Abelia

Innhold

Mens vi venter på omstilling

Portrettfoto av Haugli

Selv om det er mange lyspunkter i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018, svikter det på områder som er avgjørende for omstilling, skriver Håkon Haugli i denne kommentaren.

"Jeg skal hilse fra Godot og si at han kommer ikke i kveld." Man hører nesten et ekko av replikken til den unge gutten i Samuel Becketts berømte teaterstykke når man leter etter de store tiltakene for omstilling i regjeringens forslag til statsbudsjett.

Abelias omstillingsbarometer peker på fire områder som er helt sentrale for omstilling i Norge; humankapital, entreprenørskap, forskning og digitalisering. På alle disse områdene er det et tydelig forbedringspotensial, og Abelias innspill til statsbudsjettet har de siste årene tatt utgangspunkt i nettopp dette. Derfor er det med en "beckettsk" undring at vi igjen ser at regjeringen finner den riktige døren, men lar være å åpne den mer enn bare på gløtt.

Les også: Digitaliseringens unnasluntrere

Flere IT-studieplasser

I Norge har vi god bredde i utdanningen, men er svake på spisskompetanse, spesielt innen IT. Abelia har derfor etterlyst en kraftig satsing på digital kompetanse, også fordi en rapport fra DAMVAD og Samfunnsøkonomisk analyse allerede i 2014 varslet at vi styrer mot en kritisk kompetansemangel, og at hver fjerde IT-stilling kan stå ubesatt i 2030. Regjeringen viderefører 500 IT-studieplasser som er etablert tidligere. Det er bra, men likevel langt unna behovet. Vi har en solid økning blant de som ønsker å studere IT-fag, og både privat og offentlig sektor er avhengige av at de får lov til dette. Koding fra første skoledag og en offensiv satsing på etter- og videreutdanning vil også sikre oss grunnleggende teknologiforståelse i alle sektorer i fremtiden.

Bedre opsjonsbeskatning

Regjeringen går inn for å endre opsjonsbeskatningen slik at gründerbedrifter skal kunne lokke til seg de beste talentene. Nåløyet for ordningen er imidlertid så lite at effekten blir helt marginal. Tanken er god, men her hjelper man egentlig bare de minste oppstartsselskapene. Det vi virkelig trenger er ambisiøse tiltak som hjelper etablerte oppstartsselskaper til å vokse seg store. Det er disse selskapene som står for den store jobbveksten i Norge, ifølge en ny rapport fra professor Torger Reve ved Handelshøyskolen BI. Tiltak rettet inn mot denne gruppen vil i tillegg være selvfinansierende over tid når de nye arbeidsplassene genererer skatte- og eksportinntekter.

Økt finansiering av institutter

OECD har pekt på at den største svakheten i det norske forsknings- og innovasjonssystemet er at forskningsinstituttene ikke har tilstrekkelig med basisfinansiering. Så lenge instituttene er for avhengige av et vekslende marked blir det vanskelig å forske tilstrekkelig på temaer som det ikke er betalingsvilje for i dag – men der kunnskapen trengs i morgen. Samtidig taper instituttene i den internasjonale konkurransen der utenlandske institutter gjerne har en basisfinansiering på 25-50 prosent. Regjeringen bør derfor øke instituttenes basisbevilgninger til 25 prosent, og gi en føring om at de friske bevilgningene skal brukes i de prioriterte områdene i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Da får vi samfunnsnyttig forskning som løser nasjonale utfordringer på områder hvor vi har gode forutsetninger for å bli verdensledende.

Digitalt taktskifte

Mens norske forbrukere er i verdenstoppen på bruk av teknologi, og næringslivet følger greit med, er det offentlig digitalisering som trekker ned – og det synker til alt overmål fra 2016 til 2017. Beregninger fra Accenture og World Economic Forum viser at økt digitaliseringstakt i offentlig sektor fram mot 2025 kan bidra til å redde tusenvis av liv, redusere antall sykehusdøgn med flere hundre tusen og bidra til innsparinger på 65 milliarder kroner på tvers av offentlig sektor i Norge. Det finnes mange lovende digitaliseringstiltak i regjeringens budsjett, men dette går rett og slett for sakte.

Regjeringens forslag til statsbudsjett er tydelig på behovet for omstilling, men lite konkret på de store tiltakene som skal sørge for den. I "Mens vi venter på Godot" venter Vladimir og Estragon forgjeves. Nå venter vi spent, men med en bekymret mine, når teppet går opp for budsjettbehandlingene i Stortinget.

Les også: Alt du trenger å vite om statsbudsjettet

(Denne kommentaren er tidligere publisert i Finansavisen)

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: