Abelia

Innhold

Høring, Forskning

Publisert

FFAs innspill til Finanskomiteen - SB2017

Langtidsplanens satsing på forskning for å løse de store samfunnsutfordringene er svak i 2017-budsjettet.

Opptak av FFAs innspill til Finanskomiteen

Investering i kunnskap - Langtidsplan for forskning og høyere utdanning må være forpliktende

FFA er glad for at Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er forpliktende på langsiktig bevilgning av ressurser til forskning på enkelte områder. Forslag til statsbudsjett 2017 følger godt opp realisering av Langtidsplanen ved styrking av den grunnleggende/verdensledende forskningen og den næringsretta forskningen, samt på stimulering til å delta i Horisont 2020.

Det er særlig positivt at det er funnet plass til 25 PhD-stillinger øremerket forskningsinstituttene, at Stim-EU er gitt en økt ramme og at den næringsrettede forskningen økes gjennom BIA og FORNY.

Derimot er Langtidsplanens satsing på forskning for å løse de store samfunnsutfordringene svak i 2017-budsjettet. Små startbevilgninger innen velferd (20 millioner kroner) og hav/klima (10 millioner kroner) er positivt og må gis forpliktende opptrappingsplaner. Det bekymrer FFA at flere departementer og fagområder ikke prioriterer forskning ytterligere. Vi er også bekymret for det vi opplever som et for ensidig fokus på vitenskapelig kvalitet og mindre vekt på relevans.

Anbefalinger fra sektordepartementene, OECD og prioriteringer i EUs rammeprogram går i motsatt retning. Skal vi løse de store samfunnsutfordringene kreves det ny innsikt, og da er det bekymringsverdig at departementer med store budsjetter, som Samferdselsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Utenriksdepartementet ikke investerer vesentlig i forskning.

FFA mener at:
  • Langtidsplanen må gi konkrete og forpliktende opptrappinger på de store samfunnsområdene klima og miljøvennlig energi og transport, fornyelse i offentlig sektor og internasjonal sikkerhet og migrasjon.

Fremtidens samfunnsliv og næringsliv kjenner vi ikke, men vi vet at det vil være kunnskapsbasert. Regjeringens mål om at forskning skal utgjøre 3% av BNP innen 2030 er ambisiøst og viktig på veien mot et kunnskapsbasert samfunn. Med regjeringens budsjettforslag for 2017 utgjør den offentlig finansierte forskningen 1,05% av BNP. Det mener FFA er et viktig skritt. Skal 3% målet nås, må den offentlige forskningsinnsatsen øke ytterligere i en overgangsperiode for å utløse investering i forskning i og for næringslivet. Veksten må rettes mot næringsrettet forskning og stimulere næringslivet til å øke sin forskningsaktivitet og -investering. Løsningen ligger i samspill mellom private og offentlige virksomheter og forskningsmiljøene, nasjonalt og internasjonalt.

FFA mener:
  • For at Norge skal gjennomføre de nødvendige langsiktige omstillingene i næringslivet, må myndighetenes forskningsinnsats utgjøre 1,2 prosent av BNP i en overgangsperiode fra 2017. Økningen må styrke virkemidler som utløser forskning i og for næringslivet.
Basisbevilgning til forskningsinstituttene må ikke reduseres

Norske selvstendige forskningsinstitutter har en basisbevilgning på 10% i gjennomsnitt, de teknisk-industrielle instituttene har 7 prosent basisbevilgning. Dette er meget lavt i forhold til de forskningsmiljøer en samarbeider og konkurrerer med nasjonalt og internasjonalt, som har en basisbevilgning på 25 prosent -50 prosent. Basisbevilgningen benyttes til faglig utvikling, vitenskapelig publisering og til å identifisere kunnskapshull og innovasjonspotensiale i samspill med brukere av ny kunnskap. I UK benytter en Catapults, i Tyskland Fraunhofer og i Nederland TNO, dvs forskningsinstitutter med basisbevilgning på størrelsesorden 30 prosent -50 prosent, som katalysator for innovasjon i tette samspill med næringsklynger og offentlige virksomheter.

I regjeringens budsjettforslag reduseres forskningsinstituttenes basisbevilgning ytterligere. Delvis er den nominelt uendret (dvs ikke prisjustert), som for de teknisk-industrielle instituttene (NFD), delvis er den prisjustert og deretter gitt et kutt på 0,5%. Ved en slik reduksjon øker avstanden til forsknings- og innovasjonspolitikken i Europa og norske forskningsinstitutter gis svært dårlige konkurransevilkår.

Reduksjon i basisbevilgning til forskningsinstituttene bidrar ikke til effektivisering i statlig virksomhet
Regjeringens budsjettforslag innebærer at en viderefører kutt i basisbevilgning til forskningsinstituttene, slik en også gjorde i 2015 og 2016. Det legges til grunn en reduksjon i basisbevilgningen til instituttene på 0,5 prosent som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering i statlig virksomhet. Det heter i forslag til statsbudsjett del I) kap 8.1 bl.a. at
"Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen gir insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Reformen innebærer at deler av gevinstene fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres i de årlige budsjettene til fellesskapet. Den årlige overføringen til fellesskapet settes til 0,5 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet. Samlet sett er overføringen til fellesskapet som følge av reformen beregnet til 1,6 mrd. kroner i 2017.
Kravet gjelder alle statlige virksomheter som mottar driftsbevilgninger fra statsbudsjettet. Nettobudsjetterte virksomheter som universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner er inkludert i reformen."

De fristilte forskningsinstituttene er ikke del av statsforvaltningen og er heller ikke nettobudsjetterte virksomheter. Forskningsinstituttene er selvstendige enheter, typisk stiftelser eller aksjeselskaper med ikke-erverv til formål, som driver markedseksponert virksomhet. Inntektene hentes ved konkurranse om forskningsoppdrag i det åpne markedet og konkurranse om forskningsprosjekter i Forskningsrådet, EU eller andre konkurransebaserte forskningsbevilgninger. Dette i motsetning til statlige nettobudsjetterte virksomheter. Derimot viser siste effektevaluering av forskning utført av de teknisk-industrielle instituttene at

Budsjettpostene for basisbevilgningene til forskningsinstituttene ligger på postene 50-57. Basisbevilgningen benyttes etter klare kriterier gitt av Forskningsrådet til kvalitetsutvikling i forskningen som vitenskapelig publisering, egenfinansiering av PhD-stipend, egenandel i internasjonale forskningsprosjekter mv. Basisbevilgningen kan ikke benyttes til administrasjon eller ordinær drift. Reduksjon i direkte forskningsbevilgninger som basisbevilgningen til forskningsinstituttene vil ikke bidra til mål om effektivisering eller avbyråkratisering i statlig forvaltning.

Vi er enig i at enhver virksomhet må ha oppmerksomhet på effektivisering og produktivitet. For de selvstendige forskningsinstituttene kommer presset om effektivisering til enhver tid fra åpen konkurranse i markedet. Det gir en sunn konkurranse om kvalitet, relevans og effektivitet i forskningen. Ved å redusere basisbevilgningen, svekkes instituttenes evne til langsiktig kunnskapsoppbygging. Dermed gis forskningsinstituttene dårligere konkurransevilkår enn våre konkurrenter og samarbeidsparter nasjonalt og internasjonalt. Dette tror vi ikke var hensikten med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

FFA foreslår at:
  • Basisbevilgningen til alle forskningsinstituttene blir priskompensert i 2017 og gis ikke teknisk reduksjon på 0,5 prosent
  • Basisbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene økes til 10 prosent i 2017. Det gir en økning på 142,4 mill kr ut over regjeringens budsjettforslag
  • Fra 2018 inngår ikke basisbevilgningen i grunnlaget for tiltak for effektivisering i statlige virksomheter.
SkatteFUNN som virkemiddel i kunnskapsintensive næringer

SkatteFUNN er et effektivt virkemiddel for økt FoU-aktivitet i næringslivet og det er positivt at fradragsrammene foreslås økt i 2017. Det vil likevel være liten budsjetteffekt av at SkatteFUNN beløpsgrensene heves, etter som det er svært få prosjekter i den størrelsen. Flaskehalsen for bruk av SkatteFUNN er timeratene, ikke beløpsgrensene. For de kunnskapsintensive bedriftene, virker de lave timeratene i SkatteFUNN ordningen begrensende på bruken av SkatteFUNN-ordningen.

FFA mener derfor at:
  • For at Skatte-FUNN skal være et godt virkemiddel for de kunnskapsintensive bedriftene, må timesatsene i SkatteFUNN økes til samme nivå som satsene innenfor Forskningsrådets prosjekter

Last ned publikasjon

Her kan du laste ned høringsinnspillet

Lurer du på noe? Kontakt meg gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: