Abelia

Innhold

Mer effektive og digitale kommuner

Nyhet

Publisert

Forsiden av Revidert nasjonalbudsjett 2017.

Regjeringen foreslår ordning for finansiering av kommunale IKT-prosjekter.

Det ble klart da revidert nasjonalbudsjett for 2017 ble lagt frem i går. Abelias direktør for fornying og digitalisering, Christine Korme, er glad for regjeringen ser behovet for økt digitalisering i kommunene.

- Abelia har i flere år ønsket bedre incentiver for en styrking av digitaliseringsarbeidet i kommunene. Vi er derfor godt fornøyd med regjeringens forslag om en ordning for finansiering av kommunale IKT-prosjekter, sier Korme.

- Medfinansieringsordningen som gir støtte til digitaliseringsprosjekter i statlige virksomheter har vist seg å være en svært god investering. Derfor var det på tide at vi også får en lignende ordning for kommunesektoren. Mye av potensialet for digitalisering og mer effektive offentlige tjenester ligger nettopp ute hos kommunene, sier Korme.

I forslaget til revidert nasjonalbudsjett skriver Kommunal- og moderniseringsdepartementet at departementet skal starte en dialog med Kommunenes sentralforbund (KS) om innretning og operasjonalisering av ordningen.

- Vi vil imidlertid påpeke at det også vil være viktig å ha en dialog med leverandørsiden i det videre arbeidet. I tillegg bør det være et krav til gevinstrealisering på de prosjekter som mottar statlig støtte. Det sikrer bedre måloppnåelse, sier Korme.

Mer IKT-kompetanse

Abelia er også fornøyd med at regjeringen prioriterer studieplasser og rekrutteringsplasser innen henholdsvis VR-teknologi og IKT-sikkerhet på Høyskolen Innlandet og CCIS på NTNU Gjøvik.

- Vi mener imidlertid at det burde vært trappet opp med langt flere IKT-studieplasser i dette reviderte budsjettet. Flere rapporter viser at vi styrer mot en kritisk mangel på IKT-kompetanse om få år. Dagens opptrapping av IKT-studieplasser er på ingen måte omfattende nok til å unngå denne prekære mangelen, sier Korme.

- En høyt utdannet befolkning med relevant fagkompetanse vil være avgjørende for Norges evne til å møte en tid med kontinuerlige endringer. IKT-fag er spesielt viktig, fordi teknologi er en forutsetning for innovasjon og fornying på alle samfunnsområder. Vår evne til å utnytte digitale verktøy avgjør om vi får til omstilling, nye tjenester og utvikling av nye fremtids- og eksportrettede næringer. Norge har et godt utgangspunkt, men internasjonale rangeringer viser at vi sakker akterut i digitalisering, særlig i offentlig sektor, sier hun.

Gode tiltak for gründere

Abelia er veldig fornøyd med at regjeringen endelig igangsetter en ordning med Kapitalfunn. Personlige skatteytere skal nå få fradrag på inntil en halv million kroner for investeringer i kvalifiserte aksjeselskaper. Minstebeløpet skal være 30.000 kroner, og det settes et årlig tak på 1,5 millioner kroner per selskap. Regjeringen mener at så mange som 40 prosent av norske selskaper vil kunne nyte godt av de nye reglene.

- Dette er en milepæl for norske oppstartsselskaper. Regjeringen og støttepartiene adresserer med disse forslagene en helt sentral utfordring: Å øke de private investeringene i nyetablerte selskaper. Det er viktig for det enkelte selskapet, for eiere og ansatte, men også viktig for et Norge i omstilling med behov for utvikling av nye norske vekstselskaper og vekstnæringer, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia.

Les også: – En milepæl for oppstartsselskaper

Må styrke forskningsinstituttene

Forskningsinstituttenes solide bidrag til verdiskaping i samspill med næringslivet og offentlige virksomheter er godt dokumentert. Abelia mener det er et stort potensial for økt verdiskaping og konkurransekraft i anvendt forskning som ikke hentes ut i dag.

- Vi hadde derfor håpet at forskningsinstituttenes basisbevilgning ville få et løft i revidert nasjonalbudsjett. Bevilgningen ligger på gjennomsnittlig ti prosent, mens instituttene internasjonalt gjerne ligger på et nivå mellom 30 og 50 prosent, sier seniorrådgiver i Abelia og daglig leder i Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA), Agnes Landstad.

- Spesielt er det viktig å øke basisbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene fra dagens sju prosent til ti prosent, sier hun.

Tall fra Forskningsrådet viser at finansiering av forskning samlet har hatt en god utvikling siden lanseringen av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

- Men veksten har i hovedsak kommet på området "Verdensledende fagmiljøer", med andre ord på områder uten tematisk prioritering. De tematiske prioriteringene, som skal bidra til å løse de store samfunnsutfordringene, har hatt en vesentlig lavere vekst. For eksempel er den svake veksten til muliggjørende teknologier bekymringsfull, sier Landstad.

Les også: Samleside om revidert nasjonalbudsjett 2017 (Regjeringen.no)

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: