Datadeling og tech-giganter

Nyhet

Publisert

-Data som deles, taper ikke sin verdi for norske aktører. Samtidig har globale tech-selskaper innovasjonskraft som kan gi viktig samfunnsverdi til norske data, sier næringspolitisk direktør i Abelia Nils-Ola Widme.

Det skriver næringspolitisk direktør i Abelia i et innlegg i Computerworld.

I ComputerWorld 25. august mener Arild Haraldsen at Abelia taler tekno-gigantenes sak, og at vi må klargjøre vår næringspolitiske strategi for deling av offentlige data.

Bakgrunnen er at jeg i en debatt om deling av data under Arendalsuka advarte mot å ikke dele data med de globale tech-gigantene. Mitt poeng er dette: Data som deles, taper ikke sin verdi for norske aktører. Samtidig har globale tech-selskaper innovasjonskraft som kan gi viktig samfunnsverdi til norske data.

Haraldsen mener jeg viser «total mangel på innsikt i tematikken om deling av offentlige data».

For å gjøre det helt tydelig: Abelia mener offentlige data har stor verdi, både for samfunnet og for næringsutvikling. Vi er enige i at disse må forvaltes med omhu og klokskap, for å sikre at norske data også skaper verdier i Norge.

Samtidig mener vi deling av offentlig data bør følge gjeldende lover og regler, internasjonale forpliktelser, og strategier som allerede er på plass.

Med lov skal landet bygges..

Vi har faktisk ganske mange lover som regulerer deling av data i Norge i dag, på ulike felt, og med ulike formål.

Utgangspunktet for mye av den delingen som i dag skjer fra offentlig sektor, er offentleglova. Hovedregelen er at alle kan kreve innsyn, og at forskjellsbehandling er ikke tillatt. Innsyn skal som hovedregel gis gratis. Disse prinsippene gjelder også for utenlandske tech-selskaper.

På den annen side har vi lovgivning som krever hemmelighold.  GDPR, geodataloven, lov om medisinsk og helsefaglig forskning, forretningshemmelighetsloven og mange andre gir spesifikke krav det offentliges databehandling. Vi opplever det ikke slik at de store tech-selskapene har sugerør inn i offentlige datalagre. En annen sak er selvsagt om forvalterne av slike data er flinke nok til å beskytte informasjonen på måten lovverket krever.

..og ei med ulov ødes

Det er likevel behov for å diskutere hva som er hensiktsmessige begrensninger i bruken av de enkelte datasett. Hvordan skal norske myndigheter sikre at rettslige begrensninger på statens dataforvaltning, også respekteres av kommersielle aktører som bruker dataene. Og ikke minst, hvordan skal vi sikre at staten kaprer en rimelig økonomisk verdi av den dataen som er bygget opp gjennom tiår med utvikling av gode velferdstjenester i Norge. Dette kan være vanskelige spørsmål, men de løses ikke gjennom demonisering av globale tech-giganter.

Norge har en liten og åpen økonomi som er avhengig av handel med utlandet og utenlandsk teknologiutvikling. Vi kan ikke forvente at norske selskaper skal få kunne utvikle seg internasjonalt, dersom vi ikke gir utenlandske selskaper like vilkår i Norge. Norges interesse ligger i å sikre gode internasjonale regler om datadeling og dataflyt, og – selvsagt – databeskyttelse. 

Data må deles for å skape verdi

Data er ikke olje, slik mange sier. Olje skaper ikke verdi gjennom deling, men gjennom brenning. Det kan skje bare en gang, som kjent. Med data er det motsatt. Data skaper minst verdi gjennom eksklusiv bruk, og størst verdi gjennom deling med flest mulig. Tanken på å regulere data slik vi regulerte oljen fra 70-tallet er fåfengt.

Haraldsen har imidlertid et veldig godt poeng når han skriver at offentlige data ikke dukker opp av seg selv, men produseres og tilgjengeliggjøres med en kostnad. Min frykt, som jeg gav uttrykk for i debatten i Arendal, er at denne kostnaden leder til mindre deling og derfor mindre verdiskapning.

De siste årene har det kommet flere strategier, ekspertrapporter og undersøkelser som viser at vi deler for lite data, og at delingen skjer for vilkårlig. Derfor er det bra at det nå er satt ned et utvalg som skal vurdere en helhetlig regulering av viderebruk av offentlig informasjon. Det er bra at regjeringen jobber å  innføre EUs åpne data-direktivet i norsk rett.

Skal vi få fart på datadelingen, må vi slutte å bekymre oss for at verdier kan skapes utenfor Norge, og heller jobbe for en innovasjonspolitikk som sikrer at norske selskaper klarer å kommersialisere data. Vi må etterlyse nok ressurser til deling, og vi må kreve tydeligere politisk ledelse for å få fart på delingen. 

Tiltak, ikke floskler

Abelia er gjerne med på diskusjoner om data og digitalisering i offentlig sektor. Haraldsen nevner mange; digitale fellesløsninger, kartdata, personvern, betalingsmodeller og åpne data-direktivet, offentlige anbudsregler eller EUs nylig foreslåtte Data Act. Vi etterlyser en klarere politikk for innovasjon og verdiskapning på disse områdene, og at Norge deltar i EUs regelutvikling.

Det vi må unngå er floskler om data som den nye oljen og etterlysning av strategier for å håndtere IT-gigantenes størrelse og makt.