Innspill til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Abelia vil særlig peke på følgende forhold som vi mener må følges opp i revisjon av LTP:

De overordnede målene, prioriteringene og perspektivene må videreføres
Målet om at den samlede forskningsinnsatsen skal utgjøre 3% av BPN må ligge fast
Økningen i forskningsmidler må investeres i utfordringsdrevet forskning som stimulerer næringslivets investering i FoU og det ufødte næringslivet inkl havrommets næringspotensiale, forskningsbasert fornyelse i offentlig sektor, muliggjørende teknologier og omstilling mot bærekraftig miljø, klima og energi. Digitalisering bør være tverrgående satsing i LTP
Forskningsproriteringene må være forankret i sektorene og hos brukermiljø
Tverrfaglige tilnærminger og tverrsektorielt samarbeid innenfor et økosystem av forskningsaktører og –brukere må vektlegges
Verdensledende fagmiljø må bygges tverrfaglig, på områder hvor Norge har særlige behov eller konkurransefortrinn, og bidra til å løse samfunnsutfordringer på de tematisk prioriterte områdene
Revidert LTP må romme de store, globale utfordringene og være knyttet opp mot internasjonale forskningsprioriteringer. Norske forskningsmidler må styrkes der det er sammenfall mellom nasjonale og europeiske prioriteringer
Det må etableres en helhetlig og framtidsrettet instituttpolitikk i Norge
Revidert LTP må prioritere digital kompetanse, også basert på kartlegging av fremtidig arbeidskraftbehov i et digitalt samfunn

LTP må forplikte og koordinere hele statsapparatet sin forskningsinnsats. Departementene må forplikte seg på å allokere ressurser på sine ansvarsområder til tverrfaglige programmer i Forskningsrådet
Offentlige forskningsmidler må samles i Forskningsrådet og lyses ut i åpen konkurranse for å sikre transparens, kvalitet og effektivitet
Forskningsmidlene brukes mest effektivt i arbeidsdeling og samarbeid mellom robuste sektorer. De forskningsutførende sektorenes ulike roller må tydeliggjøres og likeverdig samarbeid stimuleres.
Fristilling av hele eller deler av statlige forskningsinstitutter må vurderes, herunder Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet, Nasjonalt institutt for sjømatforskning (NIFES) og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).
Institutter som gjør forskning innenfor helse- og omsorgstema bør organiseres i en egen instituttarena i Forskningsrådet og konkurrere om en felles basisbevilgning
I store offentlige investeringer bør det settes av en gitt andel til FoI for å sikre at investeringen/anskaffelsen er innrettet mot morgendagens behov og muligheter
Økt satsing på FORNY2020 og innføring av kommersialiseringstilskudd i bredden av Forskningsrådets næringsrettede portefølje
Måling og insentivering av kommersialisering i universitets- og høyskolesektoren
Etablering av sterkt finansielt økosystem for vekstbedrifter

Offentlig investering i forskning økes fra 1% av BNP til 1,25% av BNP, og slik at denne veksten brukes til å stimulere til privat investering i FoU
Basisbevilgningen til forskningsinstituttene heves fra et snitt på 10% til 25%
Stim-EU styrkes slik: 35 % av kontraktssummen for alle prosjekter, 20 % av kontraktsummen for prosjekter der næringsliv og/eller offentlig virksomhet er med og 5 % av kontraktsummen for prosjekter der instituttet er koordinator
Langsiktige, tverrfaglige senter for utfordringsdrevet fremragende forskning på de tematisk prioriterte områdene bygges opp med en samlet ramme på 250 mill NOK pr år
Forskerrekruttering må legge til rette for kvalifiseringsstillinger for forskertalenter i instituttene og dermed legge til rette for fremragende anvendt forskning
Forskning på muliggjørende teknologier styrkes med 1 mrd
Forskning på helse- og omsorgsområdet åpnes for tverrfaglighet og på tvers av sektorer. Dette innebærer økonomisk omfordeling, i utgangspunktet ingen vekst
Etablere 1.250 nye studieplasser på IKT årlig
Øke IKT i lærerutdanningen (90 millioner kroner årlig ifølge IKT-senteret)

Abelia