Abelia

Innhold

Omstilling er et verdensmesterskap

Kommentar

Publisert

Portrettfoto av Haugli

Administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia. Foto: Esben Johansen.

Økt innovasjon og mer trykk på offentlig digitalisering er ikke nok til friskmelding. Vi kan ikke bare se på vår egen form når vi vurderer norsk omstilling, skriver Håkon Haugli i denne kommentaren.

Abelia la nylig frem sitt Omstillingsbarometer 2018 under Arendalsuka. Der går det frem at norsk omstillingsevne kan kan ha tjent på oljekrisen. Rapporten viser at næringslivet har økt sin forskning og utvikling (FoU) betydelig, samtidig som innovasjonstakten har økt. I tillegg kommer et betydelig hopp på offentlig digitalisering – et område hvor Norge tradisjonelt har hengt svært langt etter land vi liker å sammenligne oss med.

Abelias Omstillingsbarometer er en årlig rapport utarbeidet av Ny Analyse AS som viser hvor forberedt Norge er på en fremtid uten én dominerende råvaresektor (olje og gass) som vekstmotor, og forteller hvor godt Norge gjør det på en rekke områder sammenlignet med 29 andre land.

Les også: Norge øker innovasjonstakten, men mangler eksperter

Siden 2016 har rapporten fulgt rundt 100 sentrale indikatorer som er nødvendige for omstilling i Norge. Disse er oppsummert i de fire hovedområdene humankapital, entreprenørskap, innovasjon/FoU og teknologi/digitalisering.

God bredde - mangler spiss

Hovedbildet er at vi har god bredde i utdanningen, men at vi mangler spisskompetanse – spesielt innen IKT. Vi har gode oppstartsmuligheter for entreprenører, men oppsiktsvekkende lav motivasjon til å starte vår egen bedrift. Det er også en utfordring å få bedrifter til å vokse. Norge scorer gjennomsnittlig på forskning, utvikling og innovasjon – både i omfang, kvalitet og bredde. Og mens norske forbrukere er i verdenstoppen i å ta i bruk ny teknologi, henger næringslivet brukbart med, mens offentlig digitalisering har ligget langt bak.

I treårsperioden Abelia har målt Norges omstillingsevne har det kommet en rekke nye og gode tiltak. Dette handler imidlertid ikke bare om å sørge for at vi gjør mer i dag enn det vi gjorde i går. Hvis den norske økonomien kun måtte forholde seg til hva som skjer innenfor egne grenser, hadde det vært grunn til å juble stort for mange av de politiske tiltakene.

Men den norske økonomien er ikke isolert fra verden rundt oss. Vi er en liten sårbar og tjenesteorientert økonomi som er avhengig av handel med andre, enten det er naboland, resten av Europa eller hele verden. Derfor må vi også måle vår konkurranseevne med aktørene i den globale økonomien.

Andre land gjør mer

Regjeringen har for eksempel stått bak et kompetanseløft innen IKT, som blant annet omfatter en rekke nye IKT-studieplasser. Omstillingsbarometer 2018 viser at vi likevel rykker ned fra en 13. til 20. plass innen teknologi og IKT-kompetanse. Poenget er ikke at Norge ikke gjør noe, men at andre land gjør så mye mer.

På samme måte kunne vi vært godt fornøyde med at næringslivet har økt sin investering i FoU. Men vi vet samtidig at offentlige FoU-investeringer bidrar til økte FoU-investeringer i næringslivet. Når offentlige investeringer nå viser seg å gå ned, kan det virke negativt på næringslivets innsats i neste fase – og dermed også på innovasjonstakten.

Et tredje eksempel er offentlig digitalisering. Her har det skjedd mye positivt i Norge, og vi øker fra en 13. til en 9. plass. Imidlertid vet vi at våre naboland, som også er våre nærmeste konkurrenter, ligger i verdenstoppen i offentlig digitalisering. Selv om vi rykker frem, henger vi likevel langt etter.

Global målestokk

SSBs beregninger viser at norsk eksport må dobles frem mot 2040 for å opprettholde velferden på dagens nivå. Det er derfor ingen tvil om at omstillingsutfordringen er reell i det norske samfunnet.

Men vi må erkjenne at omstilling ikke er en lokal øvelse hvor vi skal gjøre det enklere for oss selv. Det er et verdensmesterskap hvor vi må også sørge for at våre politiske valg gir oss globale konkurransefortrinn. Så lenge andre land også omstiller og forbedrer seg, må det være målestokken vi bruker.

(Denne kommentaren er tidligere publisert i Finansavisen

 

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: