Abelia

Innhold

Statsbudsjett 2019 for kunnskaps- og teknologinæringen

Nyhet

Publisert

Statsbudsjettet - illustrasjonsfoto

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 har en rekke tiltak som retter seg mot kunnskaps- og teknologinæringen.

Dette betyr budsjettet for din virksomhet.

Slik vedtas budsjettet

Tidlig i oktober hvert år holdes finanstalen hvor finansministeren legger frem regjeringens forslag til statsbudsjett for det neste året.

Deretter følger en hektisk periode på drøyt to måneder.

Komitéledere og presidentskapet fordeler det videre budsjettarbeidet til behandling i de 12 fagkomiteene. Dette danner utgangspunkt for høringene, hvor ulike samfunnsaktører kommer med sine kommentarer til budsjettforslaget. Disse høringene avsluttes innen midten av november, før fagkomiteene diskuterer seg frem til budsjettinnstillingen som sendes til Finanskomiteen. Innen 20. november avgir denne komiteen finansinnstillingen. Innen en uke skal finansinnstillingen behandles i Stortinget i finansdebatten.

Parallelt tar partiene på Stortinget utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjett og utarbeider sine alternative budsjetter. Dette danner også grunnlag for innspillene i finansdebatten.

Alle komiteenes budsjettinnstillinger skal være ferdig behandlet i Stortinget senest 15. desember.

Regjeringen la mandag 8. oktober frem sitt forslag til statsbudsjett for 2019. Her finner du de viktigste budsjettpostene for kunnskaps- og teknologibedriftene.

Les også:

Gå direkte til:

Teknologi og digitalisering

  • 1,7 milliarder kroner til IKT- og digitaliseringstiltak på flere departementers fagområder.
    • 575 millioner kroner til finansiering av Helseplattformen i Midt-Norge. Tiltaket innebærer utvikling av nytt system for pasientadministrasjon og pasientjournal som vil gi grunnlag for bedre samhandling mellom sykehus og kommunale helse- og omsorgstjenester.
    • 423,5 millioner kroner til IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten. IKT-moderniseringen er et langsiktig program fordelt på tre prosjekter som skal etablere moderne IT-løsninger og tjenester for NAV. 
    • 25,5 millioner kroner er foreslått til digitalisering i barnevernet. Digitaliseringstiltakene skal bidra til en mer effektiv saksbehandling, bedre faglige rammer rundt barnevernets arbeid, mer systematikk, riktigere beslutninger, mer legitime beslutningsprosesser og bedre dokumentasjon.
    • 49 millioner kroner til ny gjennomføringsløsning for eksamen og prøver. Ny løsning skal blant annet tilfredsstille nye krav om universell utforming av alle nettløsninger.
    • 50 millioner kroner til systemstøtte i Tolletaten for mer effektiv kontroll og fortolling. Med bedre systemstøtte vil flere ulovligheter kunne avdekkes, og lovlydige transportører og reisende blir utsatt for færre kontroller.
    • 148,2 millioner kroner til nye sikrede datasentre i justissektoren. Midlene skal gå til etablering av et nytt høygradert datasenter og utvidelse av et tidligere etablert datasenter som har blitt benyttet av politiet siden 2016.
    • 25 millioner kroner til økt kapasitet i PST til arbeid mot cybertrusler.
    • Rammen for medfinansieringsordningen settes til 127,2 millioner kroner. I 2017 var denne rammen 120,9 millioner kroner.
    • 10 millioner kroner til oppfølging av Digital21-strategien.
    • 65 millioner kroner til muliggjørende teknologier.

  • 52 millioner kroner til IKT-sikkerhet. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) får 25 millioner av disse til arbeidet med hybride trusler og cybertrusler, mens ti millioner kroner bevilges til inntrengningstesting i regi av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).  Forskning på IKT-sikkerhet er foreslått styrket med 17 millioner kroner, mens en basisbevilgning på fem millioner kroner til bredere kryptokompetanse og forskning til Simula videreføres fra 2018. 

– Regjeringen har forstått betydningen av digitalisering, men har fortsatt et stykke å gå i forstå best mulig bruk av midlene. NAV moderniserer og har et gigantpotensial, men bruker mye penger på ansettelser av utviklere fremfor å bidra til næringsutvikling. Helseplattform i Helse Midt-Norge er en nødvendig investering i digitaliseringen av helsevesenet, men innrettingen stenger for innovasjon og nye arbeidsplasser fremfor å åpne for det. Vi må evne å høste gevinster av investeringer i digitalisering, ikke bare i kostnader, men også i arbeidsplasser og verdiskaping, sier leder for teknologi og digitalisering i Abelia, Kjetil Thorvik Brun.

Forskning

  • Regjeringen legger opp til 1,2 prosent realvekst i forskningsbudsjettet fra 2018.
  • 40 millioner kroner i økt basisbevilgning til teknisk-industrielle forskningsinstitutter.
  • 65 millioner kroner til muliggjørende teknologier.
  • 30 millioner kroner til å styrke kunnskap om havets helse.

– Vi er svært fornøyd med at regjeringen øker basisbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene. Dette er en god investering som betyr at instituttene kan forske mer og bedre sammen med næringslivet for et grønt skifte og økt verdiskaping. OECD har etterlyst økning som en god investering for økt konkurransekraft og verdiskaping. Enda viktigere enn bevilgningen i 2019, er signalene fra regjeringen om at dette er starten på en opptrapping i basisbevilgning til instituttene som skal gå over tid, sier daglig leder Agnes Landstad i Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA).

– Hvis Norge skal bygge verdensledende forskningsmiljøer, må disse bygges på strategisk viktige områder. Offentlige forskningsmidler er samfunnets investeringer på vegne av fellesskapet, også morgendagens fellesskap. Da må forskningsmidlene brukes på områder som gir størst avkastning for samfunnet. Muliggjørende og industrielle teknologier som IKT, bioteknologi, moderne masseproduksjon, jernbane og elektrisitet er teknologier som kan endre samfunnet til det bedre. Vi er glade for at regjeringen foreslår  65 millioner kroner til muliggjørende teknologier, forutsatt at det legges godt til rette for tverrfaglig samarbeid. Metodeutvikling og tilgang til utstyr og infrastruktur må også inn i regnestykket, sier leder for forskning og utdanning i Abelia, Ingrid Somdal-Åmodt Vinje.

Utdanning

  •  50 millioner til de lærerspesialistene. Ordningen har vært prøvd ut på norske skoler siden 2015, og innebærer at spesialistene skal bidra med kompetanseheving ved sine skoler. For denne jobben får de et ekstra lønnstillegg. Millionene skal gå til å ansette flere spesialister og øke lønnstillegget de får.​
  • 25 millioner kroner til Nasjonal arena for kvalitet i høyere utdanning. Dette er midler til prosjekter og ordninger som skal bidra til at studentene lærer mer og bedre. Dette omfatter midler til digitalisering, til aktive undervisnings- og læringsformer, og støtte til flere sentre for fremragende utdanning.
  • 16 millioner kroner til videreutdanning av lærere i voksenopplæring av innvandrere.
  • 9 millioner kroner i støtte til fusjoner ved private høyskoler: Høyskolen Kristiania, Barratt Due, Norges Dansehøyskole, Musikkteaterhøyskolen og Westerdals - samt VID og eget prosjekt ved Barratt Due.
  • 102,8 millioner kroner til å forbedre finansiering av bemanningsnorm i barnehagene.
  • 46 millioner kroner slik at ordningen med gratis kjernetid for lavinntektsfamilier utvides til også å gjelde for toåringer.
  • 725,4 millioner kroner i driftstilskott til fagskoleutdanning i 2019. Av dette er 67,9 millioner kroner til vidareføring og opptrapping av studieplassar tildelte i 2018. 
  • 8,1 millioner kroner i resultatbasert tilskudd til fagskolene. 
  • 45,3 millioner kroner til opptrapping av 638 nye toårige studieplassar innen fagskoleutdanning som ble bevilget for 2018.
  • 41,9 millioner kroner til å videreføre den søknadsbaserte ordningen med midler for å utvikle kvaliteten i fagskoleutdanningene.
  • 29,6 millioner kroner tiltak og prosjekt som skal bidra til å øke kvaliteten i fagskoleutdanningene, gjøre fagskolesektoren tilgjengelig og synlig, og øke kunnskapsgrunnlaget om fagskolesektoren.
  • Sekretariatet til Nasjonalt fagskoleråd flyttes fra Kompetanse Norge til DIKU i 2019. Departementet vil samtidig styrke sekretariatet for å gjere det bedre rustet til å gi departementet innspill og råd som er godt faglig forankret i sektoren.

– Dette er det første statsbudsjettet som virkelig viser at regjeringen tenker på livslang læring som et viktig satsingsområde. Kompetansereformen "Lære hele livet" består av mange småbeløp, men vi bør forstå det som starten på en helhetlig satsing over tid. Investering i opplæring og trening av arbeidsstyrken har dessverre sunket i de fleste OECD-land de siste tiårene. Modellene for utdanning og opplæring har endret seg lite siden starten av forrige århundre. Det betyr at det må settes av midler til bedre løsninger for oppdatering av kompetanse og ferdigheter, sier leder for forskning og utdanning i Abelia, Ingrid Somdal-Åmodt Vinje.

–Blant annet er det satt av 30 millioner til bransjeprogram for bransjer som er særlig utsatt for omstillinger tilknyttet digitalisering og automatisering. Her går regjeringen inn for et spleiselag hvor staten betaler for å utvikle og drive tilbudene, og hvor virksomhetene investerer egne ressurser.  Vi er glade for at det satses på dette, men vi vil også påpeke at utviklingen av tilbudene bør gjøres tett med næringsliv og bedrifter som besitter høy kompetanse på områder på dette. Her er det ingen grunn til at staten skal ta på seg utviklingen av nye tilbud og tjenester alene, sier Vinje.

– Kompetansepluss-ordningen og Lånekassen for voksne skal også styrkes. Kompetansepluss bidrar til at ansatte får opplæring i grunnleggende ferdigheter. Grunnleggende ferdigheter er viktig både når det gjelder å lære hele livet, men også det store integreringsløftet vi står ovenfor. Derfor er Abelia positive til at denne ordningen styrkes. Det er også bra at regjeringen også vil øke utdanningsstøtten til voksne som tar videregående opplæring med 10 millioner kroner. Frafall i skolen er en av våre største utfordringer. Jo flere som fullfører videregående skole, dess færre risikerer vi at faller utenfor arbeidslivet, sier Vinje.

– I revidert budsjett for 2018 ble det også innvilget ti millioner kroner til utvikling av fleksible videreutdanningstilbud innen teknologi og digitale løsninger. Abelia er svært fornøyde med at departementet nå foreslår 37 millioner kroner til denne satsingen i 2019. Vi håper at denne økningen vil kunne bidra til at det oppleves enklere for bedrifter å sette i gang tiltak for videreutdanning for bedrifter og ansatte.  I et arbeidsliv i stadig raskere endring, er norske bedrifter avhengig av å holde seg oppdatert, sier Vinje.

– Vi er positive til at kvaliteten på undervisningen som gis til studenter i høyere utdanning skal styrkes. Vi har mye å være stolte av når det gjelder norsk utdanning, men det er viktig å ikke glemme at handlingsrommet fortsatt er stort. Abelia håper at økningen vil gi høyskoler og universiteter anledning til å ta i bruk innovative digitale læremidler og læringsformer i mye større grad enn det som gjøres i dag. Dette vil også kunne bidra til å styrke norske universiteter og høyskoler i kampen om de internasjonale studentene. Samtidig er det viktig at forelesere får tilstrekkelig opplæring når det gjelder å ta i bruk digitale læringsmidler og nye læringsformer. Vi støtter dermed Iselin Nybø sitt utsagn om at kunnskap om ulike måter å organisere god undervisning på må spres og deles, sier Vinje.

– Abelia er positive til en minimumsnorm for grunnbemanning, og andre forslag som vil heve kvaliteten både i de private og kommunale barnehagene.  Det fordrer en god overgangsordning for de private barnehagene, slik at prinsippet om likebehandling av kommunale og private barnehager opprettholdes. Vi har behov for en bemanningsnorm som er finansiert for alle barnehager fra dag én. Det har man dessverre ikke klart å få til her. Utfordringen i regjeringens forslag er at det er mange barnehager som ikke inkluderes i ordningen og som heller ikke har rammebetingelser til å innfri de nye kravene som settes. En finansiering på 100 millioner kroner årlig er for lite og for sent. Bemanningsnormen er vedtatt uten økonomisk kompensasjon for private barnehager. På grunn av to års forsinkelse i finansieringen av private barnehager, medfører dette en stor økonomisk belastning for barnehagene. Dette kan gå utover det øvrige tilbudet i barnehagene, sier Vinje. 

– Utvidelse av ordningen med gratis kjernetid vil bidra til at 46.500 barn mellom to og fem år får rett på gratis kjernetid. Dette er et viktig tiltak for at barn fra familier som ikke snakker norsk får en tidligere start i barnehagen. Vi vet i tillegg at minoritetsspråklige barn bruker barnehagen sjeldnere enn andre og at de ofte kommer fra lavinntektsfamilier. Gratis kjernetid vil kunne føre til at disse barna får anledning og rom til å utvikle språket før skolestart. Foreldrene på sin side får mer tid til jobb og utdanning, sier Vinje.

– Abelias Forum for fagskoler er godt fornøyd med at regjeringen fortsetter satsingen på fagskoleutdanningen gjennom opptrapping av antall studieplasser og videreføring av utviklingsmidler og midler som skal gå til utvikling og synliggjøring av fagskolesektoren. Det er godt og viktig grep at fagskoleutdanningen gis en sentral rolle i tiltakene som er knyttet til kompetansereformen. Men det gjenstår fortsatt å sikre at tilskuddene til fagskoleutdanningene løftes opp på et dokumentert kostnadsnivå, sier styreleder i Forum for fagskoler, Knut Erik Beyer-Arnesen.

– Abelias Forum for friskoler er skuffet over at regjeringen ikke følger opp intensjonen i Stortingets anmodningsvedtak om å legge fram en utredning for hvordan alle husleiekostnadene kan inkluderes i tilskuddsgrunnlaget. Det er positivt at det er egen post for kapitaltilskudd. Men så lenge det kun dekker 10-20 prosent av de reelle kostnadene medfører dette en fortsatt underfinansiering av friskolene. Dette er i strid med lovens bestemmelse om at friskolene skal motta et tilskudd på 85 prosent av kostnadene i de offentlige skolene, sier styreleder i Forum for friskoler, Knut Erik Beyer-Arnesen.

Innovasjon og næringsutvikling

  • Regjeringen øker bunnfradraget og aksjerabatten i statsbudsjettet. Det vil gi 690 millioner kroner mindre til staten. Regjeringen rører ikke prosentsatsen i formuesskatten, men bunnfradraget økes noe, og verdsettelsen av aksjer og driftsmidler kuttes fra 80 til 75 prosent. Verdsettelsen av aksjer og driftsmidler kuttes fra 80 til 75 prosent. Dette innebærer at skatten på såkalt arbeidende kapital senkes.
  • 400 millioner kroner til egenskapitalen til fornybarfondet SNØ, noe som gjør at fondet kan begynne å investere.
  • 15 millioner kroner til FORNY2020.
  • Presåkornfond videreføres, men får ingen økninger.
  • Det er ikke noe nytt om opsjonsskatten og fond-i-fond i forslaget til statsbudsjett.

– Det er lite nytt fra Nærings- og fiskeridepartementet for kunnskaps- og teknologinæringen. Med unntak for den økte lånerammen på 300 millioner kroner i Innovasjon Norge og økte bevilgninger til næringsrettet forskning gjennom Teknologiløftet, er alle ordninger mer eller mindre fryste. Varslede endringer i opsjonsskatten gjennomføres ikke nå, ei heller økninger til kommersialisering av forskning eller en risikokapitalreform som etterlyst av Kapitaltilgangsutvalget. For norske vekstbedrifter endrer dette budsjettet lite, sier leder for innovasjon i Abelia, Daniel Ras-Vidal.

– Selv om regjeringen kan vise til en imponerende dobling av satsingen på forskning og utvikling de siste fem årene, så er vi skuffet over at det ikke gjøres noe med opsjonsskatten og økt tilgang på risikokapital i venturefasen gjennom et nytt fond-i-fond-mandat. Dette er de to viktigste hindringene for økt vekst for norske oppstartsbedrifter, men regjeringen foretar seg ingenting i budsjettet. Vi etterlyser tempo og handlekraft og nyheter på begge områder i revidert budsjett 2019, sier Ras-Vidal.

Arbeidsliv

  • 65 millioner kroner til gunstigere skattebetingelser på pensjonen til selvstendig næringsdrivende.
  • 100 millioner kroner i økt bevilgning til lærlinger, kompetanseheving og omstilling.
  • 22,5 millioner kroner til arbeidsmarkedstiltaket varig tilrettelagt arbeid.
  • 20 millioner kroner til å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet.
  • 125 millioner kroner til inkluderingsdugnaden.

Helse

  • 40 millioner kroner for sikre fremdriften av den nye helseanalyseplattformen, som skal gjøre helsedata lettere tilgjengelig.

– Dette er et viktig og ambisiøst prosjekt, men forutsetter at næringslivet trekkes med fra første stund, sier leder for helse og bærekraft i Abelia, Tarje Bjørgum.

Bærekraft og klima

  • 344 millioner kroner Enova, som dermed har totalt tre milliarder kroner. Midlene skal prioriteres til tiltak som gir størst utslippsreduksjon i ikke-kvotepliktig sektor.
  • 1,1 milliarder kroner på fornybar energi i utviklingsland i 2019. Det foreslås å øke bevilgningen med 430 millioner kroner.
  • 669 millioner kroner til CO2-håndtering.

– Ikke-kvotepliktig sektor handler blant annet om transport og landbruk. Om disse pengene rettes inn mot å stimulere til næringsutvikling, har kunnskaps- og teknologinæringslivet mye å bidra med, sier leder for helse og bærekraft i Abelia, Tarje Bjørgum.

(Saken oppdateres fortløpende)

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: