Store strømkunder kan nå lettere velge fornybar energi

Nyhet, Forskning

Publisert

Hentet fra Norsus.no

Energiteknologiselskapet Becour i Fredrikstad har utviklet en digital møteplass for store produsenter av grønn energi og bedrifter som vil fortelle omverdenen at de bruker fornybar kraft. Det gjør at kunder nå kan bla seg frem til det kraftverket de ønsker å handle med.

Energiteknologiselskapet Becour i Fredrikstad har utviklet en digital møteplass for store produsenter av grønn energi og bedrifter som vil fortelle omverdenen at de bruker fornybar kraft.

– Bedriftene inngår avtaler med spesifikke kraftverk og får dokumentert at disse sender like mye fornybar energi inn i strømnettet som bedriftene tar ut gjennom sin drift. Kraftverkene får bedre betalt, og bedriftene kan med større troverdighet hevde at de bruker fornybar energi, sier Synnøve Rubach.

Rubach er seniorforsker ved Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS) og forskningsdirektør i Becour, med eierinteresser i selskapet. Hun var også prosjektleder for det fireårige forskningsprosjektet DINGO, som var viktig for utviklingen av den digitale møteplassen.

Becour har også utviklet en algoritme – en programmeringssløyfe – som gjør at produksjon og forbruk av grønn energi kan matches i tid, time for time året rundt.

IKEAs eierselskap Ingka bruker løsningen for å vise at uttaket av strøm ved 13 varehus i Nederland, kontinuerlig matches av kraftproduksjonen ved Ingkas egne vindparker i Finland.

Algoritmens troverdighet er verifisert av DNV GL, et av verdens største selskaper innen klassifisering, risikoanalyse og godkjenning i henhold til bransjestandarder.

– Så vidt jeg vet, er vi én av bare tre aktører i verden som har utviklet, pilotert og tatt i bruk en slik algoritme, sier Becour-sjef Hans Petter Kildal, som også er eier i selskapet.

De to andre er Google og Microsoft, som er blant verdens største ikke-statlige kraftkjøpere. De trenger mye energi for å drive serverne sine og er opptatt av å dokumentere at strømmen er fornybar.

Selskapet Bergans produserer tur- og fritidsbekledning og er opptatt av at ikke vinteren skal forsvinne på grunn av menneskeskapte klimaendringer.

– De kjøper nå all kraften sin fra vannkraftverket Mykstufoss i Drammenselva, ikke langt fra der de selv holder til. Bergans har gjort denne avtalen til en del av sin merkevarehistorie og betaler ekstra for å kunne dokumentere at Mykstufoss sender like mye energi inn i strømnettet som Bergans tar ut, forteller Kildal.

Ifølge Becour-sjefen er det en internasjonal trend at bedrifter som bruker mye energi, inngår stadig mer langsiktige og komplekse kraftavtaler:

– Det blir vanligere at kraftprodusentene må forplikte seg til å bygge ut enda mer fornybar energi, sier han.

For kraftkundene er slike avtalevilkår et nytt redskap til å påvirke strømmarkedet i grønn retning. Aktiviteten på Becours plattform tyder på at muligheten blir brukt. Vannkraftverket Godfarfoss, som har gjort seg lekker med egen profil, er utsolgt langt frem i tid, selv om kraftverket enda ikke er i drift.

– Her har eierne fått en konkurransefordel fordi de forpliktet seg til å bygge ut fornybar kraft, sier Kildal.

Så langt har over 80 kraftprodusenter fra tolv land tatt i bruk den nye tjenesten.

Kundene kan legge inn preferanser i søkene sine, som prisnivå, produksjonsland og type fornybar kraft.

– Det siste er viktig for mange. Noen er for eksempel motstandere av vindkraft på land, men kjøper gjerne kraft fra vindparker til havs. For andre er det kanskje viktig at eierne av et vannkraftverk ikke også driver med atomkraft. Gjennom en digital møteplass kan kundene stimulere aktivt til utbygging av bestemte typer energi på bestemte steder, sier Rubach.

Akkurat slik alle katter er grå i mørket, løper «grønn» og «skitten» energi sammen til en «grå elv av elektroner» i strømnettet. Strømmen en bedrift bruker, vil de aller fleste steder være en kombinasjon av fossil energi, vannkraft, vindkraft, solkraft og atomkraft.

Opprinnelsesgarantier av den typen som har vært i salg i Europa siden 2001, omgår dette problemet gjennom et prinsipp som heter massebalanse.

Rubach forklarer at en opprinnelsesgaranti på én megawatt-time, er en garanti for at det er fylt på én megawatt-time fornybar energi på strømnettet i et gitt tidsrom.

Norske opprinnelsesgarantier, som håndteres av NECS, et organ under Statnett, har gyldighet i ett år.

For merkevarer som vil reklamere med at «denne jeansen er laget med fornybar energi» eller «denne emballasjen er produsert med vannkraft», er ikke en slik garanti god nok.

– Derfor har vi lagt til et lag på toppen, der vi henter informasjon direkte fra produsent og forbruker. Vi formidler de samme garantiene på én megawatt-time, men kjøperne har mulighet til å stille spesifikke krav til spesifikke produsenter. De kan også sikre seg at det er sammenfall i tid mellom produksjon og forbruk, sier Rubach.

I samarbeid med Vestlandsforskning og DNV GL utforsket Becour bruk av blokkjeder for transaksjoner av fornybar kraft.

Blokkjeder, særlig kjent gjennom kryptovalutaen Bitcoin, blir regnet som svært godt egnet for sikker registrering, sporing og synliggjøring av digitale transaksjoner.

– Vi testet teknologien, men forkastet den. Hovedårsaken er at vi ikke trenger den. Blokkjeder har sin misjon i systemer der det er mangel på tillit. Vi har bygd møteplassen vår på et system preget av høy tillit mellom aktørene. Opprinnelsesgarantiene som forvaltes av NECS ligger i bunnen, og markedet har stor tiltro til at disse er riktig generert og til at de kanselleres etter bruk, sier Rubach.

Ifølge Kildal er blokkjeder dessuten uegnet til bruk ved kjøp og salg av akkurat strøm. Teknologien kan verifisere selve transaksjonen, men ikke brukes til måling av strøm verken hos selger eller kjøper.

– Dessuten må vi konkludere med at teknologien bak blokkjeder er både irrasjonell og veldig lite egnet i et bærekraftperspektiv, fordi den bruker alt for mye energi, sier han.

Denne saken er tidligere utgitt på forskning.no