Nå trenger vi retning og fart for grønn omstilling

Publisert

Mari Sundli Tveit. (Foto: Norges forskningsråd).

— Norge er i ferd med å tape terreng på et område som avgjør fremtidig konkurransekraft og verdiskaping, mener Abelia, NHO, LO og Forskningsrådet.

Mari Sundli Tveit, adm.dir i Forskningsrådet

Julie Lødrup, førstesekretær i LO

Ole Erik ALmlid, adm.dir i NHO

Øystein Eriksen Søreide, adm.dir i Abelia

Innlegget har tidligere stått på trykk i Khrono

Norge står overfor fundamentale og enorme bærekraftsutfordringer. De seneste tallene fra OECD viser at FoU-budsjettene i OECD-landene har hatt en realvekst på 5,1 prosent i 2020. Det er en markant vekst fra året før. For at vi skal lykkes i Norge trenger vi et bredt, kunnskapsbasert omstillingsforlik med tilsvarende satsing for å få nødvendig retning og kraft.

Behovet er åpenbart, og vi forventer at de politiske partiene blir enige om forpliktende mål for omstilling, basert på satsninger på forskning, utvikling og innovasjon. Vi har sterke fortrinn å bygge videre på, men om vi skal ha mulighet til å lykkes, trenger vi satsning slik vi ser hos våre konkurrenter og samarbeidspartnere. Dette må forankres i bred enighet.

De politiske partiene må søke sammen om ambisjoner og retning, og departementene må tenke helhetlig og sikre en langsiktig satsing på forskning og innovasjon for å muliggjøre omstillingen. Første steget må tas i ny regjeringsplattform.

Norge trenger et taktskifte i investeringene til forskning og innovasjon både på kort og lang sikt. Bærekraftsmålene skal nås innen 2030. Vi har fryktelig dårlig tid, og grunnplanken for å lykkes er økte investeringer i forskning og innovasjon. Vi må våge å satse der vi har fortrinn, som fornybar energi - og industriplattformer, hav, maritim, data og en norsk IKT og digital kunnskapsbase for økt eksport. Samtidig som vi må ha rom for det uventede og satse på grunnleggende og grensesprengende forskning.

Vi må legge til rette for store satsinger i samarbeid mellom næringsliv, forskningsinstitutter og akademia og vi må forsterke samarbeidet med andre land.

Derfor ber vi om tre ting:

  1. Vi trenger et bredt tverrpolitisk omstillingsforlik der vi satser tungt på å skape forskningsmiljøer i verdensklasse som samspiller tett med næringsliv og offentlig sektor. Første steget må tas i ny regjeringsplattform.

  2. Regjeringen bør raskest mulig stake ut strategiske satsinger, basert på verdikjeder som har særlig styrke eller konkurransefortrinn, slik NHO har identifisert i Veikart for fremtidens næringsliv og slik Forskningsrådet har foreslått gjennom den store satsingen «Norge etter oljen».

  3. Regjeringen bør sette av mer midler til forskning og innovasjon som gir grønn konkurransekraft i statsbudsjettet som legges frem i høst. Her har LO og NHO allerede gitt et innspill i en felles industri- og energipolitisk plattform.

Bakgrunnen for dette innlegget er at Norge ikke har en forpliktende omstillingsplan og heller ikke prioriterer forsknings- og innovasjonssatsninger høyt nok. Dette er motsatt utvikling til mange land rundt oss. Særlig øker tempoet i det globale kappløpet om utvikling av nye teknologier og løsninger knyttet til bærekraft og digital transformasjon. Norge trenger tilsvarende rammer og satsing på en forsknings- og innovasjonsbasert grønn giv om vi skal lykkes.

Kina er nå på over to prosent av BNP til forskning og utvikling, og satser tungt på innovasjon. USAs senat vedtok før sommeren en ny forsknings- og teknologipakke. EU-landene satser tungt på forskning og innovasjon (FoI) for det grønne skiftet. Investeringer i FoI på blant annet digitalisering og på klima har blitt en del av geopolitikken, noe som bidrar til høy omstillingsdynamikk og endringer i markedets karakter.

I Norge er derimot verken strategiske FoI-bevilgninger eller den globale konkurransen om utvikling av nøkkelteknologier noe som tar mye plass i den politiske debatten. Det ble gitt noen påplussinger til FoI i forbindelse med korona-krisepakkene, men utover det skjer det for lite.

Regjeringen foreslo i sitt opprinnelige forslag til statsbudsjett å investere 1,1 prosent av BNP på forskning. Det er mer eller mindre på stedet hvil og et stykke unna NHOs Veikart-ambisjon om å løfte innsatsen til 1,3 prosent av BNP. Norge er i ferd med å tape terreng på et område som avgjør fremtidig konkurransekraft og verdiskaping.

Norske bedrifter ønsker å investere mer i forskning og innovasjon, men mange trenger hjelp til å klare dette løftet. Derfor er det helt avgjørende at vi tar de riktige grepene nå, slik at vi øker takten og kraften i den helt nødvendige grønne omstillingen. Slik kan vi muliggjøre velferd i et bærekraftig fremtids-Norge.