– Det er på tide at politikken satser på det nye næringslivet

Nyhet

Publisert

T.v. Tarje Bjørgum, leder innen bærekraft og helse. T.h. Sondre Jahr Nygaard, politisk rådgiver.

Det vil være langt billigere, raskere og bedre å skalere opp de nye bærekraftige løsningene enn å bruke enorme summer av offentlige penger på å endre og holde gamle utdøende sektorer kunstig i live, skriver Tarje Bjørgum og Sondre Jahr Nygaard.

Norge skal omstilles til nye bærekraftige næringer. Løsningen ligger hos gründerne og drives frem av tech og innovasjon.

Det betyr at vi må anerkjenne at næringspolitikken først og fremst må omhandle innovasjonspolitikk.

Næringsminister Vestre må derfor slutte å la eksisterende sektorer i politikk og næringsliv få definisjonsmakten for hva vi skal satse på og hvilke innovasjonsgrep som er de riktige nå.

Det vil være langt billigere, raskere og bedre å skalere opp de nye bærekraftige løsningene enn å bruke enorme summer av offentlige penger på å endre og holde gamle utdøende sektorer kunstig i live.

Det har de skjønt i Sverige. Dette ser vi blant annet i saken om opsjonsskatteordningen, der Solberg-regjeringen etter smått og senn klarte å gjøre etterlengtede forbedringer i den norske opsjonsskatteordningen, var svenske myndigheter langt mer offensive og utvidet en allerede rundhåndet ordning.

Det skjer utrolig mye spennende næringsutvikling i våre nordiske naboland. Miljøer som Norrsken, som har oppstått i kjølvannet av veksten til selskaper som Spotify og Klarna, har spunnet ut mange innovative og hurtig voksende selskaper. Dette miljøet tiltrekker seg kapital i rekordfart.

Under Stockholm Impact Week ble det lagt frem nye tall som måler investeringer i selskaper som driver såkalt impact. Altså selskaper som bidrar reelt til bærekraftig utvikling – også utover ESG-rapportering. Rapporten viser at de nordiske landene nå leder globalt i investeringer i impact-selskaper. Nesten en tredjedel av de totale nordiske investeringene i startups går til slike bedrifter, men der Sverige som vanlig er et hestehode foran.

Samtidig har den gründerpolitiske debatten her hjemme handlet mye om hvordan Norge skal fostre frem nye enhjørninger. Som Shifters lesere godt vet, har Norge de siste årene sett fremveksten av flere enhjørninger. For selskapene er dette et resultat de definitivt skal være stolte av.

Spørsmålet er om vi i jaget etter å tilrettelegge for nye enhjørninger – i klassisk forstand – mister noe på veien. Kanskje det er på tide å endre jakten etter selskaper som verdsettes til en milliard dollar, til også å la oss inspirere av ambisiøse svensker som nå omdefinerer enhjørningsbegrepet til å gjøre livet bedre for én milliard mennesker.

Også Norge kan vise til en betydelig vekst i andelen impact-investeringer, men fra et ganske lavt nivå; fra 4% i 2021, til 20% i 2022. Verdsettelsen av disse selskapene har økt med fire ganger fra 2020 til 2022. Selskapene er verdsatt til imponerende 1,8 milliarder euro. Norge er faktisk tett på svenskene, med 171 impact scaleups bare i Oslo. Disse sysselsetter mer enn 4400 personer.

Så hva betyr dette for oss? Veldig mye. Vi kan forvente at de neste enhjørningene som skapes vil være impact scaleups, selskaper som ikke bare skaper verdier i form av kroner, men som også er bra for verden.

For investorene gir det anledning til å skape en ny leveregel og snu om på Gordon Gekkos kjente sitat: Fra nå av er det ikke lenger "greed is good", men snarere "good attracts greed". Kapitalen snur seg mot løsninger som er bra for verden, det er her mulighetene ligger.

Innovasjonsvirkemidler må omstruktureres mot å løse store samfunnsutfordringer. Vi må la kunnskap, kapital og arbeidskraft flyte dit behovene og mulighetene til enhver tid er størst.

Skal Norge klare å fostre frem de nyeste impact startupene som bidrar til å forbedre livet til én milliard mennesker, må de ha gode forutsetninger for vekst.

Det er på tide at politikken satser på det nye næringslivet.