgjørende brikke i vår forsvarsevne og digitale suverenitet. Derfor er det ekstra gledelig når Aker og Nscale nå satser i milliardklassen på et datasenter ved Narvik. Den digitale infrastrukturens verdikjede består i seg selv av teknologiutviklende vekstbedrifter og er avgjørende for å bygge nye vekstmotorer. Amerikanske selskaper som OpenAI, Anthropic eller Vytalize har vært avhengige av tilgang på datakraft for å utvikle sine produkter.
Dersom Norge skal lykkes med den grønne omstillingen og hevde seg i KI-utviklingen, må vi ha på plass de digitale byggeklossene – i form av datasentre og regnekraft. Vi må slå fast en gang for alle: Datasenterpolitikk er moderne industripolitikk.
2. Bruk virkemidlene der de utløser mest
Distriktspolitikken kan sparke bein under den digitale skaperevnen: Innovasjon Norges tilskuddsmidler for Oslo for 2025 ble allerede brukt opp i mai. Fordelingsnøkkelen prioriterer distriktene, selv om 60 prosent av norske KI-bedrifter holder til i Osloregionen, ifølge en nylig rapport fra NHH. Det betyr at noen av de mest lovende oppstartsselskapene ikke får den starthjelpen de trenger i år.
Derfor bør de statlige virkemidlene fordeles etter kvalitet, ikke etter postnummer. I andre deler av næringspolitikken snakkes det ofte om å satse der vi har fortrinn. Det kan ikke være et mantra som stopper ved inngangen til byene. Det må satses der det monner og hvor potensialet for vekst er størst!
Norge har lav tilgang på risikokapital. Landene rundt oss setter fart på investeringene i nye vekstmotorer. Storbritannia lanserte for eksempel nylig 33 milliarder for å stimulere risikokapitalmarkedet. "Vi går tom for folk lenge før vi går tom for penger", sies det. Da må det investeres i teknologien som kan styrke produktivitetsveksten.
3. Skap grobunn for nye vekstmotorer
Draghi-rapporten viser hvordan Europa henger langt etter USA og Kina i utviklingen av avansert teknologi som KI, kvanteteknologi og medisin. Norge ligger enda lenger bak, blant annet på grunn av et skattesystem som straffer gründere og ambisiøse teknologiselskaper. En analyse viser hvordan et selskap som NVIDIA ikke kunne vært bygget i Norge, fordi grunnleggerne ikke ville hatt tilstrekkelig mulighet til å reinvestere i avansert forskning og utvikling.
Skattepolitikken har i for mange år vært en partipolitisk slagmark hvor de mest potente omstillingsmotorene rammes hardest. Nå trenger vi et bredt, innovasjonsfremmende skatteforlik som gir forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår for norske gründere, vekstselskaper og investorer – i Draghis ånd.
4. Sats på fremtidens IKT-kompetanse
Norske arbeidsgivere kjemper om erfarne IKT-eksperter, særlig innen områder som KI og digital sikkerhet. Kommuner og statlige etater jakter også aktivt på disse drevne IKT-spesialistene, noe som bidrar til lønnspress og rekrutteringsutfordringer i næringslivet.
Norge trenger mer tech-kompetanse. Det betyr flere studieplasser, flere med spisskompetanse, bedre etter- og videreutdanningstilbud. Det må også bli enklere å hente inn de smarte hodene fra utlandet. Et hurtigspor for unge teknologitalenter er et godt sted å starte.
5. Gjør offentlig sektor til en medspiller
Bedre teknologisamarbeid mellom offentlig sektor og næringslivet gir bedre tjenester og større verdiskaping. Digdirs rapport Rikets digitale tilstand viser til en skremmende lav gevinstrealisering fra digitalisering i det offentlige. Der bedrifter har insentivene til å skalere og eksportere gode løsninger, klarer det offentlige altfor sjelden å dele og gjenbruke på tvers av forvaltningsnivå og sektorer. Bedrifter har insentivene for å skalere opp – mellom etater, sektorer og over landegrenser.
Ved å styrke det offentlig-private samarbeidet, stimulere til innovative anskaffelser og gi innpass i anskaffelser for bedrifter i tidlig fase, kan vi få bedre og smartere offentlige tjenester, samtidig som bedriftene får et hjemmemarked som ruster dem for å vinne investorer og internasjonale markeder.
Teknologinæringslivet er lovet et veikart før valget. Abelia mener vi også trenger en langtidsplan for digitalisering, hvor bedriftenes digitale skaperkraft står i sentrum. For teknologinæringslivet trenger ikke bare et veikart, men en hjemmebane å spille på – og en hjemmebane å vokse fra. Det vil tjene oss alle.
