For å lykkes i å skape et bærekraftig næringsliv og opprettholde velferdsstaten, må vi ha muligheter for en viss fleksibilitet i for eksempel tilknytningsformer og arbeidstidsordninger.
Hovedoppgave: Flere arbeidsplasser i næringslivet
Offentlig sektor må effektiviseres
Offentlig forskningsmidler må gi mest mulig samfunnseffekt
Nye forretningsmodeller gir nye arbeidstakere
Samhandling med private gir en bredere tilgang til arbeidsmarkedet
Norge har den største offentlig sektoren i OECD-området. Hver tredje sysselsatte jobber i offentlig sektor, og NRK viser til at 76,1 prosent av jobbene som er skapt i denne stortingsperioden er i offentlig sektor . I tillegg har Norge i flere år hatt kraftig utgiftsøkning på statsbudsjettene.
Dette er ikke bærekraftig over tid og Abelia har derfor valgt å gi innspill på hvordan veksten i offentlig sektor kan reduseres, og hvordan vi kan omstille oss gjennom digitalisering og et bedre samspill mellom offentlig og privat sektor. I tillegg må det legges til rette for utvikling av nye virksomheter og næringer med eksportpotensial.
Hvordan stater utøver sine ulike roller, og anskaffer produkter og tjenester, har stor betydning for verdiskaping. Når markedet utvikler løsninger, tjenester og produkter for det offentlige har aktørene et marked i andre potensielle kunder, ikke minst internasjonalt. Når staten utvikler løsningene selv, er det ikke for å selge til andre, og det vil derfor ikke gi eksportinntekter.
Abelia er fornøyd med at regjeringen har etablert en arbeidsgruppe som skal se på tiltak for konkurransen på like vilkår mellom offentlig og privat sektor. Arbeidsgruppen skal først levere sin rapport i januar 2018, men Abelia mener det flere tiltak vi kan se på allerede nå. For eksempel bør Stortinget be regjeringen instruere alle underliggende statlige virksomheter til å gjennomgå sine oppgaver og vurdere potensialet for å fristille virksomhet helt eller delvis.
Abelia har sett på muligheter for å bedre produktiviteten i offentlig sektor og utvikle næringslivet som ligger under ansvarsområdet til Arbeids- og sosialdepartementet (ASD). Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), er et eksempel på en virksomhet som vi mener bør vurderes helt eller delvis fristilt. Flere av oppgavene Stami har ansvar for er i direkte konkurranse med et fungerende forskningsmarked på arbeidssosiale spørsmål. Det er betimelig å spørre om det er en statlig oppgave å forske, formidle og drive med kunnskapsutvikling på arbeidssosiale spørsmål, eller om disse forskningsoppdragene bedre kan ivaretas av markedet.
STAMI har også forvaltningsoppgaver som kan løses ved å sette dem ut til andre institutter. Miljøinstituttene ivaretar flere forvaltningsoppgaver i dag, tildelt gjennom direkte avtaler. Vi mener en tilsvarende modell vil være egnet i dette tilfellet.
På STAMIs egne nettsider beskrives den skjeve forfordelingen STAMI har, gjennom at de kan bidra med såkalt "gratis" rådgivning; "Ut over dette utfører instituttet utredningsaktiviteter, kunnskapsgjennomganger og ikke minst kostnadsfri kunnskapsbasert rådgiving til og i direkte dialog med norsk arbeidsliv."
Selv om Abelia stiller spørsmåltegn ved om det er en statlig oppgave å forske på arbeidsmiljø, må vi presisere at vi mener det er riktig å bruke forskning som tiltak for å utbedre kunnskapsgrunnlaget i viktige samfunnsspørsmål. Det er da vår oppfatning at Forskningsrådet som konkurransearena bør brukes for å sikre at de beste miljøene forsker på disse temaene, som igjen gir mest effektiv bruk av forskningsmidlene. I budsjettforslaget er det inne en liten økning på 20 millioner kroner på Forskningsrådets åpne programmer. Dette er en positiv start, men Abelia mener en slik satsning bør prioriteres ytterligere, hvis departementet ønsker på alvor å oppfølge Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning sine forpliktelser. I motsetning til direkte finansiering av STAMI brukes disse forskningsmidlene riktig, da de kanaliseres gjennom forskningsrådets programmer, og således utsettes for konkurranse fra ulike kunnskapsmiljø.
I budsjettet under departementets resultatområde 4, Arbeidsmiljø og sikkerhet under presenteres hovedmål 1: Et seriøst, trygt og fleksibelt arbeidsliv adresserer regjeringen sitt arbeid om tilknytningsformer i arbeidslivet, herunder tema om selvstendig næringsdrivende og aktører innen delingsøkonomi. Delingsøkonomien representerer antagelig en bredere utvikling, hvor noen flere av de sysselsatte får en løsere tilknytning til oppdragsgivere enn tidligere. Selv om denne økningen foreløpig er meget beskjeden, er det viktig å fortsatt slå fast at hovedregelen i norsk arbeidsliv er fast ansettelse. Høy yrkesdeltakelse, solide velferdsordninger og et velutviklet trepartssamarbeid er selve fundamentet i den norske modellen. Det er dette som har dannet mye av grunnlaget for høy verdiskaping og bidratt til at vi har et samfunn med små forskjeller.
Den teknologiske utviklingen, særlig digitalisering og automatisering, vil skape omveltninger i arbeidslivet som vil kunne utfordre og rokke ved modellen. Vi tror at innovative forretningsmodeller og teknologi, slik om blant annet delingsøkonomien representerer, vil bidra til verdiskaping og nye jobber og dermed bidra til høy yrkesdeltakelse. For å lykkes i å skape et bærekraftig næringsliv og opprettholde velferdsstaten, må vi ha muligheter for en viss fleksibilitet i for eksempel tilknytningsformer og arbeidstidsordninger.
Vi må fremme – og ikke hemme – krefter som tar initiativ til verdiskaping og nødvendig omstilling, samtidig som samfunnet må ta vare på de som blir syke eller arbeidsledige.
I budsjettforslaget omtales det hvordan departementet ønsker en tett samhandling med private aktører på ulike tilbud innen arbeids- og sosialfeltet. Abelia er positive til dette fokuset fra departementet, og mener slik samhandling må ytterligere styrkes. Vi organiserer flere bedrifter innen delingsøkonomien, hvor flere av disse ønsker et samarbeid med det offentlige på lavterskeltilbud på inngang i arbeidslivet. Abelia håper komiteen kan se hvordan det private kan tilknyttes arbeids- og sosialfeltet, for å bredde ut mulighetene for de som står utenfor.
Abelia vil avslutte med å takke for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet, og ønsker komiteen lykke til i det videre budsjettarbeidet.
Her kan du laste ned høringsinnspillet
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.