Abelia

Innhold

Må være ROM i budsjettet

Kommentar

Publisert

Bilde av en satellitt som svever over jorda

Foto: Gratisfoto fra Unsplash.com

Forslag til statsbudsjett for 2017 innebærer en nedbygging av norsk romsatsing. Det vil rasere en innovativ og fremtidsrettet industri.

Den foreslåtte reduksjonen i Norges bidrag til programmene i den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) er starten på en nedbygging av norsk romindustri. Nasjonal satellitt-infrastruktur, bruken av satellittdata og norsk suverenitetsutøvelse vil reduseres drastisk sammen med antall arbeidsplasser.

Regjeringen har foreslått å redusere det norske bidraget til ESA med 75 prosent. Dette er et dramatisk brudd på en politikk Norge har hatt siden vi gikk inn i ESA i 1987. I tillegg kuttes støtteordningen for nasjonale følgemidler fra 25 til 15 millioner kroner, følgemidler som i 2010 var på 58 millioner kroner.

En slik reduksjon vil få betydelige konsekvenser for Norge som romnasjon. Dersom regjeringen møter ministermøtet i starten av desember med en reduksjon av midler på 75 prosent, forsvinner vår påvirkningskraft på ESA-programmenes prioriteringer. Muligheten for deltakelse for vår egen industri vil reduseres kraftig.

Norsk romindustri er en innovativ og fremtidsrettet industri i vekst. Industrien sysselsetter mer enn 1200 ansatte som i gjennomsnitt omsetter årlig for seks millioner kroner hver. Bare de senere årene har antall ansatte vokst med nær 50 prosent. Denne utviklingen vil snu med regjeringens foreslåtte kutt.

Vi har bygget et betydelig kompetansemiljø med forskning, akademia og næringsliv gjennom små og store aktører som Christian Michelsen Research, Norsk Polarinstitutt, Universitetet i Tromsø, SINTEF, Kongsberg Gruppen, Eidsvoll Electronics og Telenor, for å nevne noen få.

Norsk romvirksomhet er viktig for omstillingen i Norge. En sterk romfartsklynge er avhengig av langsiktig forutsigbarhet, og ville ikke vært mulig uten deltakelse i ESAs programmer. For å bevare og videreutvikle dette miljøet, må bidragene være på linje med tidligere år.

ESAs programmer er også strategisk viktige for Norge. Ett av områdene som vil lide mest av den foreslåtte nedtrappingen er maritim overvåking og kommunikasjon i nord-områdene. Det vil ramme satsingen på havrommet som regjeringen har lagt betydelige ressurser i. Samtidig vil programmer for skipsdeteksjon, oljesølsovervåkning, snøskredovervåkning, skipsruting, sjøis- og klimaovervåkning og søk/redning bli betydelig mindre tilpasset norske behov. Det er konsekvensen av mindre innflytelse.

Norsk industri vil få betydelig svekket adgang til å konkurrere om leveranser til programmene. Norsk romindustri har vist seg å være svært konkurransedyktig. For hver krone norske myndigheter har bidratt til ESA, har norsk romindustri fått en verdiskaping på fem kroner. Det betyr flere arbeidsplasser og økt kompetanse i Norge. Kunnskap og erfaring fra ESA-leveransene danner også grunnlag for å vinne frem i andre internasjonale programmer.

Det vil være dramatisk å trekke Norge ut av romsatsingen. Vi må være tilstede som aktiv deltaker der prioriteringer gjøres og beslutninger fattes. Derfor må det også finnes rom i regjeringens budsjett.

Dette innlegget sto første gang på trykk i VG 29. oktober 2016 og er skrevet av Håkon Haugli sammen med Kristin Skogen Lund, administerende direktør i NHO.

Lurer du på noe? Kontakt meg gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: