For ideelle og frivillige organisasjoner inneholder forslaget til statsbudsjett for 2022 få store nyheter, og er tomt for nye tiltak for å styrke digitaliserings- og innovasjonstakten til ideell sektor. Satsingene videreføres på om lag samme nivå, med unntak av at bevilgningen til momskompensasjon foreslås redusert.
- Det er skuffende at regjeringen foreslår å kutte i momskompensasjonsordningen, og det vil gjøre det vanskeligere for organisasjonene å øke aktivitetsnivået etter covid-19, sier Kjartan Almenning, leder for ideell- og velferdspolitikk i Abelia.
- Momskompensasjonsordningen er en enkel og ubyråkratisk ordning, som sikrer organisasjonslivet stor grad av frihet og støtter opp om organisasjonenes egne formål og aktiviteter. Etter pandemien er slike inntekter ekstra viktige for å sørge for at sivilsamfunnet kan bygge opp igjen aktivitetene for barn og unge, for sårbare grupper i velferdssamfunnet, for beredskap og bærekraft, sier Almenning.
Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til momskompensasjon fra om lag 1,8 mrd. kroner til 1,75 mrd. kroner. Dette begrunnes med et antatt lavere aktivitetsnivå i grunnlagsåret 2021 som følge av covid-19.
- Abelia har bedt om at momskompensasjonsordningen fullfinansieres og regelstyres, slik at kompensasjonen kan skje løpende og uten forsinkelser. En regelstyrt ordning vil gjøre at bevilgningene justeres i tråd med aktivitetsnivå, men det må skje etter at ordningen er fullfinansiert, mener Almenning. - I regjeringsforhandlingene på Hurdalssjøen ble det varslet at en ny regjering vil prioritere fullfinansiering. I stedet for å kutte, burde den avtroppende regjeringen brukt anledningen til å øke ambisjonene i tråd med dette målet, sier han.
Blant Abelias innspill til statsbudsjettet, har vært en økning av skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner, og særlig for gaver fra næringslivet. En slik økning ville gitt organisasjonene mulighet for økte inntekter fra næringslivet. I tillegg har Abelia spilt inn behovet for et innovasjonsfond for offentlig sektor, og et bransjeprogram for digitalisering. Dette burde omfatte midler til investering i IKT-systemer, til innovasjon i nye digitale løsninger og tjenester, og til tiltak for kompetanseheving blant brukerne av tjenestene. Ingen av disse innspillene er fulgt opp i forslaget til statsbudsjett for 2022.
- Ideelle og frivillige organisasjoner har mindre investeringsevne i digitale løsninger og innovasjonsprosjekter enn resten av næringslivet, ettersom innsamlede og offentlige midler ofte har sterke føringer på bruk. Regjeringen hadde en mulighet til å bruke sitt siste budsjett til å styrke organisasjonslivets evne til å delta i omstillingen og styrke sin innsats for folkehelse, velferd og beredskap. Vi må konstatere at denne muligheten ikke ble brukt, sier Almenning.
Samtidig gir han regjeringen ros for å ha satt i gang et forenklingsarbeid der digitalisering er en vesentlig del av strategien, og for at dette arbeidet videreføres med styrke.