Abelia

Innhold

Innspill til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Abelia mener Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (LTP) er et viktig instrument for langsiktig prioritering og styring. Målene nås i den grad LTP er forpliktende for myndighetene i form av opptrappingsplaner på de prioriterte områdene.

 Abelia vil særlig peke på følgende forhold som vi mener må følges opp i revisjon av LTP:

Mål og prioriteringer

  • De overordnede målene, prioriteringene og perspektivene må videreføres
  • Målet om at den samlede forskningsinnsatsen skal utgjøre 3% av BPN må ligge fast
  • Økningen i forskningsmidler må investeres i utfordringsdrevet forskning som stimulerer næringslivets investering i FoU og det ufødte næringslivet inkl havrommets næringspotensiale, forskningsbasert fornyelse i offentlig sektor, muliggjørende teknologier og omstilling mot bærekraftig miljø, klima og energi. Digitalisering bør være tverrgående satsing i LTP
  • Forskningsproriteringene må være forankret i sektorene og hos brukermiljø
  • Tverrfaglige tilnærminger og tverrsektorielt samarbeid innenfor et økosystem av forskningsaktører og –brukere må vektlegges
  • Verdensledende fagmiljø må bygges tverrfaglig, på områder hvor Norge har særlige behov eller konkurransefortrinn, og bidra til å løse samfunnsutfordringer på de tematisk prioriterte områdene
  • Revidert LTP må romme de store, globale utfordringene og være knyttet opp mot internasjonale forskningsprioriteringer. Norske forskningsmidler må styrkes der det er sammenfall mellom nasjonale og europeiske prioriteringer
  • Det må etableres en helhetlig og framtidsrettet instituttpolitikk i Norge
  • Revidert LTP må prioritere digital kompetanse, også basert på kartlegging av fremtidig arbeidskraftbehov i et digitalt samfunn

Finansiering og iverksetting

  • LTP må forplikte og koordinere hele statsapparatet sin forskningsinnsats. Departementene må forplikte seg på å allokere ressurser på sine ansvarsområder til tverrfaglige programmer i Forskningsrådet
  • Offentlige forskningsmidler må samles i Forskningsrådet og lyses ut i åpen konkurranse for å sikre transparens, kvalitet og effektivitet
  • Forskningsmidlene brukes mest effektivt i arbeidsdeling og samarbeid mellom robuste sektorer. De forskningsutførende sektorenes ulike roller må tydeliggjøres og likeverdig samarbeid stimuleres.
  • Fristilling av hele eller deler av statlige forskningsinstitutter må vurderes, herunder Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet, Nasjonalt institutt for sjømatforskning (NIFES) og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).
  • Institutter som gjør forskning innenfor helse- og omsorgstema bør organiseres i en egen instituttarena i Forskningsrådet og konkurrere om en felles basisbevilgning
  • I store offentlige investeringer bør det settes av en gitt andel til FoI for å sikre at investeringen/anskaffelsen er innrettet mot morgendagens behov og muligheter
  • Økt satsing på FORNY2020 og innføring av kommersialiseringstilskudd i bredden av Forskningsrådets næringsrettede portefølje
  • Måling og insentivering av kommersialisering i universitets- og høyskolesektoren
  • Etablering av sterkt finansielt økosystem for vekstbedrifter

Forpliktende opptrappingsplaner 2019-2023

  • Offentlig investering i forskning økes fra 1% av BNP til 1,25% av BNP, og slik at denne veksten brukes til å stimulere til privat investering i FoU
  • Basisbevilgningen til forskningsinstituttene heves fra et snitt på 10% til 25%
  • Stim-EU styrkes slik: 35 % av kontraktssummen for alle prosjekter, 20 % av kontraktsummen for prosjekter der næringsliv og/eller offentlig virksomhet er med og 5 % av kontraktsummen for prosjekter der instituttet er koordinator
  • Langsiktige, tverrfaglige senter for utfordringsdrevet fremragende forskning på de tematisk prioriterte områdene bygges opp med en samlet ramme på 250 mill NOK pr år
  • Forskerrekruttering må legge til rette for kvalifiseringsstillinger for forskertalenter i instituttene og dermed legge til rette for fremragende anvendt forskning
  • Forskning på muliggjørende teknologier styrkes med 1 mrd
  • Forskning på helse- og omsorgsområdet åpnes for tverrfaglighet og på tvers av sektorer. Dette innebærer økonomisk omfordeling, i utgangspunktet ingen vekst
  • Etablere 1.250 nye studieplasser på IKT årlig
  • Øke IKT i lærerutdanningen (90 millioner kroner årlig ifølge IKT-senteret)

Last ned hele innspillet i pdf-format

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: