Digital teknologi – en forutsetning for all eksport

Publisert

Jo Eikeland Roald, leder for teknologipolitikk i Abelia.

Regjeringen har satt mål om å øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030. Samtidig må Norge og resten av verden oppfylle klimakutt på over 50 prosent. Regnestykket går ikke opp uten digital tjenesteeksport.

– For å nå målene i Parisavtalen må alle land kutte sine klimagassutslipp og redusere forbruk. Samtidig er vi avhengige av fortsatt vekst for å kunne opprettholde velferdsnivået vårt. Frakobling mellom økonomisk vekst og utslippsøkninger er noe vi må lykkes med. Da må Norges bidrag til verdenssamfunnet ha lavest mulig utslipp og høyest mulig effekt på klimamålene. Den eneste sektoren som er i nærheten av å svare opp disse kravene, er næringslivet som driver med digital teknologi og tjenesteyting, sier Jo Eikeland Roald, leder for teknologipolitikk i Abelia. 

Abelia har derfor, sammen med innovasjonsklyngen Cluster for Applied AI i Halden utarbeidet et innspill til Nasjonalt eksportråd om å vurdere nettopp digital teknologi og tjenesteyting som en strategisk eksportsatsning under initiativet Hele Norge eksporterer. 

Bjerkman peker på kompetansegapet innen IKT, viktigheten av et velfungerende innovasjonsøkosystem med nærhet til forskningsmiljøer, og på statens rolle i å legge til rette for fremvekst av nye markeder og drive etterspørsel etter radikale og nye løsninger som snur opp-ned på ressursbruken. Her er det behov for et samlet løft! 

Sektorovergripende og kritisk for både industri og samfunn 

Han får støtte fra klyngeleder ved Cluster for Applied AI, Marianne Jansson Bjerkman: 

– Digital teknologi er sektorovergripende og inngår nå i nær sagt alle industrielle prosesser, all energiproduksjon, og blir stadig viktigere for systemene og strukturene som leverer maten vi spiser, helsehjelpen vi får og hvordan vi organiserer hverdagen vår. Data er byggeklosser i ethvert moderne samfunn, og det er gjennom digitale løsninger vi kan sørge for å redusere utslipp ved å optimalisere ressursbruken vår. Som innovasjonsselskap fokusert muliggjørende teknologi ser vi tydelig hvordan mange av virksomhetene vi kommer i befatning med jobber på samme måte, og sliter med de samme begrensningene. Likevel opplever vi ofte at man glemmer at IKT er en egen næring med sine unike behov og et helt eget potensial for å skape nye arbeidsplasser i Norge. 

Fremtiden må være både bærekraftig og digital 

– To av eksemplene vi har brukt i innspillet til eksportrådet er selskaper som har vokst ut av inkubatoren vår her i Halden. Völur driver med optimalisering i kjøttbransjen, mens eSmart Systems bistår energisektoren i å planlegge og forutsi for eksempel vedlikeholdsbehov. Data og kunstig intelligens gjør det mulig – skal vi bygge industri og løsninger basert på dette, må vi ha kunnskapen og forskningen i nærheten, og helst i Norge, sier Bjerkman. 

Abelia og Cluster for Applied AI har fått med seg flere kompetansetunge virksomheter på å støtte innspillet. Foruten NHO og Nelfo, NHOs forening for elektronikk- og automatiseringsbedrifter, er innspillet signert av Digital Norway og Telenor-konsernet.

En eksportsatsning som gir økonomisk mening fra dag én 

– Teknologinæringslivet er i dag den nest mest verdiskapende per hode, omsetter for 330 milliarder kroner og sysselsetter 110 000 mennesker her i landet. Sveriges eksportandel knyttet til IKT-sektoren er 21% av all tjenesteeksport, mens for Norge er tallet rundt 7 prosent. Det betyr at vi går glipp av eksportmuligheter innenfor den mest bærekraftige, mest verdiskapende og mest produktivitetsdrivende sektoren av alle. Dette er næringer som vokser og er lønnsomme i dag, sier Roald. 

Lav presisjon og stiavhengighet i eksportregistrene 

En annen som har levert innspill til eksportrådet og som vektlegger tjenesteeksport, er Tor Wallin Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole, på vegne av forskningssenteret DIG og mange av de store partnerne. 

– Å satse på digital tjenesteyting er en åpenbar løsning. Det er her vekstmulighetene og produktivitetsgevinsten ligger. Men vi har ikke gode nok verktøy for å måle tjenesteeksport. Innen IKT-sektoren er det bare to NACE-koder (bransjekoder brukt i regnskap og registre), mens vi har hele åtte forskjellige varekoder for gruvedrift. Det betyr at innen IKT sorterer Telenor og et enkeltpersonforetak som driver med IT-rådgivning innen samme kodekrets. Det gir dårlig oppløsning i tallene og et svakt grunnlag for lovgiverne å ta beslutninger. Dette er blant tingene vi må adressere når alle skal eksportere mye mer, sier Wallin Andreassen. 

Ingen "Rumba med Gunn" for Vestre 

Fristen for innsending av innspill til sekretariatet for Nasjonalt eksportråd var 1. desember. Samme dag lanserte næringsministeren en strategisk satsning på havvind som eksportindustri. I ukene som kommer vil eksportrådet evaluere og gjennomgå forslagene, og gi anbefalinger om hvilke andre sektorer som fortjener en plass på ministerens eksportkart. 

 

– Vi har hatt tradisjon i Norge for at det kun har vært ting som er "tunge og kan kastes langt" som teller som ordentlig eksportindustri. Det er en forestilling vi må bort fra, både for planetens del og for økonomiens del. Økt vareeksport er flott, så lenge den er grønnere og mer bærekraftig enn alle andre alternativer. Men det er tung satsning på kunnskap, teknologi og tjenester som vil sikre fremtiden vår. Vår forventning til eksportrådet og regjeringen er at de tar den store kompetanseintensive delen av næringslivet på langt større alvor, særlig i valg av eksportsatsninger, avslutter Roald.