Abelia

Innhold

- Må prioritere hardere

Nyhet, Arbeidsliv

Publisert

Sparebøsse, illustrasjonsfoto

- Statsbudsjettet inneholder mye bra, og vi er glade for nye studieplasser innen IKT. Det er imidlertid urovekkende at stortingsflertallet fortsetter den massive pengebruken.

Det sier administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia. I det endelige statsbudsjettet er det gjort plass til 500 nye IKT-studieplasser, etablering av såkornfond for IKT-næringer og flere IKT-tiltak i grunnskolen. Dette er i tråd med flere av kravene som Abelia, IKT-Norge, Tekna og NITO stilte til regjeringen tidligere i høst.

Abelia er imidlertid bekymret for at regjeringen velger å bruke stadig mer penger i stedet for å ta de vanskelige valgene.

- Vi har tidligere sagt at regjeringen leverer et godkjent budsjett for neste år, men et dårlig budsjett for 2030. Budsjettforliket forsterker dette bildet. Et allerede ekspansivt budsjett er blitt enda dyrere, sier Haugli.

Kortsiktig finansiering av langsiktige kostnader

- Å finansiere pensjon og kontantstøtte ved å hente ut overskudd fra statlige selskaper og ymse-poster er både kortsiktig og fremstår som et uttrykk for manglende evne til vanskelige prioriteringer. Det er ingen god utvikling at langsiktige kostnader på denne måten blir finansiert med kortsiktige penger, sier han.

Abelia har det siste året satt søkelys på statens mange roller i ulike markeder, og oppfordret til en gjennomgang av hvilke aktiviteter staten bør og ikke bør holde på med. Nærings- og fiskeridepartementet har foreløpig svart ved å sette ned en arbeidsgruppe som skal se på konkurranse på like vilkår mellom statlige og private aktører.

- Likevel dukker det fortsatt opp nye eksempler på at staten gjør ting de godt kunne overlatt til markedet. Det ville for eksempel være naturlig at nye prosjekter på lakselus ble håndtert gjennom Forskningsrådets arenaer, slik at de beste miljøene kunne konkurrere om dem, men stortingsflertallet velger i stedet å bevilge penger direkte til underliggende etater, sier Haugli.

Bråstopp for gründersatsing

Til tross for mer penger til såkornfond, miljøteknologiordningen, bioøkonomi, inkubatorer, helseklynger og tiltak for næringsrettet forskning, kunne også gründersatsingen vært bedre. Seniorrådgiver i Abelia og daglig leder Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN), Daniel Ras-Vidal, mener budsjettet gir en bråstopp for regjeringens gründersatsing.

- Budsjettforliket er skuffende sett med øynene til de mest ambisiøse vekstgründerne. Ved å trekke tilbake 1,25 milliarder kroner fra det statlige investeringsselskapet Investinor, reduserer regjeringen mulighetene for norske kapitalkrevende bedrifter som vil vokse med base i Norge, sier Ras-Vidal.

Svakere vekst for forskning

I det endelige budsjettet er det bevilgninger til FoU på ca. 34,5 milliarder kroner. Det er en økning på nesten 1,9 milliarder i forhold til 2016 og gir en realvekst på 3,1 prosent.

- Det er fortsatt en god vekst, men mye av økningen i budsjettet skyldes en milliard kroner til et nytt isgående forskningsfartøy. Dette er viktige engangsinvesteringer, men styrker ikke bredden av forskningsmiljøene. Realveksten til forskning og utvikling er mindre enn i foregående statsbudsjett. Basisfinansieringen til forskningsinstituttene må økes, og vi trenger en større satsing på IKT, sier daglig leder Agnes Landstad i Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA).

Lurer du på noe? Kontakt meg gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: