Abelia vil særlig peke på følgende forhold som vi mener må følges opp i revisjon av LTP:
Mål og prioriteringer
- De overordnede målene, prioriteringene og perspektivene må videreføres
- Målet om at den samlede forskningsinnsatsen skal utgjøre 3% av BPN må ligge fast
- Økningen i forskningsmidler må investeres i utfordringsdrevet forskning som stimulerer næringslivets investering i FoU og det ufødte næringslivet inkl havrommets næringspotensiale, forskningsbasert fornyelse i offentlig sektor, muliggjørende teknologier og omstilling mot bærekraftig miljø, klima og energi. Digitalisering bør være tverrgående satsing i LTP
- Forskningsproriteringene må være forankret i sektorene og hos brukermiljø
- Tverrfaglige tilnærminger og tverrsektorielt samarbeid innenfor et økosystem av forskningsaktører og –brukere må vektlegges
- Verdensledende fagmiljø må bygges tverrfaglig, på områder hvor Norge har særlige behov eller konkurransefortrinn, og bidra til å løse samfunnsutfordringer på de tematisk prioriterte områdene
- Revidert LTP må romme de store, globale utfordringene og være knyttet opp mot internasjonale forskningsprioriteringer. Norske forskningsmidler må styrkes der det er sammenfall mellom nasjonale og europeiske prioriteringer
- Det må etableres en helhetlig og framtidsrettet instituttpolitikk i Norge
- Revidert LTP må prioritere digital kompetanse, også basert på kartlegging av fremtidig arbeidskraftbehov i et digitalt samfunn
Finansiering og iverksetting
- LTP må forplikte og koordinere hele statsapparatet sin forskningsinnsats. Departementene må forplikte seg på å allokere ressurser på sine ansvarsområder til tverrfaglige programmer i Forskningsrådet
- Offentlige forskningsmidler må samles i Forskningsrådet og lyses ut i åpen konkurranse for å sikre transparens, kvalitet og effektivitet
- Forskningsmidlene brukes mest effektivt i arbeidsdeling og samarbeid mellom robuste sektorer. De forskningsutførende sektorenes ulike roller må tydeliggjøres og likeverdig samarbeid stimuleres.
- Fristilling av hele eller deler av statlige forskningsinstitutter må vurderes, herunder Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet, Nasjonalt institutt for sjømatforskning (NIFES) og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).
- Institutter som gjør forskning innenfor helse- og omsorgstema bør organiseres i en egen instituttarena i Forskningsrådet og konkurrere om en felles basisbevilgning
- I store offentlige investeringer bør det settes av en gitt andel til FoI for å sikre at investeringen/anskaffelsen er innrettet mot morgendagens behov og muligheter
- Økt satsing på FORNY2020 og innføring av kommersialiseringstilskudd i bredden av Forskningsrådets næringsrettede portefølje
- Måling og insentivering av kommersialisering i universitets- og høyskolesektoren
- Etablering av sterkt finansielt økosystem for vekstbedrifter
Forpliktende opptrappingsplaner 2019-2023
- Offentlig investering i forskning økes fra 1% av BNP til 1,25% av BNP, og slik at denne veksten brukes til å stimulere til privat investering i FoU
- Basisbevilgningen til forskningsinstituttene heves fra et snitt på 10% til 25%
- Stim-EU styrkes slik: 35 % av kontraktssummen for alle prosjekter, 20 % av kontraktsummen for prosjekter der næringsliv og/eller offentlig virksomhet er med og 5 % av kontraktsummen for prosjekter der instituttet er koordinator
- Langsiktige, tverrfaglige senter for utfordringsdrevet fremragende forskning på de tematisk prioriterte områdene bygges opp med en samlet ramme på 250 mill NOK pr år
- Forskerrekruttering må legge til rette for kvalifiseringsstillinger for forskertalenter i instituttene og dermed legge til rette for fremragende anvendt forskning
- Forskning på muliggjørende teknologier styrkes med 1 mrd
- Forskning på helse- og omsorgsområdet åpnes for tverrfaglighet og på tvers av sektorer. Dette innebærer økonomisk omfordeling, i utgangspunktet ingen vekst
- Etablere 1.250 nye studieplasser på IKT årlig
- Øke IKT i lærerutdanningen (90 millioner kroner årlig ifølge IKT-senteret)