Abelia

Innhold

Rom i budsjettet

Kommentar

Publisert

Kongsberg Satellite Services nedlastingsstasjon på Svalbard. Foto: KSAT / Kjetil Slettnes

Kongsberg Satellite Services nedlastingsstasjon på Svalbard. Foto: KSAT / Kjetil Slettnes

Deltakelse i europeiske romprogrammer er avgjørende for norsk romkompetanse, men bidrar også innen klima, samfunnssikkerhet og verdiskaping. Allerede neste år må Norge ta viktige avgjørelser for norsk romvirksomhet, skriver Håkon Haugli, Lise Lyngsnes Randeberg og Geir Håøy i denne kommentaren.

Forfatterne

Håkon Haugli er administrerende direktør i Abelia.

Lise Lyngsnes Randeberg er president i Tekna.

Geir Håøy er konsernsjef i Kongsberg Gruppen.

Norsk romindustri er en innovativ industri i sterk vekst. Industrien sysselsetter mer enn 1200 ansatte som i gjennomsnitt omsetter for seks millioner kroner årlig per hode. Vi har et betydelig kompetansemiljø i både akademia og næringsliv som omfatter Christian Michelsen Research, Norsk Polarinstitutt, Universitet i Tromsø, SINTEF, Kongsberg Gruppen, Eidsvoll Electronics og Telenor, for å nevne noen.

En sterk romfartsklynge er avhengig av langsiktig forutsigbarhet. Høsten 2014 vedtok Stortinget at Norge skulle delta i den nye europeiske satsingen på anvendt romvirksomhet, «Copernicus». Romprogrammet gir deltakernasjonene viktig kompetanse innen miljø- og klimapolitikk, havovervåkning, forskning og samfunnssikkerhet.

Viktig med deltakelse

Norsk deltakelse gjelder første operative fase, noe som innebærer en nasjonal investering på om lag én milliard kroner for perioden 2014-2020. EU har nå startet arbeidet med planlegging av neste fase 2021-2027. Norge må treffe en beslutning innen 2020 om videre deltakelse.

Denne beslutningen er avgjørende av to grunner:

For det første gir deltakelse Norge mulighet til å påvirke innsamling og tilgang til data for operative anvendelser. Vi kan påvirke datainnsamlingen slik at den er mest mulig til nytte for norske formål, for eksempel overvåking av de strategisk viktige nordområdene.

For det andre sikrer deltakelse at norsk industri, offentlige aktører og FoU-institusjoner kan inngå kontrakter innenfor programmet. Norge har så langt gjort det godt i konkurransen om Copernicus-oppdragene – og hentet tilbake omtrent like mye som det myndighetene har investert. Dersom norske aktører skal ha mulighet for å få disse oppdragene, må Norge være med i programmet.

Vi er konkurransedyktige

I likhet med Copernicus er programmene til den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) viktige for Norge, og norske aktører er også her avhengige av at Norge deltar for å kunne få oppdrag. De frivillige programmene i ESA vil fortsatt være viktige for å bidra til å utvikle norsk kompetanse og konkurranseevne. Etter hvert har det også blitt en større sammenheng ESA og EUs romprogram. Dette medfører at det er nødvendig å være med på begge deler.

Norske aktører har muligheter for betydelige oppdrag i ESA-programmene, og Norge har vist seg å være svært konkurransedyktige: For hver krone norske myndigheter har bidratt til ESA, har norsk romindustri vunnet nær fem kroner i andre kontrakter.

Verdiskapingen som følger gjennom oppdrag og kompetanseutvikling, tilsier uten tvil at dette er en vinn-vinn for Norge. Å delta i romprogrammer medfører en betydelig investering for Norge, men romfart må være med i budsjettene fremover.

(Denne kommentaren er tidligere publisert i VG)

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Nummeret er avmeldt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: