Abelia

Innhold

Viktig budsjettbehandling

Nyhet, Politisk sak, Kommentar

Publisert

Stortingsbygningen i Oslo.

Statsbudsjettperioden er nå på sitt mest hektiske, og vi i Abelia er i full sving med å jobbe for våre saker inn mot Stortinget. Her er noen av de viktigste sakene mot budsjettet for 2021.

Norsk økonomi står overfor en rekke utfordringer: Fallende eksport, aldrende befolkning, stadig økende offentlige utgifter, og en krevende omstilling fra en ressursbasert til en kunnskapsbasert næringsstruktur. Vi må styrke bærekraften i norsk økonomi. Videre gjør klima- og miljøutfordringene at vi må gjennom et grønt skifte. Dette gir både muligheter og trusler for norsk økonomi.

Vi vet at Norges petroleumsinntekter skal ned, men vi vet ikke hvor fort dette vil skje. Ingen politiske partier tar hensyn til de fallende inntektene, når de utformer sine løfter til velgerne. Den politiske løsningen må ligge i å sikre at ny kunnskap, teknologi og innovasjonskraft gir grønn vekst i privat næringsliv, samtidig som tjenesteproduksjon i offentlig sektor effektiviseres gjennom bruk av teknologi.

Omstillingen vil være svært krevende. Risikoen for kompetansemangel og utenforskap er stor. Mange mennesker frykter at den nye teknologien vil endre livene våre på måter som vi bare har sett begynnelsen av. Sosial bærekraft er derfor både en forutsetning for omstilling, og et viktig mottiltak for å beskytte de som faller utenfor.

Når Norge likevel sakker akterut på mange deler av Abelias omstillingsbarometer, er det blant annet fordi vi ikke klarer å omstille utdanningssektoren raskt nok. Og at verken offentlig eller privat sektor klarer å flytte ressurser fra næringer som har vært lønnsomme, og organisasjonsformer som har gitt en god velferdsstat, til nye måter å skape verdi for fremtiden på. Velferdsstaten er bygget i et samarbeid mellom næringslivet, ideell- og offentlig sektor. Det er en modell vi må ta vare på. Samtidig opplever vi at den digitale omstillingen flytter grenser for hva man kan få til, og hvordan.

Slik ingen i 1960 kunne forutse hvilken betydning olje- og gassnæringen ville ha i dag, er det vanskelig å si noe sikkert om hva vi skal leve av fremover.  Men vi vet noe: Verdier og arbeidsplasser kommer ikke av seg selv. Kunnskap og teknologi har vært – og vil fortsatt være – avgjørende for å omsette et godt utgangspunkt til faktiske verdier og arbeidsplasser. 

For å sikre dette må budsjettet for 2021 ta inn over seg følgende:

Flere IKT-studieplasser 

Det bør bevilges midler til ytterligere 1400 nye IKT-studieplasser. Statsbudsjettet for 2021 viderefører opptrappingen av studieplasser fra endringene i revidert nasjonalbudsjett. Dette innebærer i praksis at det vil være likt antall studieplasser høsten 2021 som høsten 2020. Behovet for IKT-spesialister er prekært, og antallet studieplasser til IKT burde dobles. 

Bredbåndstilskuddet 

Bredbåndstilskuddet er en viktig ordning for å sikre utbygging av internett i hele landet. Regjeringen foreslår 264 millioner til bredbåndstilskuddet som skal sikre utbygging av bredbånd der det ikke er kommersielt utbyggbare. Det er viktig at bredbåndstilskuddet styrkes for å sikre befolkningen godt og stabilt internett i hele landet.

Grunnfinansiering til forskningsinstituttene 

De norske forskningsinstituttene får, sammenlignet med europeiske forskningsinstitutter en svært lav andel grunnfinansiering fra myndighetene. I tillegg til mer usikre tider i møte med lavere FoU-investeringer i næringslivet som følge av koronapandemien, er vi bekymret for at en fortsatt lav grunnfinansiering til forskningsinstituttene innebærer en svekkelse av forskningsinstituttenes kapasitet til å drive frem nødvendig forskning og utvikling for næringslivet. 

Innovasjonsprosjekter i næringslivet 
Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN). Forskningsrådet fikk i vår en ekstrabevilgning til IPN på 250 mill kr for å stimulere bedrifter og FoU-miljø til økt forskningsaktivitet. IPN treffer bredden i næringslivet og skal bidra til vekst og konkurransekraft i alle regioner og næringer. Det har kommer svært mange gode søknader til IPN, og dette innebærer at Forskningsrådet ikke kan bevilge midler til svært lovende FoU-prosjekter i næringslivet.

Produktivitetsfremmende offentlig sektor

Regjeringen fremmer en rekke tiltak for å lette småbedrifters tilgang til offentlige anskaffelser. Dette er gjennomgående gode tiltak, som vi må støtte. Det vi imidlertid savner, er at regjeringen har høyere ambisjoner om å sikre at det offentliges innkjøp og investeringer samlet sett fremmer innovasjon i privat sektor. Dette handler om langt mer enn å sikre at grundere når opp i anbudskonkurranser, og krever en tydelig politisk styring om å bruke markedet istedenfor egenregi, og om å etablere langsiktig innovasjonsfremmende samarbeid mellom offentlig og privat sektor.

Opsjonsskatteordningen må gjennomgås og forbedres

Ordningen har en rekke svakheter, er svakere enn den svenske og varianten i UK. Innretningen gjør Norge mindre attraktivt for start-ups og vekstselskaper. Stortinget bør derfor forplikte regjeringen til å arbeide frem endringer i opsjonsbeskatningen som gjør at den blir mer attraktiv å benytte seg av. 

Rettighetsfestet momskompensasjon for frivillig og ideell sektor

Regjeringen foreslår å trappe opp momskompensasjonsordningen for frivillige og ideelle organisasjoner med nesten 120 millioner kroner. Det er positivt ettersom ordningen er enkel, forutsigbar og ubyråkratisk, og treffer bredt. Momskompensasjonsordningen skal kompensere frivillige og ideelle organisasjoner for momskostnader slik at de i større grad likestilles med næringslivsaktører som har momsplikt og dermed kan gjøre fradrag fra inngående merverdiavgift.

 

Lurer du på noe? Ta gjerne kontakt.

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: