Abelia

Innhold

Dette betyr Statsbudsjettet for kunnskaps- og teknologinæringen

Nyhet

Publisert

Vi er bekymret for at man stadig bruker mer oljepenger, sier Håkon Haugli.

Regjeringen la torsdag 6. oktober frem et forslag til statsbudsjett som fortsetter satsingen på forskning, innovasjon og digitalisering. Abelia er bekymret for veksten i offentlig sektor og for om tiltakene for utvikling av neste generasjons norsk næringsliv er robuste nok.

I denne saken omtaler vi følgende områder:

1. Skatt

2. Kommersialisering og innovasjon

3. Kreative næringer

4. Forskning

5. Digitalisering og fornying

6. Utdanning

7. Barnehager

8. Smart helse

9. Klima

1. Skatt

(Tilbake til toppen av saken)

Redusert selskapsskatt: Regjeringen foreslår å senke selskapsskatten fra 25% til 24 %, samt små justeringer i formueskatten i tråd med skatteforliket.

Finansskatt: I tillegg innføres det en finansskatt, som gir 2,2 mrd. i økt skatt for finansnæringen. Denne innføres som skatt på lønnsgrunnlaget med 5% på arbeidsgiveravgiften, og ved at finansnæringen forblir på 25% i selskapskatt. 

Har du spørsmål angående skatt i Statsbudsjettet kan du kontakte Mari Berdal Djupvik på 957 05437 

2. Kommersialisering og innovasjon

(Tilbake til toppen av saken)

Regjeringen viderefører og styrker flere av satsningene på innovasjon og kommersialisering. Den foreslår 100 millioner kroner til innovasjonslån, 50 millioner kroner til Forny 2020 og 50 millioner til BIA.

Nytt av året er 50 millioner kroner til katapultsatsinger. I Nærings- og fiskeridepartementets pressemelding vektlegger næringsminister Monica Mæland behovet for testing av nye ideer i næringslivet: Mange virksomheter har behov for å teste ut nye ideer og løsninger i utviklingsarbeidet sitt. Bedre vilkår for testing kan hjelpe frem nye industrielle suksesser, og gi norsk økonomi flere bein å stå på.

Les også: 5 viktigste endringene på innovasjons- og gründerpolitikken i Statsbudsjettet 2017

Regjeringen foreslår å endre Investinors mandat, slik at Investinor kan øke investeringskapasiteten til "forretningsengler" og grupper av "forretningsengler" gjennom passive medinvesteringer, og ved at det åpnes for investeringer i fond i tidlig fase.

Forslaget til statsbudsjett inneholder ikke midler til skatteinsentiver for langsiktige investeringer i oppstartsselskap (KapitalFUNN). Departementet påpeker at et konkret forslag må utredes ytterligere før en ordning eventuelt kan innføres. Abelia, FIN og NVCA har levert et konkret forslag til modell og mener ordningen kan underbygges faglig og burde vært foreslått i årets budsjett.

Presåkorn-ordningen videreføres, men styrkes ikke. Ordningen har vært en suksess og adressert utfordringer med kapitaltilgang for oppstartsbedrifter i den såkalte "dødens dal". Abelia mener ordningen burde vært styrket.

Videre varsler regjeringen en romstrategi, men legger samtidig opp til en reduksjon i Norges engasjement i ESA. Regjeringen vil nedskalere norske deltagelse fra omlag 125 mill euro til 49,5 mill euro. Som en følge av dette settes også nasjonale følgemidler ned til 15 mill. NOK. Dette er endringer som vil få store konsekvenser for norsk romvirksomhet og norsk romnæring dersom forslaget blir vedtatt. Abelia vil i våre høringsinnspill ta til orde for en reversering av dette kuttet. 

Har du spørsmål angående kommersialisering og innovasjon i budsjettet kan du kontakte Daniel Ras-Vidal på 404 71 869

3. Kreative næringer

(Tilbake til toppen av saken)

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til kulturell og kreativ næring med ca. 70 millioner. Gjennom denne satsingen ønsker regjeringen å legge til rette for vekst og utvikling i kulturlivet, og styrke kunstneres muligheter for økte inntekter.

Det settes av om lag 30 millioner til ulike tiltak og prosjekter i Innovasjon Norge, herunder kompetanseprogram, låneordning, eksportprogram, etablering av investorforum med mer. I tillegg foreslås det 10 millioner til regionale miljøer som arbeider med talent- og bransjeutvikling.

Les også: Gjennomslag for tilskudd til vekstbedrifter

Andre punkter for kreative næringer:

  • Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) viderefører designmetode for innkjøpsordning.
  • Rammen for nye innovasjonslån hos Innovasjon Norge foreslås økt betydelig og det foreslås 100 millioner i tapsavsetning.
  • Markedsadgang og eksport omfatter bevilgninger til internasjonaliseringstiltak og eksportfinansiering og omtaler i tillegg departementets arbeid med handelsavtaler, bilaterale forhandlinger og fremme av norsk næringsliv i utlandet.
  • Regjeringen foreslår samtidig å bevilge midler til å støtte næringslivets behov for investeringer i fysisk infrastruktur for testing, simulering og visualisering.
  • Regjeringen vil styrke satsingen på klynger for å fremme omstilling i næringslivet. .
  • I tillegg foreslår Regjeringen en nasjonal, sektorovergripende satsing på bioøkonomi. Satsingen skal gi prioritet til tiltak som antas å kunne ha en nasjonal effekt på verdiskaping og sysselsetting, reduserte klimautslipp og mer effektiv og bærekraftig ressursutnyttelse.
  • Kravet om originalbilag til reiseregninger og utleggsoppstillinger oppheves.

Har du spørsmål angående kreative næringer i budsjettet kan du kontakte Gisle Mariani Mardal på 480 95 146

4. Forskning

(Tilbake til toppen av saken)

Regjeringen fortsetter sin satsning på forskning, med 3,1% (eksl. SkatteFUNN) av BNP, hvor den offentlige andelen utgjør 1,05%.

Tiltak som prioriteres innen denne rammen er 25 nye PHD-stillinger øremerket forskningsinstituttene, 75 millioner i økning på Stim-EU, 50 millioner til Brukerstyrt Innovasjons Arena (BIA) og 100 millioner til forskningsinfrastruktur. Regjeringen øker også rammene i SkatteFUNN, og investerer i verdensledende fagmiljø, gjennom 50 millioner til FRIPRO og 17 millioner til Senter for fremragende forskning (SFF).

Les også: Forskningsbudsjettet for svakt på de store samfunnsutfordringene

Abelia har også vært opptatt av hvordan regjeringen oppfyller Langtidsplanens satsing på forskning for å løse de store samfunnsutfordringene. Her gjøres det noen mindre investeringer i forskning særlig innen hav (10 millioner) og petroleum – som en del av en tiltakspakke for Sør- og Vestlandet. Abelia er imidlertid opptatt av at forskningsmidler til petroleum må omhandle hvordan teknologi og kompetanse kan overføres til andre og mer bærekraftige næringer.

Har du spørsmål angående forskning i budsjettet kan du kontakte Agnes Landstad på 915 46 610

5. Digitalisering og fornying

(Tilbake til toppen av saken)

Regjeringen fortsetter også sin effektivseringsreform i offentlig sektor, med et avbyråkratiseringskutt på 0,5% på alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet. Samlet sett er effekten beregnet til 1,6 mrd. i 2017.

Les også: Må investere i IKT-kompetanse nå

Forslaget til statsbudsjett for 2017 viser at regjeringen ikke tar den varslede kompetansemangelen innen IKT på alvor. En samlet IKT-bransje (Abelia, IKT-Norge, NITO og TEKNA) fremmet felles krav til statsbudsjettet:

  • Koding/programmering må bli obligatorisk i skolen og innføres fortløpende fra førsteklasse
  • 1000 nye studieplasser innen IKT
  • Finansieringskategoriene for teknologi og IKT-fagene må løftes
  • Ingen av disse kravene er innfridd i regjeringens forslag til statsbudsjett

Regjeringen foreslår en marginal økning i medfinansieringsordningen for små og store IKT-prosjekter i staten, på 7,5%. Totalt beløp for ordningen i 2017 vil da bli 112,5 millioner kroner. I følge DIFIs tall beregnes ordningen med en samfunnsøkonomisk lønnsomhet til totalt 5 milliarder kroner for 2016.

Budsjettforslaget bedrer rammebetingelsene for norske datasentre. Vilkåret for å nyte godt av redusert elavgift på 0,48 per KWh for store datasentre endres. Det betyr at også mindre aktører får billigere strøm, ved at særregelen skal gjelde datasentre med uttak over 0,5 MW, ikke bare 5 MW som nå.

Regjeringen foreslår midler til en rekke konkrete digitaliseringsprosjekter:
  • 20 millioner kroner foreslås til utvikling av elektronisk helsekort for gravide. Dagens helsekort skrives for hånd på papir, og gravide må ha helsekortet med på alle møter med helsetjenesten.
  • 356,5 millioner kroner foreslås til åtte nye IKT-prosjekter i flere deler av justissektoren. Det skal lages en løsning for digital kommunikasjon mellom politi, påtalemyndigheter, domstolene og kriminalomsorgen. PST og Domstoladministrasjonen skal få nye saksbehandlingssystemer. Flere IKT-prosjekter igangsettes i utlendingsforvaltningen for raskere og mer effektiv asylsaksbehandling og bedre kontroll over personer som kommer inn og oppholder seg i riket.
  • 42 millioner kroner foreslås til digitalisering av lån og tilskuddsordninger i Husbanken og modernisering av Husbankens lånesystemer.
  • 440 millioner kroner foreslås til IKT-modernisering i NAV. Midlene skal gå til utvikling av IKT-løsning for saksbehandling av søknader om foreldrepenger og engangsstønad.
  • 172 millioner kroner foreslås til modernisering av saksbehandlingssystemene i Brønnøysundregistrene. Prosjektet omfatter ny teknologisk plattform og digitale løsninger for dialog med brukerne av 18 nasjonale registre.
  • Regjeringen vil etablere en nasjonal digital fellestjeneste for byggesaker i 2017. Hvert år behandles i underkant av 100 000 byggesøknader i kommunene og arbeidet foregår i hovedsak på papir.
  • 31 millioner kroner foreslås til norsk deltagelse i EU-programmene CEF Digital og ISA2. Norsk deltagelse i EUs digitale satsing gjør det enklere for norske innbyggere å forholde seg til utenlandske myndigheter eller offentlige tjenester, og er en forenkling for norske bedrifter.
  • 7,8 millioner kroner foreslås til å ferdigstille og drifte ny løsning for Offentlig elektronisk postjournal som er statsforvaltningens felles publiseringstjeneste på internett. Den nye løsningen eInnsyn er et viktig felles tiltak på tvers av myndighetsorganene for å bidra til økt åpenhet og gjennomføring av offentlighetsprinsippet i forvaltningen.

Innen elektronisk kommunikasjon viderefører regjeringen støtte til bredbåndsstøtte, 80 millioner til teletrygghet og beredskap, samt en bevilgning på operativ hendelseshåndtering i eKom-sektoren. Sektoravgiften fra Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet (Nkom) videreføres.

Les også: Disse 5 punktene må med 

Har du spørsmål angående fornying og digitalisering i budsjettet kan du kontakte Christine Korme på 918 25 519 eller Kjetil Thorvik Brun på 916 00 877.

6. Utdanning

(Tilbake til toppen av saken)

Regjeringen prioriterer i sitt forslag til statsbudsjett tidleg innsats i grunnskolen (360 millioner) og realfag (30 millioner til blant annet realfagskommuner). Det settes av 252 millioner til 5-årig lærerutdanning. Regjeringen styrker også de yrkesrettede utdanningene og foreslår 58 millioner til fagskoler og 30 millioner til å økt kompetanse hos yrkesfaglærere. Videre varsler Kunnskapsdepartementet et nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler og et nytt, eksternt tilsynsorgan for private høyskoler (se nedenfor).

Friskoler:

Kapitaltilskudd: Departementet foreslår å fortsette på det samme lave symbolske nivå. Når det gjelder anmodningen om å utrede kapitaltilskudd nærmere fra siste statsbudsjett så skriver de kun: "Kunnskapsdepartementet er i gang med å greie ut ulike alternativ for innlemming av kapital- og husleigeutgifter i tilskottet til friskolane. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte."

Utredning av krav om at det pedagogiske personalet må være fast ansatt i skolene: Som svar på dette skriver departementet at: "Hovudregelen etter arbeidsmiljølova er at arbeidstakarar skal vere fast tilsette. Samtidig blir det gitt ein viss tilgang til midlertidig tilsetting og innleie. I realiteten inneber det eit krav om at hovuddelen av personalet må vere tilsett i verksemda. Arbeidsmiljølova gjeld òg for godkjente friskolar. Departementet kan ikkje sjå behov for eit særskilt krav for personalet i godkjente friskolar."

Fagskoler:

Utviklingsmidler: Det bevilges 58 millioner ekstra til fagskolene. Av disse foreslås det at 32,9 mill. skal gå til å styrke arbeidet til fagskolene med kvalitetsutvikling og omstilling av utdanningstilbudet. Det foreslås at de skal hente 5 millioner av midlene fra en annen post og at de skal gå til læremidler.

Samordnet opptak: Regjeringen planlegger å bruke rundt 17 millioner av den samme potten til å legge til rette for at fagskoleutdanningen kan bli en del av Samordna Opptak. Når det gjelder de øvrige midlene så har de også satt av en del til forskning- og utredningstiltak.

Støtte til delstudier i utlandet: Nytt av året er også at KD nå foreslår en mulighet for støtte til delstudier i utlandet for fagskolestudenter.

Helse og oppvekstfag: Når det gjelder fagskoleutdanning innen helsefag, foreslår HOD at den ytterligere styrkes med 16 mill i 2017 – en tilsvarende kraftig opptrapping som i fjor.
Når det gjelder oppvekstfag, skriver de at de vil " vurdere å prioritere ein større del av kompetansemidlane til å utvide fagskoletilbodet for barne- og ungdomsarbeidarar i barnehagane". Videre signaliserer de mulig mindre tilskudd som kan tolkes som utviklingsmidler.

Høyskoler og universiteter:

Finansiering generelt: Kunnskapsdepartementet foreslår en samlet bevilgning på 34,4 mrd. kroner over kap. 260 i 2017, fordelte med 33,1 mrd. kroner til universitet og statlige høyskoler over post 50, og 1,3 mrd. kroner til private høyskoler over post 70.

Livslang læring og økning i kompetansehevende midler: Abelia har i flere omganger etterlyst en satsning på kompetanse som en essensiell del av omstillingen. Blant annet har vi spilt inn KompetanseFUNN. Vi registrerer i lesingen av budsjettet at regjeringen ikke har funnet midler til dette, og vi savner overordnet et trykk på etter- og videreutdanning, særlig til den private høyskolesektoren.

Nytt finansieringssystem: Departementet skriver at: "... finansieringssystemet framleis skal vere samansett av ein basisdel og ein resultatbasert del, men med justeringar av dei resultatbaserte indikatorane. Finansieringssystemet får to nye indikatorar, ein kandidatindikator og ein indikator for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA). Dei andre indikatorane blir i hovudsak førte vidare, men doktorgradsindikatoren får open budsjettramme. Den resultatbaserte finansieringa er om lag 10,7 mrd. kroner i 2017."

Dette får også konkrete konsekvenser for de private høyskolene ifølge departementet:
"På bakgrunn av resultata på indikatorane og endringar i finansieringssystemet for universitet og høgskolar foreslår Kunnskapsdepartementet å auke den resultatbaserte løyvinga for dei statlege institusjonane med 1,2 mill. kroner over kap. 260 post 50 mot tilsvarande reduksjon for dei private høgskolane over kap. 260 post 70".

Endring i finansiering for private høyskoler: Det blir endring i finansieringen for Høyskolen Kristiania og Westerdals. I tillegg blir det spesiell oppfølging med Steinerhøyskolen og Norges Dansehøyskole grunnet en negativ økonomisk utvikling over lengre tid.

Nytt tilsynsorgan utenfor KD: Kunnskapsdepartementet har nylig opprettet en egen tilsynsavdeling for private fagskoler og høyskoler. Nå signaliserer de at den ikke kommer til å bli liggende i KD. I følge statsråden vil den enten bli plassert et annet sted, f.eks. NOKUT, eller bli opprettet som eget organ. Mer spesielt er at det departementet foreslår at tilsynsenheten skal finansieres ved å omdisponere 10 millioner av tilskuddene til de private høyskolene.

Ny regulering av tilskudd og egenbetaling ved private høyskoler og fagskoler: Kunnskapsdepartementet varsler lovforslag som skal fremmes for Stortinget i 2017. Tidligere signaler fra KD tyder på at det blir fremmet før påske og behandlet før sommeren.

Har du spørsmål angående utdanning i Statsbudsjettet kan du kontakte Knut Erik Beyer-Arnesen på 932 42 138

7. Barnehager

(Tilbake til toppen av saken)

Regjeringen ønsker en satsning på kompetansen til personalet i barnehagen. De mener det er avgjørende for kvaliteten på tilbudet og Kunnskapsdepartementet ønsker å videreføre arbeidet med kvalitet og kompetanse i 2017. Totalt vil det videreføres omlag 385 mill. kroner til tiltak for å fremme kvaliteten i barnehagene i 2017. Kompetansepolitikken skal medvirke til kvalitetsutvikling og redusere forskjellene mellom barnehagene.

I budsjettet for 2016 ble det tildelt midler til flere studieplasser til videreutdanning for ansatte i barnehagene. Flere studieplasser gir større utgifter til utdanningsstøtte. Departementet foreslår dermed å redusere tilskuddet med 1,1 mill. for å finansiere økte utgifter til studiestøtte. Videre foreslår regjeringen å styrke barnehagelærerutdanningen ved å tildele midler til flere studieplasser i praksisrettledning for praksislærerne som skal følge opp studentene når de har praksisperiode i barnehage.

Departementet har gitt Norges forskningsråd i oppdrag å lyse ut midler til ett eller to nye forskningsmiljøer for barnehagerelevant forskning. Styrkingen av forskningen vil finansieres med inntil 10 mill. kroner årlig i fem år.

Tilsyn med barnehagesektoren: Tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet vil fortsatt være en oppgave for fylkesmannen i 2017. Det understrekes at tilsyn er et viktig virkemiddel for å sørge for at kvaliteten på barnehagetilbudet er høy og at barnehageloven blir fulgt. Fra 1. august 2016 har fylkesmannen i tillegg fått hjemmel for å føre tilsyn med barnehager direkte i særlige tilfeller. Endringen skal bidra til å redusere de negative følgene av at kommunen har en dobbeltrolle som både barnehageeier og barnehagemyndighet.

Har du spørsmål angående barnehager i Statsbudsjettet kan du kontakte Ingrid Vinje på 407 65 111

8. Smart helse

(Tilbake til toppen av saken)

Med unntak av noen små tiltak, er det vanskelig å se at forslaget til statsbudsjett bidrar til å oppfylle regjeringens erklærte ambisjonen om helse og omsorg som et "næringspolitisk satsingsområde". De store midlene går til de store, etablerte strukturene. Satsning på digitale løsninger er få og små (se over).

Et godt starttiltak Regjeringen imidlertid foreslår er 8 millioner kroner til tiltak innen persontilpasset medisin. Forslaget omfatter 5 millioner kroner til en anonym database over genvarianter og 3 millioner kroner til et nettverk for å bygge kompetanse i helsetjenesten. Dette kan bli starten på en utvikling av et lovende område, med potensial for global vekst.

Har du spørsmål angående helse i Statsbudsjettet kan du kontakte Tarje Bjørgum på 922 94 842

9. Klima

(Tilbake til toppen av saken)

Klima blir den store forhandlingssaken i Stortinget. Abelia etterlyser overordnet en mye større satsning på nye og bærekraftige arbeidsplasser. Norge har gode forutsetninger for å være i tet for grønn omstilling, og nye ressurseffektive løsninger. Vi mener hovedmålet må være å legge til rette for innovasjon på tvers av tradisjonelle bransje- og sektorskiller.

Det er likevel noen tiltak å trekke frem:
  • 5 millioner til HAV-forskning
  • 50 millioner kroner til miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge
  • 70 millioner kroner til forskning på miljøvennlig teknologi

Regjeringen vil legge frem en opptrappingsplan for innfasing av biodrivstoff fram mot 2020, samt at budsjettet også inneholder flere tiltak for bedre byutvikling til store byer, hvor ett av prosjektene er å støtte samarbeidet mellom offentlige og private aktører for å utvikle Stavanger sentrum. Prosjektet inngår som del av arbeidet med kommunedelplan for Stavanger sentrum og forutsetter et tett samarbeid mellom kommunen, Stavanger Sentrum AS, Urban Sjøfront AS og Stiftelsen Grønn by.

Har du spørsmål angående klima i Statsbudsjettet kan du kontakte Tarje Bjørgum på 922 94 842

Vi oppdaterer fortløpende med mer informasjon

Les også: Stortinget må få Norge ut av luksusfellen

10. oktober inviterer Abelia til Statsbudsjettfrokost - Hva betyr Statsbudsjettet for kunnskaps- og teknologibedriftene?

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: