Likelønn mellom kjønn er et tema som får stor internasjonal oppmerksomhet, og flere land prøver ut ulike tiltak for å redusere lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Island og Storbritannia er interessante eksempler, forteller Anne Skevik Grødem, forsker ved Institutt for samfunnsforskning.
Grødem er blant foredragsholderne på Abelias Lønnskonferanse 2019. I denne artikkelen får du en smakebit på det du kan høre den 5. april på Næringslivets Hus.
Likelønn er noe som opptar svært mange. Hva sier forskningen om dagens situasjon på likelønn i Norge?
Hvis man sammenligner timelønn til hel- og deltidsansatt i Norge, finner man at kvinner i gjennomsnitt tjener 88 prosent av det menn gjør (tall fra 2014). 45 prosent av dette gapet forklares av at menn jobber i bransjer der lønningene generelt er høyere, mens 55 prosent skyldes forskjeller innad i de enkelte sektorene.
Lønnsgapet er klart høyest for de høyeste inntektene. I det laveste lønnssjiktet tjener kvinner 94 prosent av det menn gjør, i det midtre sjiktet tjener de 92 prosent. I det høyeste inntektssjiktet tjener kvinner i gjennomsnitt 80 prosent av det menn gjør. Mye av lønnsgapet skyldes med andre ord at kvinner er underrepresenterte blant dem som tjener aller mest.
De siste tallene fra Eurostat opererer med et lønnsgap i Norge på 14,3 prosent. Dette er lavere enn gjennomsnittet for alle EU-land (16,1), og på samme nivå som de andre landene i Norden.
Flere europeiske land prøver nye løsninger for å adressere likelønn. Kan du nevne noen eksempler?
Island har forsøkt en innovativ tilnærming: å utvikle en ISO-standard for likelønn, som alle større bedrifter nå er pålagt å ta i bruk. Standarden krever at bedriftene gjennomgår alle stillingskategorier og klassifiserer disse etter gitte kriterier (typisk kompetansekrav, ansvar, belastning og arbeidsmiljø), vekter disse kriteriene mot hverandre, og dermed tilegner hver stilling en poengsum. Stillinger med samme poengsum skal i utgangpunktet lønnes likt, og avvik fra dette skal begrunnes. Bedrifter som ikke gjennomfører arbeidet standarden krever, kan pålegges dagbøter.
I Storbritannia prøver man ut transparens som virkemiddel: fra 2016 er engelske virksomheter med minst 250 ansatte pålagt å årlig offentliggjøre sitt lønnsgap på sin egen hjemmeside, samt på en statlig side. Tre tall skal rapporteres: gjennomsnittlig lønnsgap mellom menn og kvinner; fordelingen av mannlige og kvinnelige ansatte på lønnskvartiler, og hvor mange av hvert kjønn som får bonus. De første erfaringene tilsier at dette har økt oppmerksomheten om likelønnsproblematikken betydelig, og at bedriftene søker å ta grep som «forbedrer» tallene for sin virksomhet.