Kjartan Almenning, leder for ideell- og velferdspolitikk i Abelia.
– Dette er ikke et krisebudsjett, selv om regjeringen gjorde sitt beste for å skape forventninger om det. Det er heller ingen krise for ideelle og frivillige organisasjoner, sier Kjartan Almenning, leder for ideell- og velferdspolitikk i Abelia.
– Det er bra at regjeringen holder ambisjonsnivået for momskompensasjon oppe, og satser på fullfinansiering i 2023. Samtidig opprettholder de kuttet i skattefradrag for gaver, som kan føre til reduserte gaveinntekter på over 200 millioner kroner. Slik fortsetter regjeringen å gi med den ene hånden og ta med den andre, mener Almenning.
Fullfinansiering av momskompensasjon – ikke regelstyring ennå
Regjeringen foreslår en økning av momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner med 125 mill. kroner til 2 025 mrd. kroner, og mener det vil gjøre at ordningen fullfinansieres. I 2022 ble det satt av 1,9 mrd til fullfinansiering, men organisasjonene har søkt om kompensasjon for over 2 mrd kroner.
– Vi forutsetter at bevilgningen til momskompensasjon faktisk gir full finansiering, slik målet er, sier Almenning. - Vi legger altså til grunn at kulturminister Anette Trettebergstuen kommer tilbake til Stortinget med friske midler i budsjettsalderingen ved slutten av året, både i 2022 og hvis det blir nødvendig i 2023, slik hun også gjorde i 2021.
Abelia hadde forventet at regelstyring av ordningen, som regjeringen har annonsert i Hurdalsplattformen, ble innført med virkning fra 2023. I stedet varsler regjeringen en gjennomgang av hele ordningen, som sendes på høring i løpet av neste år. – Dette virker unødvendig langmodig. Når målet uansett er fullfinansiering vil ikke regelstyring i seg selv kreve systemomlegging – det er først og fremst snakk om forutsigbarhet for mottakerne. Om det skjer gjennom rettigheter eller budsjettsaldering betyr ikke noe for bevilgningsnivået. Så kan det være andre grunner til å gjennomgå ordningen, som vi ser fram til å gi våre innspill til, sier Almenning.
Skattefradragsordning på stedet hvil
I 2022-budsjettet ble grensen for maksimalt skattefradrag redusert fra 50 000 kroner, slik at en giver nå kun får skattefradrag for gaver inn til 25 000 kroner. Dette kuttet foreslår regjeringen å videreføre i 2023.
– Det er synd, fordi skattefradraget har fungert godt som insentiv til økte bidrag fra personer og næringsliv. I 2003 var det omtrent 280.000 givere som fikk skattefradrag på gaver for rundt 1 milliard kroner. I 2019 fikk 870.000 givere skattefradrag på gaver for over 4 milliarder kroner. Det har tatt lang tid å opparbeide en stigende trend, sier Almenning.
– Skattefradragsordningen er ikke en skatteletteordning, men en ordning som sikrer omfordeling fra næringsliv og privatpersoner med god økonomi til sosiale formål i regi av ideelle aktører. Økte inntekter fra gaver stimulerer kjerneaktivitetene til mottakerne og gir økt handlefrihet til å arbeide for organisasjonenes formål - velferd, folkehelse, beredskap, arbeid for bekjempelse av fattigdom og for å innfri klima- og bærekraftsmålene.
I 2022 ble det antatt at endringen ville gi 100 millioner kroner årlig i økte skatteinntekter. I år er anslaget redusert til 50 millioner kroner. Fortsatt betyr det potensielt over 200 millioner kroner i tapte gaveinntekter for ideelle og frivillige organisasjoner.
Redusert forutsigbarhet i tilbud til utsatte grupper
Stabilitet og forutsigbarhet i finansiering er avgjørende for de som drifter helse- og omsorgstjenester for utsatte grupper, som rusomsorg og Frelsesarmeens gatehospitaler. Denne forutsigbarheten utfordres når Helse- og omsorgsdepartementet foreslår å avvikle øremerkede tilskudd og flytte midlene til søkbare ordninger.
– En slik endring må gjøres på en måte som ivaretar forutsigbarheten for de som over lang tid har bygd opp tilbud som er viktige bidrag til velferdssamfunnet. Vi kan ikke komme i en situasjon der mottakere mister tilskudd på få måneders varsel, og på kort tid måtte si opp ansatte og be etablerte brukere og pasienter finne andre alternativer. Hvis endringen gjennomføres, bør dette gjøres som en pilotordning for flerårige tilskudd, slik Stortinget tidligere har bedt om at etableres, sier Almenning.
Stortinget har bedt om slike flerårige tilskudd både i 2015 og på nytt under behandlingen av Frivillighetsmeldingen i 2019 når man sluttet seg til regjeringens ambisjon om å "gjennomføre eit pilotprosjekt med nokre tilskotsordningar som tek i bruk fleirårige avtalar."
Sympati og antipati avgjør tilskudd
Ordninger for offentlige tilskudd til sivilsamfunnet varierer stort fra departement til departement. Landbruksdepartementets ordning for støtte til organisasjoner preges av kutt til de fleste mottakerne, men ett kutt er det særlig interessant å stoppe ved: Dyrevernorganisasjonen NOAH har fått kuttet alt sitt tilskudd. I VG begrunner landbruksminister Sandra Borch dette med at departementet har "prioritert medlemsorganisasjoner", altså organisasjoner der medlemmer betaler kontingent.
– Begrunnelsen gir ingen mening ettersom det er flere stiftelser som får tilskudd på samme budsjettpost. Stiftelser har ingen medlemmer. Dermed er det åpenbart at nullingen er politisk motivert, og det illustrerer en farlig egenskap ved støtteordningene til organisasjonslivet: Mottakerne er avhengige av å holde seg inne med makta. Det er det motsatte av hva ordningene burde motivere til, nemlig systemkritikk og fag- og demokratiutvikling, mener Almenning.
– Det er behov for å samordne regelverk og støtteordninger på tvers av departementer og formål. Tilskudd bør gis gjennom enkle og objektive kriterier der terskelen for å komme inn under ordningene ikke legges ved egne budsjettvedtak, og der støtten forvaltes med armlengdes avstand til politiske myndigheter og stemningsskifter i politikken. Og så er det naturligvis avgjørende at en slik samordning skjer i samarbeid med organisasjonene, understreker Almenning.
Andre viktige saker
Strømstøtte for frivillige organisasjoner: Ordningen utvides til å gjelde ut juni. Det varsles ingen ordninger for virksomheter som ikke omfattes av dagens ordninger, som ideelle organisasjoner som leverer lovpålagte velferdstjenester på vegne av det offentlige, eller frivillig kritisk beredskap langs sjøen.
MVA-kompensasjon for bygg, anlegg og annen fast eiendom: Abelia har bedt om at det gjennomføres en utredning av hvordan dette kan innføres for alle frivillige organisasjoner, på linje med tilsvarende ordning for idrettsanlegg. Dette er ikke fulgt opp.
Ideelle barnevernsinstitusjoner: Stortinget gav en ekstrabevilgning i 2022 for blant annet å bygge opp kapasitet og kvalitet i ideelle barnevernsinstitusjoner. Denne satsingen videreføres, og styrkes med 10 millioner kroner spesifikt for å satse på ideelle aktører.
Bransjeprogram for digitalisering – investering og kompetansebygging: Frivillige og ideelle organisasjoner har relativt liten investeringskapital til digitale løsninger og andre innovasjonsprosjekt, ettersom inntektene ofte er bundne til formål. Abelia har bedt om et permanent bransjeprogram for digitalisering for frivillige og ideelle virksomheter, som omfatter midler til investering i IKT-systemer, til innovasjon i nye digitale løsninger og tjenester, og til tiltak for kompetanseheving blant brukerne av tjenestene. Programmet bør i første omgang ha et omfang på ca. 10 millioner kroner. Dette er ikke innfridd.
Innovasjonsfond for ideell sektor: Med samme begrunnelse har Abelia bedt om at det utredes et innovasjonsfond for ideell sektor, med sikte på etablering i løpet av stortingsperioden. Et slikt fond ble omtalt i NOU 2020:13 fra Velferdstjenesteutvalget, uten at det ble tatt stilling til. Dette er ikke fulgt opp.
Felles tilskudds- og rapporteringsportal: Målet med en ny portal for statlige tilskuddsordninger må være at man skal kunne søke og rapportere ett sted, og at dataene for søknader skal kunne gjenbrukes i rapporter og til revisjon. Tilskuddsportalen varsles lansert i desember 2022, men uten øvrig funksjonalitet.