Jo Eikeland Roald, leder for teknologipolitikk i Abelia og Carina Hundhammer, leder for høyere utdanning- og forskningspolitikk i Abelia.
Alle må digitalisere, men Norge har for få hoder til å gjøre jobben. Både næringslivet og det offentlige skriker etter IKT-kompetanse. I sitt budsjettforslag går regjeringen til frontalangrep på både kunnskapsarbeidere og arbeidsgiverne deres.
Innen 2030 vil vi mangle 40 000 IKT-hoder her i landet. Vi trenger 1 700 nye studieplasser årlig for å dekke behovet. Tusener av oss må videreutdanne oss eller lære koding i voksen alder. Samtidig settes mer og mer av kritisk IKT-utvikling ut av landet på grunn av kapasitetsmangel. Det må forskes og utvikles langt, langt mer innen IKT og digitalisering i Norge, særlig innen de nye grønne industrinisjene der vi skal hevde oss internasjonalt.
Kompetanse i stort er det største hinderet for norsk omstillingsevne, som har vært jevnt nedadgående siden 2016. Desto mer skuffende – og overraskende – at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett går til frontalangrep på alle former for nettopp høykompetent arbeidsliv og kunnskapsnæringer.
For i regjeringens forslag til statsbudsjett er det ingen satsning på IKT-studieplasser, snarere trolig en reduksjon. Store kutt i næringsrettet og digital forskning. Ingen nasjonal medfinansiering for EU-forskningsprogrammet DIGITAL, slik at kontingenten Norge allerede har betalt ikke omsettes til implementering i norske bedrifter. Budsjettforslaget viser ostehøvelkutt i Digitaliseringsdirektoratet og innen datadeling, fellesløsninger og samordning.
På toppen av det hele gjør regjeringen det enda dyrere å ansette arbeidstakere med høyere utdanning ved å målrettet øke arbeidsgiveravgiften for disse gruppene. Det treffer særlig kunnskapsintensive arbeidsplasser innen alt fra oppstartsselskaper til forskning, til etablert næringsliv og offentlig sektor selv. Regjeringen vil ha kvalitet i utdanningen. Den ønsker at flere nordmenn tar høyere utdanning, og den vil ha økt eksport av kunnskap og tjenester. Da er det et paradoks at den samme regjeringen gjør det vanskeligere for det fremtidige arbeidslivet å ansette.
Norge må ha ny kunnskap for å bygge det fremtidige grønne og digitale arbeidslivet og for å opprettholde velferdssamfunnet. Regjeringens budsjettforslag vil ikke bidra til løsninger på kompetansegapet arbeidslivet står ovenfor. Budsjettforslaget vil derimot virke negativt på inkludering, og det er med på å gjøre Norge mindre attraktivt for bedrifter som trenger å ansette kunnskapsmedarbeidere med høy IKT-kompetanse.
Det ser ut til at denne regjeringen ikke forstår at omstilling krever innsats og at det grønne og digitale skiftet er to sider av samme sak. Vi er bekymret for at til tross for positive signaler og fromme ønsker, legges det frem et forslag som hemmer og ikke fremmer norsk konkurransekraft. Kampen om fremtidens kompetanse og innovasjonene som skal sikre velferden de neste 50 årene, er tøff nok som den er. Vi trenger ikke at regjeringen selv går til angrep på kunnskap og kompetanse.