Tarje Bjørgum, Foto: Heidi Widerøe.
Norge kan lede an inn i den sirkulære økonomien. Men kortsiktige klimamål står i veien.
Dagsavisens lederartikkel 29. januar kritiserer klimaminister Vidar Helgesen som i en rapport til FN bekrefter at Norge trolig ikke vil klare å kutte klimautslipp de neste to årene. Uttalelsene fra statsråden har også fått miljøorganisasjoner og opposisjonen til å rase. De viser til Stortingets vedtak om at norske klimautslipp i 2020 skal ligge 30 prosent lavere enn 1990-nivå.
Klimaet er utvilsomt vår generasjons største utfordring, men dessverre bidrar ensidig fokus på klimakutt til at Norge risikerer å komme dårligere ut på lang sikt. Det blir som å pisse i buksa for å holde varmen.
Investorene flytter nå penger inn i fornybar energi. Forskning og innovasjon blir stadig grønnere. Klimaet er også i ferd med å bli rettsliggjort. Både Nederland og Belgia er stevnet til retten for utilstrekkelig klimapolitikk. Lignende saker foregår også i USA og Pakistan.
Klimautfordringen handler imidlertid ikke om kutt alene. Den politiske utfordringen er å omstille Norge inn mot grønne globale vekstmuligheter. Over hele verden omfavnes en ny type klimatenkning der forbrukersamfunnet skyves til side til fordel for mer ressurseffektive forretningsmodeller.
Delingsøkonomien er bare den første av en serie bærekraftige innovasjoner som vil innta markedene det neste tiåret. Med ny teknologi organiseres behov og ressurser annerledes. Bioøkonomi legger til rette for utvikling og gjenbruk av fornybare materialer. Havressursene kan gi bærekraftig matproduksjon til ni milliarder mennesker.
Samlet omtales disse initiativene som den sirkulære økonomien. Tenketanken Club of Rome har anslått at det kan skape utslippskutt i størrelsesorden 70 prosent innen 2030. EU kan spare 600 milliarder euro og skape over en halv million arbeidsplasser i samme tidsperiode. Bare i Sverige forventer man at sirkulærøkonomien vil gi en besparelse på ti milliarder svenske kroner årlig, samtidig som 100.000 flere kommer i arbeid.
Det er helt riktig, slik Dagsavisen påpeker, at det trengs sterkere lut enn kun oppfølgingen av Grønn skattekommisjon. Det samme kan sies om et ensidig fokus på klimagassutslipp de neste to årene. Klimautfordringen er ekstraordinær og krever derfor ekstraordinære tiltak.
Norge har en utmerket mulighet til å lede an i utviklingen av bærekraftige innovasjoner innen en sirkulær økonomi. Det krever at norske politikere og miljøorganisasjoner slipper gamle kjepphester og blir med på å skape nye spilleregler slik at Norge kan stå i sentrum – og påvirke – hvordan fremtidens grønne samfunn vil se ut.
Denne kronikken stod på trykk i Dagsavisen 2. februar
Er sosiale medier fortsatt sosiale? Det er Eigil Arff Tarjem usikker på. Han opplever mer aggressive algoritmer, og ønsker å være en motvekt til dette med appen "Hudd". Siden lansering i fjor har de skaffet seg over 165 000 brukere og flere kommuner er med på laget. Kan de greie det helt store?
Har vi fått mer motiverte elever etter fem år med en fagfornyet skole med vekt på kritisk tenkning, utforsking og dybdelæring? Oppleves skolen som meningsfull? I tilfelle hos hvilke elever? Hva gjør lokale skolemyndigheter for å skape mening og mestring?
NHO styrker satsingen på helse- og velferdstjenester, og etablerer nå et bredt sammensatt ekspertutvalg. Utvalget skal gi råd og innspill til NHO og Abelia, og bidra aktivt i utviklingen av fremtidens helse- og velferdstjenester.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.
