Statsbudsjettet 2022: Vinglete innovasjonspolitikk

Publisert

Statsråd Nybø forlater regjeringen med en høyst uklar innovasjonspolitikk. Virkemiddelgjennomgangen synes å ha havarert. Forslaget til statsbudsjettet bringer oss derimot ett steg nærmere den bebudede opsjonsskatteordningen.

Regjeringen varslet allerede tidligere år etterlengtede endringer i beskatningen av aksjeopsjoner for ansatte i oppstarts- og vekstbedrifter. Nå legges det endelige forslaget fra regjeringen for Stortinget. Forslaget innebærer blant annet utsatt beskatning først når opsjonene innløses, og beskattes derfor som aksjekapital.

- Vi er nå ett steg nærmere den nødvendige oppgraderingen av opsjonsskatteordningen. Regjeringen har i all hovedsak lyttet til Abelia og NVCAs innspill til ny ordning. Vi forventer at det nye Stortinget ser viktigheten av et godt opsjonsskatteregime for norske oppstarts- og vekstbedrifter, sier Sondre Jahr Nygaard, konstituert leder for innovasjon og næringsutvikling.

Regjeringen varsler også at de vil overføre SIVAs programvirksomhet til Innovasjon Norge og avhende eierskapet til innovasjonsselskapene. Dette vil innebære store omlegginger for virksomhetene som i dag har hatt god bruk for SIVAs tjenester. Når regjeringen også foreslår et mystisk kutt i klyngeprogrammet setter det et punktum for en virkemiddelgjennomgang som har vært preget av kaos.

- Dette markerer et trist punktum for Solberg-regjeringens i utgangspunktet store ambisjoner om en virkemiddelgjennomgang som skulle bidra til mer innovasjon og mer fornøyde brukere av virkemiddelapparatet. Paradoksalt nok bruker de nå tiden på å legge ned virkemidler som oppfattes som svært brukervennlig, uten en helhetlig politikk for øvrige virkemidler, sier Nygaard.

Et lyspunkt i budsjettfremleggelsen er at regjeringen foreslår å bevilge midler til EU-programmet InvestEU. Dette er et virkemiddel som kan bidra til at norske virksomheter får økt tilgang på lån, egenkapital og garantier.

- Det er bra at regjeringen nå posisjonerer seg inn mot deltakelse i InvestEU. Dette vil gi en god mulighet for norske gründer og vekstbedrifter å få tilgang på kapital for å utvikle teknologi og løsninger som bidrar til å løse viktige samfunnsutfordringer, sier Nygaard. 

Andre saker å merke seg fra budsjettet:

  • Økt bevilgning på 200 millioner (til sammen 900 millioner) til NySnø klimainvesteringer. Et viktig virkemiddel for å sikre økt tilgang på risikokapital
  • Det bevilges 142 millioner kroner til Investinor, en viktig kilde til statlig risikokapital. Dette er en realnedgang i bevilgningene.
  • Det bevilges midler til å etablere en oppskytingsbase for småsatelitter på Andøya. Dette er et viktig virkemiddel for å sikre fremtidsrettet næringsutvikling.
  • Økt bevilgning til start.off.-programmet som skal tilrettelegge for startupvennlige anskaffelser i offentlig sektor.