Abelia

Innhold

Dette må Venstre kreve i regjeringsforhandlingene

Nyhet, IKT, Innovasjon, Utdanning, Arbeidsliv

Publisert

Trine Skei Grande

Venstres leder Trine Skei Grande holder staten symbolsk i hendene i forkant av Abelias årskonferanse i 2017. Abelia mener offentlig sektor må være et hovedpunkt i de pågående regjeringsforhandlingene.

Venstre må sette sitt preg på regjeringens politikk gjennom tydelige prioriteringer innen næringsutvikling, offentlig sektor og "læringslivet", mener Abelia-sjef Håkon Haugli.

Venstre har innledet forhandlinger om å bli med i den borgerlige regjeringen sammen med Høyre og Fremskrittspartiet. Det betyr at de tre partiene skal etablere en ny regjeringsplattform.

– Venstre fikk gjennom mange politiske saker som bygger opp under fremtidens næringsliv gjennom samarbeidsavtalen og budsjettforlikene på borgerlig side i forrige stortingsperiode. Når de nå skal forhandle om å gå inn i regjering, forventer vi at de stiller krav på områder som har vært viktige for Venstre de siste årene, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia.

– Regjeringen har gjort mye bra gjennom den siste fireårsperioden, og det går fremover på mange områder. Samtidig er ikke behovet for en helhetlig politikk for bærekraftig omstilling basert på kunnskap og teknologi blitt mindre. Det er viktig at dette nedfelles i en ny regjeringsplattform, sier Haugli.

Han mener det er noen hovedpunkter under hvert av de tre hovedområdene næringsutvikling/innovasjon, offentlig sektor og "læringslivet" som bør være med i forhandlingene:

Næringsutvikling og innovasjon

Det må skapes flere nye jobber i privat sektor.

Et mangfoldig og nyskapende næringsliv er avgjørende for å opprettholde og utvikle velferdssamfunnet. Fremover blir staten mer avhengig av et næringsliv som skaper arbeidsplasser og betaler skatt. Høyproduktive arbeidsplasser som forsvinner må erstattes med nye.

Abelia foreslår derfor følgende tiltak:
  1. Endre opsjonsbeskatningen etter mønster av Sverige og Storbritannia, slik at medarbeidere ilegges kapitalskatt i stedet for lønnsskatt når de løser inn opsjoner i aksjer – med utsatt skatt til salgstidspunktet.
  2. Styrke virkemiddelapparatets ordninger som stimulere til samarbeid på tvers av bransjer, slik som pre-såkorn-, inkubator-, kommersialiserings- og klyngeprogrammer.
  3. Sette krav om at offentlige virksomheter stimulerer til innovasjon i anskaffelser, og øke potten for innovasjonskontrakter som skal fungere som risikoavlastning for slike anskaffelser.

Offentlig sektor

Staten må bli smartere og fremme, ikke bremse, næringsutvikling.

Digitalisering av norsk næringsliv vil øke vår konkurransekraft og gi grunnlag for nye vekstnæringer. Samtidig vil det bidra til effektivisering av en offentlig sektor som nå utgjør mer enn halvparten av bruttonasjonalproduktet (BNP).

Digitalisering av offentlige tjenester og arbeidsprosesser bør sørge for at ansatte i staten kan jobbe enklere og mer effektivt, og at innbyggere og næringsliv får gode og enkle tjenester.

Abelia foreslår derfor følgende tiltak:

Digitalisering

  1. Gjennomføre en «digital vask» av lovverket for å avdekke hinder og fremme forslag for å fjerne bestemmelser som hemmer innovasjon og digitalisering.
  2. Legge til rette for nye forretningsmodeller i delingsøkonomien og sikre at nye lover og regler fremmer, ikke hemmer, innovasjon.
  3. Lage en digital langtidsplan som gir tydelig retning og prioritering og en bedre oversikt over store digitale fremtidige investeringsbehov (både i oppgraderinger og planlagte store utskiftinger).

Samspill stat og privat sektor

  1. Redusere omfanget av det statlige byråkratiet: Når det offentlige får nye oppgaver som utløser behov for ressurser, må det som prinsipp samtidig vurderes om andre oppgaver kan avvikles. Avbyråkratiseringskuttet bør gradvis økes.
  2. Det må gjøres en overordnet og prinsipiell avklaring av statens håndtering av sine ulike roller overfor og i markedet, etter modell av de omforente prinsippene for statens forvaltning av statlig eierskap.
  3. Gjøre en gjennomgang av alle statlige virksomheter for å vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig å fristille hele eller deler av deres underliggende etater. Områder som forskning og egenutvikling av teknologi peker seg ut.

Læringslivet

Utvikling av digitale ferdigheter i hele utdanningsløpet.

Ny teknologi endrer forutsetningene for verdiskaping og fordeling. Dette må møtes med investeringer i kompetanse både for den enkelte, for bedriftene og for samfunnet som helhet. Vi må ha verdens beste skole, globalt ledende utdannings- og forskningsmiljøer og incentiver for etter- og videreutdanning og livslang læring.

Det er allerede for få teknologer i Norge, og gapet mellom tilbud og etterspørsel på IKT-kompetanse øker. Løsningen er flere studieplasser for teknologifag og en satsing på digitale ferdigheter i hele utdanningsløpet.

Abelia foreslår derfor følgende tiltak:
  1. Koding må inn i læreplanen, og innføres fortløpende fra førsteklasse.
  2. Styrke satsingen på profesjonsfaglig digital kompetanse i lærerutdanningen og etter- og videreutdanningen av lærere.
  3. Etablere ytterligere 4.000 nye førsteårsstudieplasser innen teknologi, realfag og IKT i perioden (5000 totalt).
  4. Øke offentlig finansiert forskning til 1,2 prosent av BNP i en overgangsperiode fram til treprosent-målet er oppnådd.
  5. Styrke den næringsnære forskningen ved å øke basisbevilgningen til de anvendte forskningsinstituttene.
  6. Etablere KompetanseFunn etter modell fra SkatteFunn, hvor bedriftene får skattefradrag for utgifter til kompetanseheving av sine ansatte.

Lurer du på noe? Kontakt meg gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Nummeret er avmeldt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: