Abelia

Innhold

Alt du trenger å vite om statsbudsjettet

Nyhet

Publisert

Statsbudsjettet - illustrasjonsfoto

Her har vi samlet ulike punkter fra forslag til statsbudsjett 2018 som er interessante for kunnskaps- og teknologinæringen.

Fagskolereformen får vind i seilene

– Forum for Fagskoler er meget godt fornøyd med at regjeringen følger opp fagskolemeldingen med finansiering av tiltak som vil sikre et kvalitetsløft og flere studieplasser i fagskoleutdanning, sier styreleder Knut Erik Beyer-Arnesen i Forum for Fagskoler.

Regjeringen foreslår å bruke 22 millioner kroner til opprettelse av 638 nye studieplasser på fagskolene. På sikt vil dette bety 1275 nye fagskoleplasser de neste to årene. I tillegg foreslås et kvalitetsløft på 68,4 millioner kroner.

– Regjeringens satsing på flere studieplasser og midler til kvalitetsutvikling er et viktig bidrag til fagskolereformen som kan gjøre fagskoleutdanningen til et viktig verktøy i omstillingen av norsk næringsliv. Dette vil gi fagskolereformen vind i seilene. Forum for Fagskoler deler også regjeringens ambisjon om å sørge for at høyere yrkesfaglig utdanning får like høy status somuniversitetsutdannelsen, sier Beyer-Arnesen.

Friskolene forblir underfinansert

For over to år siden ba Stortinget regjeringen utrede hvordan alle husleiekostnadene kunne inkluderes i tilskuddsgrunnlaget. Regjeringen har dessverre konkludert at de ikke ønsker å gjøre noe med det. Friskoleloven legger til grunn at friskolene skal motta tilskudd tilsvarende 85 prosent av det offentlige skoler koster å drive. Dagens finansiering ligger i praksis på 70-75 prosent. Årsaken er at størstedelen av husleiekostnadene ikke tas inn i tilskuddsgrunnlaget. Forum for Friskoler hadde derfor forhåpninger til bestillingen fra KUF-komiteen fra juni 2015 som ba regjeringen utrede hvordan en kunne inkludere alle husleiekostnadene inn i tilskuddsgrunnlaget.

– Etter å ha ventet i to år uten at noe skjedde gikk Forum for Friskoler (FRI) sammen med de andre friskoleorganisasjonen og fikk Vista Analyse til å lage en utredning. Den viste at de reelle husleiekostnadene lå i området 10-20.000 per elev. Dette står i skarp kontrast til dagens beskjedne tilskudd på 878 kroner, sier  styreleder Knut Erik Beyer-Arnesen i FRI. 

– Det er derfor ekstra skuffende at regjeringen i dag konkluderer med å anbefale dagens klart underfinansierte ordning videreføres. Det betyr at midler som i stedet kunne ha blitt brukt til å gi elevene enda bedre faglig og pedagogisk kvalitet i stedet må brukes til å dekke husleiekostnader, sier han.

Etterlyser større satsing på forskning

Med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 vil forskning utgjøre 1,04 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) i 2018, mens det var 1,05 prosent i 2017. Det er med andre ord en realnedgang på 1,7 prosent (eksklusive SkatteFUNN, som ikke gis noen endring). En vesentlig del av nedgangen er ferdigstilling av et forskningsfartøy som fikk 950 millioner kroner i 2017.

– Vi leser forslaget som en stødig videreføring fra 2017, uten store løft for forskning. I en tid hvor omstilling, fornying og innovasjon er mantraet for at vi skal utvikle nytt næringsliv, videreutvikle velferdssamfunnet og løse de store samfunnsutfordringene innenfor klima, energi, helse og sikkerhet, er det urovekkende at det ikke foreslås å øke investeringene til forskning, sier daglig leder Agnes Landstad i Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA).

– Vi er særlig bekymret over at regjeringen ikke har lyttet til OECDs tydelige anbefaling om utnytte forskningsinstituttenes kapasitet i omstilling og fornying ved å øke basisbevilgningen til instituttene vesentlig. Stortinget har også understreket at basisbevilgningen til de teknisk-industrielle forskningsinstituttene skal økes.  Den saken håper vi at Stortinget nå retter opp i forhandlingene. Det er imidlertid verdt å peke på at 79 millioner kroner til mobilisering til EU- forskning er viktig, likeledes strategiske forskningsmidler til muliggjørende teknologier, lavutslipputvikling og arbeislivsforslning, sier hun. 

Innovative offentlige anskaffelser og risikoordning

Stortinget har ved flere anledninger bedt regjeringen utrede hvordan en risikoordning for offentlige anskaffelser kan utformes og komme tilbake til Stortinget med en sak på egnet måte. 1. januar 2017 ble EUs reviderte anskaffelsesregelverk implementert i norsk lov. Det nye regelverket muliggjør bredere deltakelse av næringsaktører i det offentliges innovative anskaffelser.

Stavanger kommune gjennomfører for tiden et første innovasjonspartnerskap. I denne piloten brukes midler avsatt til Innovasjonskontrakter fra Innovasjon Norge for å virke risikoreduserende for både det offentlige (innkjøper) og næringslivet (leverandør) i en innovative anskaffelsesprosess. Innovasjonskontrakter er et tilskudd til et forpliktende og målrettet samarbeid mellom to eller flere parter i næringslivet eller mellom næringslivet og det offentlige. Tilskuddet gis normalt til små og mellomstore leverandørbedrifter med kompetanse til å løse utviklingsbehov hos kundepartnere. 

I statsbudsjettet for 2018 foreslås det at Innovasjon Norge skal utvide ordningen med Innovasjonskontrakter til å gjelde innovative anskaffelsesprosesser. Dette åpner for at støtten i større grad også kan gå til innkjøper, sammenlignet med tidligere. Utvidet bruk av midler fra ordningen vil øke dens risikoreduserende effekt i innovative anskaffelsesprosesser. Imidlertid økes ikke posten under Innovasjon Norges budsjett. Det må dermed anses som en reell nedgang. Samlet sum er på 278 millioner kroner. 

Økt bevilgning, men mindre penger per vitensenter

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til de regionale vitensentrene med 3,4 prosent til drøyt 55 millioner kroner. Dette er samme økning som de foregående årene med denne regjeringen. Samtidig som den totale bevilgningen til vitensenterordningen har økt, har det også blitt flere vitensentre som skal dele på midlene. Dermed har den statlige bevilgningen til hvert senter hatt en realnedgang de siste årene. 

Kapital-Funn

I revidert nasjonalbudsjett for 2017 la regjeringen fram en ny skatteinsentivordning for å stimulere langsiktige investeringer i oppstartsselskap. Det anslås at skatteinsentivordningen vil gi om lag 330 millioner kroner i påløpt provenytap i 2017. Ordningen gir personlige skattytere fradrag for investeringer på opptil 500.000 kroner årlig i kvalifiserte aksjeselskap. Minstebeløp per investering er 30.000 kroner. Det settes et tak på 1,5 millioner kroner per selskap årlig.

Pre-såkornfond videreføres og FORNY kuttes

Regjeringen bevilger 50 millioner kroner til pre-såkornfond, noe som er det samme som tidligere. Det foreslås å opprette et nytt landsdekkende såkornfond for IKT-næringer på minimum 250 millioner kroner i statlig og privat kapital. Midlene på posten skal benyttes til egenkapital i et slikt fond.

Regjeringen vil fremme økt verdiskaping gjennom kommersiell utnyttelse av forskningsresulater i satsingen på FORNY2020, men her reduseres bevilgningen med 50 millioner kroner til 210 millioner kroner. Samtidig foreslås det en bevilgning på 63,9 millioner kroner til Inkubatorprogrammet. Tilskuddet skal benyttes til Sivas innovasjonsvirksomhet og basiskostnader.

Økning til katapult og internasjonalisering

Regjeringen foreslår en bevilgning til Norsk katapult på 100 millioner kroner i 2018. Det er en økning på 50 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett 2017. Regjeringen ønsker også å styrke arbeidet med posisjonere Norge som et attraktivt land for internasjonale investorer og gründere. De foreslår derfor å styrke Invest in Norway-funksjonen med ti millioner kroner. Samtidig styrker regjeringen arbeidet med å tilføre næringslivet relevant kompetanse for vekst i internasjonale markeder. Dette skjer gjennom ti millioner kroner til kompetanseprogrammet Globalt Vekstprogram for norske vekstbedrifter som vil satse internasjonalt. Programmet skal gi vekstbedrifter kompetanse om hvordan de skal innrette virksomheten for konkrete markeder. Og endelig foreslår regjeringen at klyngeprogrammet skal styrkes med ti millioner kroner. Dette er en oppfølging av regjeringens strategi for eksport og internasjonalisering. Det foreslås en bevilgning på 126,6 millioner kroner til klynge- og nettverksprogrammer for 2018.

Tilskudd til pensjonskostnader

Regjeringen foreslår å opprette en tilskuddsordning for å dekke pensjonskostnader for ideelle og andre virksomheter som har levert lovpålagte spesialisthelsetjenester og statlige barneverntjenester. – Dette er et ledd i regjeringens arbeid for å bedre rammevilkårene for ideelle virksomheter og det er godt nytt for virksomheter med lange tradisjoner for samarbeid med det offentlige, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Styrker designordningen

I forslag til budsjett for Kommunal- og moderniseringsdepartementet anbefales det en videreføring og forsterkning av Stimuleringsordningen for innovasjon og tjenestedesign i staten med ti millioner kroner i 2018. Ordningen skal bidra til økt kompetanse og erfaring med designmetodikk, og målgruppen er foreslått utvidet fra kun statlige virksomheter til å gjelde hele offentlig sektor.

Videreføring av satsing på kreative næringer

 Innovasjon Norge fikk i 2017 en bevilgning på 29,9 millioner kroner og et oppdrag rettet mot bedriftene med vekstpotensial og ambisjon, med mål om å bidra til økt investering i, og omsetning av, kulturelle produkter og tjenester. I  neste års budsjett foreslås det en videreføring på 30 millioner kroner til Innovasjon Norge, til tiltak som bedriftsnettverk, næringsklynger, eksportprogram, investorprogram og låneordninger. Tiltakene skal rette seg mot bedrifter med vekstambisjoner og -potensial og skal bidra til økt investering i, og omsetning av, - kulturelle og kreative produkter og tjenester. Samtidig foreslås det at to millioner kroner av avsetningen stilles til disposisjon for Innovasjon Norge, øremerket etableringen av et forenklet klyngeprogram særlig rettet inn mot samspill mellom kultur og reiseliv.

DOGA som virkemiddel for næringslivet

Design og Arkitektur Norge (DOGA) får en bevilgning på 70,1 millioner kroner i 2018. Dette er en liten nedgang fra 2017, men dette må ses i relasjon til at driftsselskapet DOGA AS legges ned. Etter en større omorganisering skal DOGA fortsette å bidra til at næringsliv og offentlig sektor får økt kunnskap og kompetanse om bruk av design og arkitektur for økt innovasjon, effektivisering og verdiskaping, samt være en god design- og arkitekturpolitisk rådgiver. De skal ytterligere tydeliggjøre sine tjenester til næringslivet slik at disse blir relevant for flere. Designdrevet Innovasjonsprogram (DIP) Har vært et egnet virkemiddel, DOGA skal arbeide med å videreutvikle og få tydeligere frem effektene av programmet ved målinger av resultater.

Lysegrønn konkurransekraft

Regjeringen følger opp arbeidet med grønn konkurransekraft med å etablere en del prinsipper og foreslå bevilgninger på 10 millioner kroner for å markedsføre "State of green", samt at forskning for lavutslippsutvikling og grønn konkurransekraft økes med 20 millioner kroner til totalt 91,5 millioner kroner.

– Strategien for grønn konkurransekraft er fin prosa, men det er veldig lite forpliktende. Her blir nok det meste som før, sier fagsjef for klima i Abelia, Tarje Bjørgum.

Lite nytenkning på helseområdet

Regjeringen foreslår 50 millioner kroner til kommunal pasientjournal og 35 millioner kroner til å digitalisere dødsmeldingen og oppgradere eksisterende melding om fødsel til det nye registeret.

– Her er det lite å rope hurra for. Det holder ikke å si at befolkningen i fremtiden skal få kontakt med helsetjenesten på nett. Vi må i stedet innse at vi må innovere radikalt i måten vi tilbyr helsetjenestene på. Vi står overfor en voksende eldrebølge, økning i kroniske sykdommer og større oppmerksomhet om og forventninger til egen helse. Det virker ikke som om regjeringen ser dette, sier fagsjef for helse i Abelia, Tarje Bjørgum.

Ingen økning i basisfinansieringen

Regjeringen legger ikke opp til en økning i basisfinansieringen til forskningsinstituttene, slik Abelia og Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) har bedt om, og slik det ble lovet i industrimeldingen. De mener basisbevilgningen må styrkes over en fem-års periode (2018-2022) til 25 prosent, slik at forskningsinstituttene skal ha et langsiktig perspektiv, være en innovasjonsog omstillingsmotor for næringslivet og offentlige virksomheter og bidra til etablering av nye næringer.

– Det er skuffende at regjeringen ikke følger opp OECDs entydige råd om å ta i bruk forskningsinstituttenes omstillingspotensial gjennom å øke basisfinansieringen. Tilsvarende institutter i Europa har en basisbevilgning på 25-50 prosent, noe som gjør at de norske instituttene ikke konkurrerer på like vilkår internasjonalt, sier daglig leder Agnes Landstad i FFA.

Les også: Sterke forskningsinstitutter skaper forskning som funker

Marginal forbedring av opsjonsskatten

Regjeringen går i forslag til statsbudsjett for 2018 inn for å endre opsjonsbeskatningen slik at gründerbedrifter skal kunne lokke til seg kompetent arbeidskraft. Med dagens ordning blir opsjoner skattlagt ved utstedelse - altså før man vet om de vil ha noen reell verdi. 

– Regjeringens forslag innebærer en marginal forbedring for nyetablerte startups. Med sterke begrensninger på selskapsalder (6 år), driftsinntekter og balansesum (16 millioner kroner), samt maksimal fordel for arbeidstaker som får opsjoner (30.000 kroner), er det ikke rart at dette forslaget er beregnet til å koste bare 30 millioner kroner på lengre sikt, sier Daniel Ras-Vidal som er innovasjonspolitisk seniorrådgiver i Abelia og daglig leder i Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN).

– Med dette forslaget velger regjeringen en opsjonsbeskatning som er mindre gunstig enn minst 12 andre land i Europa. Det synes vi er svakt. Det bør være et mål at norske oppstartsselskaper skal ha konkurransedyktige vilkår for å vokse. En ny rapport fra professor Torger Reve ved Handelshøyskolen BI viser at det er de unge selskapene som står for jobbveksten, noe som trolig vil gjøre at en bedre opsjonsskatt vil være selvfinansierende over tid når arbeidsplassene genererer skatteinntekter som skapes lettere gjennom ordningen, sier Ras-Vidal.

– Vi mener at Stortinget bør gå inn for en utvidelse av ordningen på lik linje med Sverige, som har betydelig høyere begrensninger på antall årsverk (50) og driftsinntekter/balansesum (80 millioner svenske kroner, vi foreslår 100 millioner norske kroner på grunn av høyere kostnadsnivå). Hovedgrepet i Sverige er at opsjoner i selskaper som faller inn under ordningen verken er gjenstand for lønnsbeskatning for opsjonsinnehaveren eller arbeidsgiveravgift for selskapet. I stedet beskattes eventuell gevinst som kapitalskatt, noe som i Norge vil innebære en skattesats på 23 prosent. Den svenske ordningen koster 200 millioner svenske kroner i uteblitte skatteinntekter det første året, men den langsiktige effekten vil være høyere skatteinntekter, flere høytlønnede arbeidsplasser og flere vekstbedrifter, sier han.

Les også: Regjeringens skatteforslag for gründere møter motstand (DN.no)

588 millioner til digitalisering

Regjeringen vil bruke 588 millioner kroner til digitalisering og IT. Dette omfatter blant annet modernisering av Forsvarets informasjonsinfrastruktur (82 millioner kroner), teknologisk modernisering av E-tjenesten (41 mill.), utvikling av ny digitalisert skattemelding (120 mill.), etablering av ny tjenesteplattform i Altinn (55 mill.), tilskudd til alternative fiberkabler til utlandet (40 mill.), tilskudd til alternativt kjernenett (40 mill.), heldigitalisering av anskaffelsesprosesser i offentlig sektor (13 mill.).

– Det er bra med nesten 600 millioner kroner til digitalisering og IT i forslaget til statsbudsjett for 2018, men på ingen måte et nivå som står i stil med det digitale taktskiftet som Norge trenger. Flere av postene er penger til gode, allerede iverksatte prosjekter. Dersom vi virkelig skal få til et taktskifte for å effektivere offentlig sektor må det sterkere lut til, sier Abelias direktør for digitalisering og fornying, Christine Korme.

Les også: Digitaliseringens unnasluntrere

Fiberkabel til utlandet og utfasing av maskinskatt

Regjeringen faser ut eiendomsskatt på verk og bruk over fem år, noe som kan bety bedre vilkår for datasentre i Norge. 

– Det er veldig bra at eiendomsskatt på verk og bruk skal bort. Imidlertid er fem år uendelig lang tid i datasenterbransjen. Jeg tror dessverre at vi kommer til å se flere at store etableringer av datasentre i Norge glipper, sier fagsjef for digitale næringer i Abelia, Kjetil Thorvik Brun.

Nærings- og fiskeridepartementet leder arbeidet med å utarbeide en strategi for etablering av datasentre i Norge. Berørte departement er involvert i arbeidet. Regjeringen legger allerede i budsjettet for 2018 fram tiltak som legger til rette for etablering av grønne datasentre i Norge. I tillegg til at produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner i verk og bruk fritas for eiendomsskatt, foreslår regjeringen 100 millioner kroner for å legge til rette for fiberkabler mellom Norge og utlandet.  Det tas sikte på å legge fram en strategi for grønne datasentre i løpet av 2017.

75 millioner til muliggjørende teknologier

I forslag til budsjett for Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet er det satt av 75 millioner kroner til muliggjørende teknologier. 

– Vi er glad for at regjeringen følger opp løftet fra industrimeldingen, men vi trenger et kraftigere løft hvis Høyres løfte om en milliard over en fireårsperiode skal innfris, sier næringspolitisk direktør Hilde Widerøe Wibe i Abelia.

Viderefører 500 IT-studieplasser

Regjeringen har i forslag til budsjett lagt inn finansiering av 500 studieplasser innen IT over fire år.

– Abelia har bedt om 1250 nye studieplasser, så dette er et stykke unna det Norge har behov for. Imidlertid viser dette at regjeringen innser et betydelig behov på dette området, og vi vil fortsette å overbevise dem om at det er behov for en ytterligere opptrapping, sier direktør for digitalisering og fornying i Abelia, Christine Korme. 

Ingen studieplasser innen IT-sikkerhet

– Jeg er skuffet over at det ikke kommer studieplasser for IT-sikkerhet. Regjeringen har varslet en nasjonal kompetansestrategi for IT-sikkerhet, og en slik strategi bør inneholde denne typen studieplasser. NIFU har gjort en analyse for Justis- og beredskapsdepartementet som viser at vi vil mangle minst 4.000 personer med slik spesialkompetanse  i 2030. Det haster med å heve kompetansenivået på IT-sikkerhet. Norge er et av verdens mest digitaliserte land, og det gjør oss også sårbare som nasjon. Det er avgjørende for vår felles trygghet at vi får flere IT-sikkerhetsspesialister i Norge, sier Christine Korme.

NHO: Et godt budsjett for arbeidsplasser (NHO.no)

Regjeringen vil fjerne maskinskatten

I forslag til statsbudsjett for 2018 foreslår regjeringen å fjerne åeiendomsskatt på arbeidsmaskiner i verk og bruk, også kalt "maskinskatten". - Dette er en skatt på maskiner og produksjonsutstyr som ansatte benytter for å utføre jobben sin. Skatten er dyr og den er uforutsigbar. En av de største utfordringene er at skatten blir fastsatt i hver enkelt kommune, og det gir store forskjeller og bidrar til uforutsigbarhet. Norge har gode forutsetninger for å bli ledende innen datasenternæringen, men den dyre og uforutsigbare maskinskatten gjør at de store datagigantene velger våre naboland i stedet, sier fagsjef Kjetil Thorvik Brun.

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Takk for påmeldingen!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: