Inkludering som konkurransekraft

Nyhet

Publisert

Digitalisering og IKT gjennomsyrer hverdagen, men mange IKT-løsninger er ikke universelt utformet. Det skriver leder for teknologipolitikk i Abelia, Jo Eikeland Roald om i Klassekampen.

I juni og juli smykker bedrifter seg med regnbueflagg både fysisk og digitalt. Men hvor inkluderende er vår digitale hverdag?

Innlegget har stått på trykk i Klassekampen.

Med regnbueflagg feires retten til å elske hvem man vil. Som samfunn er vi stolte av at tillit og toleranse gir oss flere og bedre løsninger. Det er ikke bare en selvfølge: For å lykkes med de store oppgavene som ligger foran oss, er det helt nødvendig.

Mens inkludering er et allment mål i skolen og på arbeidsplassen, er det fortsatt grupper som faller utenfor på den digitale arenaen. Digitalisering og IKT gjennomsyrer hverdagen, men mange IKT-løsninger er ikke universelt utformet. Digitalt utenforskap handler om tilgang, ferdigheter og kildekritikk, men også om design av programvare og operativsystem. Noen av disse områdene kan håndteres av det norske markedet eller av norsk politikk, mens andre må løses over landegrensene. Det er i vår felles interesse at alle kan delta i det digitale samfunnet. Nylig tok Blindeforbundet opp at ikke alle leverandører av programvare tilbyr universelt utformede produkter. Når oppdateringer gjør at brukertilpasninger faller ut, da kommer digitale verktøy til kort. Mange av de store produsentene har begynt å ta hensyn til dette, men er det et stykke igjen før all programvare er universelt tilpasset.

Digital deltakelse handler også om tilgang til raskt internett. Raskt bredbånd er nødvendig for å sikre innbyggere og virksomheter like muligheter uansett hvor i landet de bor. Fremdeles står 14 prosent av husstandene og 22 prosent av virksomhetene uten høyhastighetsinternett. En forsering av bredbåndsutbyggingen i Norge vil gi milliarder i samfunnsøkonomisk gevinst.

Tilgang er ikke nok: Brukerne må ha ferdigheter til å anvende digital teknologi. Ifølge KS er 600.000 nordmenn over 16 år ikke-digitale. Norske kommuner, organisasjoner og bedrifter arbeider for å redusere det digitale utenforskapet. På toppen av dette kommer et økende kompetansegap i næringslivet. Økt satsning på studieplasser, etter- og videreutdanning og enklere prosesser for å hente inn utenlandsk kompetanse, er viktige tiltak for å demme opp for de 40.000 IKT-ekspertene Norge vil mangle i 2024.

Digital inkludering forutsetter at vi bygger digital motstandskraft. På nett kan vi oppleve intoleranse, polarisering og løgner. Der går samtalen raskere og ideer spres globalt. Noe kan vi regulere, men nettet skal også være en arena for fri meningsbrytning. Derfor har vi som samfunn et ansvar for å bygge motstandskraft og kildekritikk inn i skolen. Skolens nye læreplaner er et godt utgangspunkt for dette.

Blant Abelias medlemmer har vi både IKT-virksomheter og ideelle organisasjoner. De kan ha ulike syn på hvordan disse problemene kan løses. Derfor vil vi invitere både brukerorganisasjoner og utviklere til dialog om veien videre. Digital inkludering krever bidrag fra utbyggere, lovgivere, utviklere og brukere. Toleransen og inkluderingen som er så fundamental i samfunnet vårt, må bestå også i det digitale feltet.