Hvordan skal regjeringens kutt føre til mer kritisk kompetanse?

– Resultatet av regjeringens uforutsigbarhet kan bli at hele den grønne og digitale omstillingen må settes ut på anbud. Det blir ikke langsiktig vekst og velstand av sånt, skriver leder for teknologipolitikk i Abelia, Jo Eikeland Roald og Carina Hundhammer, leder for høyere utdanning- og forskningspolitikk.

Politikk handler om å forme samfunnet etter de idealene man tror på. Det krever at man makter å løse utfordringer på kort sikt og samtidig beholde det langsiktige perspektivet. Ola Borten Moe bør bli tydeligere og mer forutsigbar.

På kort sikt må budsjett salderes og balanseres. Det er selvfølgelig krevende i tider som disse, og ingen misunner politikere som må si nei. Men det gjør det desto viktigere at våre folkevalgte klarer å tegne opp et fremtidsbilde av hvordan prioriteringene vi gjør nå skal legge grunnlaget for et trygt, rikt og bærekraftig samfunn i årene fremover.

Dagsnytt 18 tirsdag var en oppvisning i det motsatte. Statsråd Borten Moe var invitert for å forsvare kutt i studieplasser. Regjeringen har også foreslått å avvikle norsk romindustri – et forslag som nå trekkes, lar IKT-forskningen gå på sparebluss og innfører ekstraavgift på kompetansearbeidsplasser. Det er ikke lett å se hvordan disse tiltakene i sum skal gjøre Norge mer selvforsynt med kritisk kompetanse eller få flere nordmenn til å ta avansert teknologiutdannelse.

Borten Moe forsvarte nedbyggingen av de 4000 «koronastudieplassene» med at de alltid var ment å være midlertidige. Statsråden anførte også at universiteter og høyskoler ikke skulle kutte i teknologistudiene, kun i de studieplassene der behovet er mindre. Dette står i stor kontrast til Senterpartiets detaljregulering av studietilbud på Nesna før valget, som ble tvunget til å gjenopprette studieplasser som ikke maktet å tiltrekke seg kvalifiserte søkere.

De midlertidige korona-studieplassene innebar en styrkning av avgjørende kompetanseområder på utdanningsinstitusjoner over hele landet. Institusjonene har bygget opp miljø og lærekrefter på rekordtid. Vi er helt enige med statsråden i at studieplasser innen teknologi må skjermes og at kutt må skje i andre fagdisipliner. Om dette er et taktskifte fra statsråden for å gi lærestedene autonomi til å styre studiedimensjonering etter arbeidslivets behov, er det svært positivt.

Før samordnet opptak i år oppfordret oljemannen Borten Moe unge til å velge petroleumsfag. Nå vil han ha flere teknologer, og understreket de nye teknisk-naturvitenskapelige studieplasser i budsjettet. Mener han virkelig at et titalls plasser på medisin i Nord-Norge eller et lite initiativ på kjernefysikk på Ås skal få oss ut av et kompetanseunderskudd innen teknologi som snart teller 40.000 årsverk? Selv om budskapet fremføres med selvrettferdighet og cowboyhatt, kan ikke statsråden komme fra at han er utydelig. Resultatet av regjeringens uforutsigbarhet kan bli at hele den grønne og den digitale omstillingen må outsources. Det blir ikke langsiktig vekst og velstand av sånt.

Borten Moe viste også til et brennhett arbeidsmarked som argument for å redusere antall studieplasser. Men kan statsråden mene at fremtiden nå i november 2022 ser lys og lett ut, eller at en resesjon er utelukket? Er det ikke akkurat nå vi skal sikre at vi bygger kompetansemiljøer, satser på forskning og ny kunnskap i hele kompetanseøkosystemet, og legger grunnlaget for at vi har et mindre dramatisk kompetansegap når vi kommer oss ut av krisene om et par år?

Velutdannede kandidater med norsk pass og teknisk-naturvitenskapelig master- eller doktorgrad kan ikke produseres fra ett statsbudsjett til det neste. Vi må investere oss ut av krisen, og det må vi gjøre nå.