Når staten tar seg til rette

Staten har mange roller som påvirker marked og næringsliv. Staten regulerer, opptrer som innkjøper og er også selv markedsaktør. Gjennom rollen som regulator og lovgiver kan staten fremme eller dempe innovasjon.

I rollen som innkjøper kan staten bidra til næringsutvikling.

Det kan også finnes gode grunner til at staten skal løse oppgaver selv. Statlig egenproduksjon som er i direkte konkurranse med markedet vokser imidlertid i et omfang som gir oss grunn til å peke på konsekvensene.

Når staten opptrer som en markedsaktør i direkte konkurranse med private tilbydere svekkes ikke bare konkurransen. Vi går også glipp av muligheten for å bygge opp sterke kompetansemiljøer som kan tilby sine tjenester til andre, både nasjonalt og internasjonalt. Slik svekkes nasjonens innovasjonskraft og konkurranseevne.

• Hvorfor skal statlige eide sykehus med kapasitetsutfordringer og pasientkøer konkurrere med private klinikker om å levere bedriftshelsetjeneste?
• Hvorfor skal Helsedirektoratet bygge opp en stor avdeling med IT-utviklere som skal lage løsninger som allerede eksisterer i markedet?
• Hvorfor skal landbruksforskningen drives av en statlig institusjon istedenfor å gi plass til mindre, uavhengige forskningsinstitusjoner?
• Dette er bare noen få av flere hundre eksempler som Abeliahar samlet inn fra sine medlemmer. I flere tilfeller vurderer bedriftene å trekke seg helt ut av markedet fordi staten forstyrrer konkurransen.

En slik utvikling kan gi tilnærmet kunstige og innovasjonsfattige monopoler hvor utdaterte produkter og tjenester dominerer.

Offentlig sektor vokser. Under Regjeringen Solberg ansettes det hver dag 11 nye medarbeidere i det offentlige byråkratiet.

I noen tilfeller er denne veksten velbegrunnet, i andre tilfeller skjer veksten på bekostning av nasjonens innovasjons- og konkurransekraft. Demografiske og klimatiske utfordringer vil øke dramatisk de neste årene, og vi trenger å redusere presset på de offentlige budsjettene.

Etter innspill fra Abelia og andre har Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) satt ned en arbeidsgruppe som skal se nærmere på prinsippet om konkurranse på like vilkår når staten opptrer i ulike markeder. Det er en god start. Det vi trenger mest av alt er en bred debatt om hva staten egentlig skal gjøre selv, og hva som skal overlates til markedet.

Staten tar seg neppe til rette i ulike markeder av vond vilje. Sannsynligvis ser ikke staten selv hvordan den forstyrrer med sin aktivitet, og et første skritt må være en erkjennelse av konsekvensene dette har for innovasjonskraften og konkurranseevnen i næringslivet.

Det er en betydelig utfordring at det ikke finnes noen som kan håndheve spillereglene når staten opererer som både kunde, tilsyn og aktør i markedet på samme tid.

I Danmark har Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen gjort en analyse på det offentliges aktiviteter i velfungerende markeder som de ikke er lovmessig forpliktet til å levere. Vi mener Konkurransetilsynet i Norge bør få et lignende mandat til å se på statens aktiviteter og roller i ulike markeder.

(Innlegget er først publisert i Dagens Næringsliv).