I "Veier inn. Ny modell for opptak til universitet og høyskoler" foreslås tiltak som vil endre norske ungdommers skole- og utdanningsløp for lang tid framover. Å begrense retten til å ta opp igjen fag etter videregående, vil begrense den enkeltes mulighet til å nå sitt potensial eller ta omvalg, mener Abelia.
-Vi er tilhengere av at alle skal ha mulighet til å "rette opp att alle feil i fra i går" og finne en ny kurs for seg selv, sier leder for utdanningspolitikk i Abelia Anja Johansen.
Opptaksutvalget, som ble ledet av Marianne Aasen, foreslo å legge om hele systemet for opptak til universiteter og høyskoler. De foreslo blant annet å fjerne alle tilleggspoeng. Hensikten med utvalget var å foreslå et regelverk som fører til en mest mulig rettferdig tildeling av studieplasser. Høringsfristen på NOU 2022:17 er 9. mars. Alle høringssvarene finner du her.
-I Abelia spør vi oss om den foreslåtte opptaksmodellen inneholder de grepene vi trenger for å tette kompetansegapet, noe som er prekært for nasjonen. I utgangspunktet ønsket vi minst mulig innsnevring av privatistmuligheten. Vi hadde håpet på en kombinasjon av en stadig bedre videregående skole og ei videreføring av privatistmuligheten, sier Johansen.
-Heldigvis foreslår Opptaksutvalget at man fortsatt skal kunne ta opp nye fag som privatist. Men utvalget vektlegger kun de problematiske sidene ved privatistordninga, og de foreslår å skrote muligheten til å ta forbedringseksamen. En standardisert opptaksprøve til høyere utdanning skal erstatte dette. Vi tror ikke dette vil bedre noe.
Tvilsom effekt av opptaksprøve
-Opptaksutvalget er opptatt av at ungdom skal gå rett fra videregående inn i høyere utdanning og så i jobb. Samtidig erkjenner utvalget at vi ikke vet hva som vil skje om vi endrer opptaksordninga. Nye regler gir gjerne ny atferd. Et mulig scenario er at flere unge velger friår mellom det 13-årige skoleløpet og høyere studier dersom opptaksordninga blir én aldersnøytral karakterkvote, null uttelling for forbedringseksamen og bortfall av alle tilleggspoeng.
-I stedet for forbedringseksamener, foreslår opptaksutvalget en opptaksprøve som inngangsbillett til høyere utdanning for dem som ikke har vitnemål fra videregående. Den svenske 'högskoleprovet' løftes fram som modell. I Abelia er vi åpne for opptaksprøve som en del av opptakssystemet, men det bør være et tankekors for dem som vektlegger "bortkasta tid" før folk er i gang med studier at mange i Sverige øver i 6 til 12 måneder før opptaksprøven.
Studentalder
-Utvalget problematiserer alderen til norske studenter og argumenterer for at folk bør komme raskere inn i studier. Men tall fra OECD viser at norske førstegangsstuderende er yngre enn ferske studenter i våre naboland.
-En del av forklaringa på høy gjennomsnittsalder for alle studenter i Norge er at vi har mange deltidsstuderende og høy studietilbøyelighet i alle aldre sammenliknet med mange andre land. Dette er bra! Det viser at vi er på vei mot det selvstendige, tverrpolitiske målet om livslang læring for flest mulig – fordi vi som samfunn trenger omstillingsevnen, sier Johansen.
Mytene om privatistene
-Myten om privatistordninga er at pengesterke pappa betaler mens Ulrik(ke) fra Ullern bruker årevis på dyre privatistkurs. Kjempegode resultat fra videregående foredles til ei ubrutt rekke 6'ere, og med påfyll av alders- og tilleggspoeng kommer han eller hun endelig inn på juss, medisin eller Handelshøyskolen.
- Ulrik(ke) fins, men er bare en liten bit av bildet. Privatistene kommer fra alle samfunnslag, og 76 prosent av dem tar et fag for første gang. Majoriteten av dem som forbedrer fag, har karakteren 2 eller 3 fra tidligere. Sonans oppgir at 70 prosent av deres privatister er ferdige etter ett år, 94 prosent etter to år. Majoriteten av dem som får studiekompetanse etter privatiståret søker seg til fag som sykepleie, IT- og lærerstudier; de kvalifiserer seg altså til "vanlige" studier, ikke prestisjestudiene der poenginflasjonen har gått løpsk, sier Johansen.