Abelia

Innhold

Nødvendige, men beskjedne satsinger

Nyhet, IKT, Forskning, Innovasjon, Utdanning, Arbeidsliv

Publisert

Forside - Revidert nasjonalbudsjett 2018

Årets reviderte nasjonalbudsjett bekrefter at mye går bedre i norsk næringsliv, men det mangler nødvendige tiltak for omstilling i offentlig sektor, sier Abelia-sjef Håkon Haugli.

Han registrerer at det er mer ansvarlige rammer og nødvendige, men beskjedne tiltak for å øke norsk IKT-sikkerhet, offentlig digitalisering og utvikling av nytt norsk næringsliv.

I revidert nasjonalbudsjett som finansminister Siv Jensen (Frp) la frem tirsdag, legger regjeringen også opp til å bruke 5,6 milliarder kroner færre oljekroner enn det som ble bestemt i statsbudsjettet i høst.

– Det er positivt. Offentlig sektor utgjør mer enn halvparten av BNP. Det er ikke bærekraftig på lang sikt. Derfor er det viktig at regjeringen øker investeringene i digitalisering, sier Haugli.

Digitalt taktskifte

Han understreker at budsjettet må ha som overordnet mål å utvikle lønnsomme og bærekraftige arbeidsplasser og eksportinntekter i privat sektor. Det vil styrke budsjettets inntektsside. 

Beregninger fra Accenture og World Economic Forum viser at økt digitaliseringstakt i offentlig sektor fram mot 2025 kan bidra til å redde tusenvis av liv, redusere antall sykehusdøgn med flere hundre tusen og bidra til innsparinger på 65 milliarder kroner på tvers av offentlig sektor i Norge.

Les også: Digitaliseringens unnasluntrere

– Det er  grunn til å rose regjeringen for mange digitaliseringstiltak de siste årene, men det går fortsatt for sakte, sier Haugli.

IKT-kompetanse

Haugli mener at et av de viktigste tiltakene er å sikre Norge nok IKT-kompetanse de neste årene.

Allerede i 2014 fikk Kommunal- og moderniseringsdepartementet en rapport fra DAMVAD og Samfunnsøkonomisk analyse som viser at vi styrer mot en massiv kompetansemangel. I "beste" fall vil hver fjerde IKT-stilling stå ubesatt i 2030.
I år kom NIFU med en rapport som viser at hele fire av ti IKT-sikkerhetsjobber kommer til å stå ubesatt i 2030. Vi kommer altså til å mangle 4000 kandidater bare innen IKT-sikkerhet om 12 år.

– Derfor er vi skuffet over at regjeringen ikke utnytter den store søkermassen til IKT-fag i Samordna opptak til å øke antall studieplasser innen IKT. I tilgang på digital kompetanse henger Norge langt etter land det er naturlig at vi sammenligner oss med, og Stortinget har gitt tydelig beskjed om at de har høyere ambisjoner, sier Haugli.

Les også: Kun 498 nye IKT-studieplasser

Tall fra Samordna opptak viser at det i år er bare 498 nye studieplasser innen IKT, selv om regjeringen i fjor høst lovet 2000 nye studieplasser.

– Årsaken er at regjeringen bevilger penger til 500 flere IKT-studieplasser hvert år i fire år, og summerer dette til 2000 studieplasser. Det betyr at hver student blir regnet som fire studieplasser. Det er kreativt, men for arbeidsgivere i næringsliv og offentlig sektor er det antall personer som gjennomfører studiene som betyr noe – og det vil fortsatt bare være 498, sier Haugli.

Kryptologer

I revidert nasjonalbudsjett settes det av 16,5 millioner kroner til avansert norsk datasikring. Mesteparten av pengene tilfaller Simula og Simula@UiB i Bergen for å utdanne norske kryptologer.

– Vi er svært positive til at regjeringen har innsett nødvendigheten av å sikre landets hemmelige tjenester og bevilger penger til å utdanne kryptologer, sier direktør for fornying og digitalisering i Abelia, Christine Korme.

Les også: Kryptisk kompetansepolitikk

Hun mener det er behov for flere tiltak for å bedre IKT-sikkerheten i Norge.

– Det er viktig at vi i Norge har et helthetlig perspektiv på IKT-sikkerhet. Her dreier det seg etter Abelias mening om tre hovedutfordringer: 1. For få studieplasser innen IKT og IKT-sikkerhet, 2. For liten kompetanseheving av allerede ansatte, og 3. For lav bevissthet om IT-sikkerhet hos folk flest, sier Korme.

Teknologisk skolesekk

Regjeringen setter av 450 millioner kroner til den teknologiske skolesekken over en periode på fem år. Av de 90 millionene som skal gis hvert år, skal over halvparten gå til utvikling av digitale læremidler.

I 2018 skal det etableres en tilskuddsordning for utvikling av digitale læremidler, og disse midlene vil gå til utvikling av smarte digitale læremidler til fagfornyelsen, med vekt på kvalitet, innovasjon, tilpasset opplæring og universell utforming. Tilskuddet skal også bidra til et bredere tilfang av digitale læremidler på nynorsk, og ikke minst bidra til mangfold og konkurranse i markedet for digitale læremidler.

Les også: 450 millioner til teknologisk skolesekk

– Det er fint å se at det skal etableres en tilskuddsordning for utvikling av digitale læremidler. Vi har lenge etterspurt en styrkning av mangfold og konkurranse i markedet for digitale læremidler og er positive til at dette endelig styrkes, sier rådgiver Ingrid Somdal-Åmodt Vinje i Abelia.

– Hvis læreren skal ha et reelt valg blant digitale læremidler som duger, er konkurranse og flere tilbydere helt nødvendig. Dermed bør ikke det å lage digitale læremidler være en fylkeskommunal oppgave, sier hun.

Innovasjon

Daglig leder Daniel Ras-Vidal i Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge, mener det er mindre - men veldig positive - saker om innovasjon i revidert nasjonalbudsjett.

– Et nytt bransjeuavhengig såkornfond på 300 millioner kroner peker i retning av hvordan et mandat for et fremtidig fond-i-fond bør se ut. I tillegg kommer det 20 millioner kroner til et ansvarlig lån til Andøya Space Center for å utrede bygging av en kommersiell oppskytingsbase for småsatellitter på Andøya, og så er det satt av 10 millioner kroner til Innovasjon Norges arbeid med å synliggjøre norske grønne og bærekraftige løsninger for økt eksport, sier Ras-Vidal.

Forskning

På tross av Stortingets oppfordring om å heve basisbevilgningen til de teknisk-industrielle forskningsinstituttene, har ikke regjeringen fulgt opp dette i revidert nasjonalbudsjett. Basisfinansieringen for disse instituttene er i gjennomsnitt sju prosent, mens lignende forskningsinstitutter i Europa har en basisbevilgning på 25 - 50 prosent.

– Rapporten OECDs Review of Norway's research and higher education policy (2017) understreker at basisbevilgningen til norske forskningsinstitutter er så lav at det begrenser samfunnseffekten av instituttene, på tross av at forskningen holder høy kvalitet og god relevans. Konklusjonen er entydig: Lav basisbevilgning er en hovedutfordring og det anbefales ulike måter å styrke langsiktig finansiering knyttet til instituttenes samfunnsoppdrag, sier daglig leder Agnes Landstad i Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA). 

– Abelia mener at basisbevilgningen til forskningsinstituttene over en femårsperiode må heves til internasjonalt nivå slik at samfunnet tar ut omstillings- og verdiskapingsgevinsten av en sterk instituttsektor. Erfaring fra blant annet Sverige viser at en slik økning gir høy avkastning i omstilling, innovasjon og verdiskaping, sier hun.

Abelia mener at opptrappingen av basisbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene burde startet med 20 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett, men dette er ikke kommet med i regjeringens forslag.

Utdanning

I revidert nasjonalbudsjett ønsker regjeringen å skjerme tilskuddet til kunstfagskolene frem til 2020. Det skal sikre en god overgang til det nye finansieringssystemet. En del av tilskuddet til de 14 fagskolene vil være resultatbasert fra 2019, i tråd med det som tidligere er varslet.

I tillegg er det lagt inn økte tilskudd på 7,1 millioner kroner på grunn av feil i datagrunnlaget. Styreleder Knut Erik Beyer-Arnesen i Forum for Fagskoler er glad for dette, men mener det blir feil når denne kompensasjonen finansieres ved å kutte andre steder i fagskolesektorens budsjetter.

– Det er rimelig å forvente at regjeringen retter opp egne feilberegninger og mangelfull overføring fra Helse- og omsorgsdepartementet. Men det blir helt feil å finansiere dette ved å foreslå et kutt på 22 prosent i midler som har til formål å videreutvikle fagskolesektoren. Dette samsvarer svært dårlig med regjeringens uttalte satsning på en fagskolereform hvor høyere yrkesfaglig utdanning gis en viktig rolle i omstilling av norsk arbeids- og næringsliv, sier Beyer-Arnesen.

Flere tiltak

  • Regjeringen foreslår 50 millioner kroner som en engangsinvestering til modernisering av Altinn. Bevilgningen skal bidra til å nå målsetningen i Regjeringens satsingsområde "Konkurransekraft for norske arbeidsplasser" og i stortingsmeldingen "Digital agenda for Norge". Tiltakene skal blant annet bidra til å realisere potensialet i det påbegynte samarbeidet med finansnæringen.
  • Skatteetaten gjennomfører for tiden flere store organisasjonsprosjekter, herunder ny overordnet organisering av etaten og ny kontorstruktur. Kostnadene til tiltakene omfatter blant annet innføringskostnader, flyttekostnader og tilpasning av IKT-systemer. Bevilgningen på posten foreslås økt med 55 millioner kroner til en mer smidig gjennomføring av organisasjonsendringene.

(Saken oppdateres)

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Nummeret er avmeldt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: