Abelia

Innhold

Høring, Forskning

Publisert

FFAs innspill til Næringskomiteen - SB2017

Vi ser dessverre ikke at forslaget til statsbudsjett følger opp ambisjonene om omstilling mot et mer innovativt, kunnskapsintensivt og mangfoldig næringsliv.

Opptak av FFAs innspill til Næringskomiteen

Vi viser til vår anmodning om å møte i komiteens budsjetthøring og vil med dette kommentere regjeringens budsjettforslag ihht Næringskomiteens budsjettforslag Programkategori 17.20 Forskning og innovasjon, kap 920 Norges Forskningsråd, Kap.922 Romvirksomhet og Kap.924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer.

Forskningsinstituttenes Fellesarena organiserer de 46 selvstendige forskningsinstituttene som fyller kriteriene for basisbevilgning fra Forskningsrådet. Norge har i sin instituttsektor et velfungerende apparat for anvendt og målrettet forskning og problemløsning. Den anvendte forskningen er innrettet mot de store samfunnsutfordringene og bidrar til konkurransekraft, innovasjonsevne og omstilling i næringsliv og offentlig sektor. Evalueringer og studier viser at forskningsinstituttene holder høy faglig kvalitet, har stor vitenskapelig publisering og høyere siteringsfrekvens enn UH-sektoren, og er den sektoren som henter hjem størst andel av EU-midlene.

Forskningsinstituttene er viktige for mulighetene til å drive kunnskapsbasert politikkutforming og bidrar på en kostnadseffektiv måte til at kunnskapsgrunnlaget for politikk er basert på uavhengig, solid og oppdatert kunnskap. Instituttene er viktige som forsknings- og innovasjonspartnere for bedriftene og fungerer som akseleratorer for innovasjon og omstilling i samfunnet. Instituttene bygger en bro mellom grunnleggende forskning og virksomhetenes behov for ny kunnskap og nye løsninger.

Forslaget til statsbudsjett legger opp til at forskning skal utgjøre 1.05 av BNP (1.04 i 2016) og forslaget er en nominell økning til forskning på 1,9 mrd. kr. Derav utgjør vel halvparten realvekst, men en store del av denne veksten går til isgående forskningsfartøy (0,8 mrd. kr). For øvrig benyttes økningen til UoH, til helseforetakene og til Forskningsrådet.

Vi ser det som svært positivt at regjeringen uttaler at en vil legge til rette for omstilling mot et mer innovativt, kunnskapsintensivt og mangfoldig næringsliv. Dette fordrer en systematisk og målrettet styrking av næringsrettet forskning. Vi ser dessverre ikke at forslag til statsbudsjett følger opp disse ambisjonene og kommenterer i det følgende noen momenter i budsjettforslaget.

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning krever forpliktende oppfølging

FFA er glad for at Langtidsplan for forskning og høyere utdanning er forpliktende på langsiktig bevilgning av ressurser til forskning på viktige områder. Vi ser regjeringens budsjettforslag som en god oppfølging av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning på Kunnskapsdepartementets område. Den grunnleggende/verdensledende forskningen er styrket ved bl.a. Toppforsk, Stim-EU og 25 nye øremerkede PhD-stillinger til MNT-fagene i instituttsektoren.

Langtidsplanen har fem tematiske prioriteringer, i tillegg til prioriteringen av verdensledende miljø. De tematiske prioriteringene inkluderer Hav, Klima og miljøvennlig energi, Fornyelse i offentlig sektor, Muliggjørende teknologier og Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv. Det bekymrer FFA at regjeringen foreslår å prioritere ned bevilgningene til tematiske programmer, VRI og internasjonalt forskningssamarbeid i NFD. Vi opplever også et bekymringsfullt økende fokus på vitenskapelig kvalitet på bekostning av samfunnsrelevans som en oppfølging av produktivitetskommisjonen. OECDs anbefalinger og prioriteringer i EUs forskningsprogram går i motsatt retning, mot mer vekt på samfunnseffekter av forskning og dermed øktende tematisk innretning på forskningsmidlene.

Langtidsplanens satsing på forskning for å løse de store samfunnsutfordringene er svak i 2017-budsjettet. Små startbevilgninger innen velferd (20 mill) og hav/klima (10 mill) er positive unntak og må gis forpliktende opptrappingsplaner. Både for forskningsmiljøene og for forskningsaktivt næringsliv og offentlig virksomhet, er det avgjørende med langsiktighet og forutsigbarhet i forskningsprioriteringene.

FFA mener:

  • Norge må bygge verdensledende miljøer på de viktigste områdene for å løse det norske og det internasjonale samfunnets utfordringer. Veksten i forskningsbevilgninger må komme på de tematiske prioriterte områdene i Langtidsplanen. Det vil utløse innovasjonspotensialet og gi størst samfunnsnytte av forskningsmidlene.
  • Statsbudsjett 2017 må gi konkrete opptrappinger også på områdene Muliggjørende teknologier, Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv, Klima og miljøvennlig energi og Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor. Det må etableres forpliktende, langsiktige økonomiske mål på disse områdene.

Forskning som bidrar til et mer kunnskapsintensivt og innovativt næringsliv

Fremtidens samfunnsliv og næringsliv vil være kunnskapsbasert. Stortingets mål om at forskning skal utgjøre 3 prosent av BNP innen 2030 er viktig på veien mot et kunnskapsbasert samfunn. Med regjeringens budsjettforslag for 2017 nås 1,05 prosent av BNP til offentlig finansiert forskning. Skal vi nå målet om at norsk næringsliv finansierer forskning i størrelsen 2 prosent av BNP, må den offentlige forskningsinnsatsen øke ytterligere i en overgangsperiode. Veksten må rettes mot næringsrettet forskning og stimulere næringslivet til å øke sin forskningsaktivitet og -investering. Avhengig av type virkemiddel, utløser offentlige forskningsmidler i størrelsesorden 3-10 gangen i private forskningsmidler. Virkemidler som Skatte-FUNN, BIA, KPN, IPN og Stim-EU bidrar alle til økt forskningsaktivitet i næringslivet. FFA mener derfor at Regjeringens forslag om å styrke den næringsrettede forskningen gjennom BIA, FORNY2020 og katapultsentre er viktig og avgjørende for å stimulere til økt kunnskapsbasert omstilling, fornying og innovasjon i næringslivet, men ikke tilstrekkelig. De nye katapultsentrene må forsterke og knyttes til eksisterende gode forsknings- og innovasjonsmiljø. En ny evaluering av de teknisk-industrielle instituttene viser at disse bidrar vesentlig til verdiskapningen i næringslivet. Dette må det bygges videre på i de nye katapultsentrene. Små startbevilgninger innen hav/klima (10 mill) er også positivt og må gis forpliktende opptrappingsplaner. Ikke minst er det positivt at en får en tverrfaglig og –departemental forskningssatsing på hav og klima.

Samlet er likevel forskningsbevilgningene i NFD ikke prisjustert i budsjettforslaget, slik at forslaget innebærer en reell reduksjon i bevilgningen til næringsrettet forskning. Den næringsrettede forskningen risikerer å miste momentum hvis dette ikke rettes opp.

Ett eksempel på langsiktig forskningsbasert næringsutvikling, er norsk romindustri, som omsetter for mer enn 7 milliarder kroner årlig. Det viser at den langsiktige og målrettede satsingen på høyteknologisk spisskompetanse har vært en god investering for Norge. Sentralt i den norske satsingen på romvirksomhet er medlemskapet i European Space Agency (ESA), og spesielt satsingen på de frivillige programmene. Disse programmene er næringsrettete og viser så langt en samfunnsøkonomisk avkastning på 40 prosent, ref. Menons rapport til Nærings- og fiskeridepartementet. FFA mener at regjeringen må derfor forplikte seg til å opprettholde Norges deltakelse i ESA på dagens NNI-nivå og ikke redusere den med 70 prosent fra og med 2018, som foreslått. Dette vil ikke ha noen budsjettmessige konsekvenser for 2017-budsjettet, men det er avgjørende at regjeringen snur før ESA-ministermøtet 1-2. desember, ellers risikerer vi en massiv nedbygging av norsk romindustri frem mot 2020.

FFA mener:

  • For at Norge skal gjennomføre nødvendige langsiktige kunnskapsbaserte omstillinger i næringslivet, må myndighetenes forskningsinnsats rettet mot næringslivet økes ytterligere.
  • Den næringsrettede forskningen rettet mot muliggjørende teknologier må styrkes. IKT-forskning må økes med 50 millioner kroner.
  • De foreslåtte økningene i BIA og FORNY må ikke avgrenses til ett år, men gjøres langsiktig.
  • De nye katapultsentrene, må knyttes til relevante forskningsinstitutter og klynger.
  • Veksten i forskningsmidlene må fordeles via Forskningsrådet. Konkurranse om forskningsmidlene på like vilkår gir best utvikling av forskningsmiljøene, kvalitet i forskningen og målrettet valg av virkemidler.
  • Norsk deltagelse i ESAs frivillige program må opprettholdes på dagens NNI-nivå

Basisbevilgning til forskningsinstituttene må økes, ikke reduseres

FFA er bekymret for at basisbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene ikke er gitt priskompensasjon, men er videført nominelt. De teknisk-industrielle forskningsinstituttene har en basisbevilgning på i underkant av 7 prosent i gjennomsnitt, som er meget lavt i forhold til de forskningsmiljøer en samarbeider og konkurrerer med nasjonalt og internasjonalt som har en basisbevilgning på 25 prosent -50 prosent. Basisbevilgningen benyttes til faglig utvikling, vitenskapelig publisering og til å identifisere kunnskapshull og innovasjonspotensiale i samspill med brukere av ny kunnskap. I Storbritannia, Tyskland og i Nederland finansierer myndighetene forskningsinstituttenes basisbevilgning på størrelsesorden 30 prosent - 50 prosent og ser det som en del av instituttenes samfunnsoppdrag å være katalysator for innovasjon i tette samspill med næringsklynger og offentlige virksomheter.

I regjeringens budsjettforslag reduseres forskningsinstituttenes basisbevilgning. Ved en slik reduksjon øker avstanden til forsknings- og innovasjonspolitikken i Europa og norske forskningsinstitutter gis svært dårlige konkurransevilkår.

FFA foreslår at:

  • Basisbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene priskompenseres og økes til 10% i 2017. Økning til 10 prosent gir en økning på 142 mill kr fra 2015.

SkatteFUNN som virkemiddel i kunnskapsintensive næringer

SkatteFUNN er et effektivt virkemiddel for økt FoU-aktivitet i næringslivet og det er positivt at fradragsrammene foreslås økt i 2017. Det vil likevel være liten budsjetteffekt av at SkatteFUNN beløpsgrensene heves, etter som det er få prosjekter i den størrelsen. Flaskehalsen for bruk av SkatteFUNN er timeratene. For de kunnskapsintensive bedriftene, virker de lave timeratene i SkatteFUNN ordningen begrensende på bruken av SkatteFUNN-ordningen.

FFA mener derfor at:

  • For at Skatte-FUNN skal være et godt virkemiddel for de kunnskapsintensive bedriftene å øke sin FoU-aktivitet, må timesatsene i SkatteFUNN økes til samme nivå som satsene innenfor Forskningsrådets prosjekter

Last ned publikasjon

Her kan du laste ned høringsinnspillet

Lurer du på noe? Kontakt meg gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: