Abelia

Innhold

  • Abelia
  • Krise er mer enn tragedie

Krise er mer enn tragedie

#205

Leder for utdanning og forskning i Abelia Ingrid Somdal-Åmodt Vinje. Foto: Abelia/Ilja Helden

La oss gjøre dagens tragedie til morgendagens mulighet, skriver Ingrid Somdal Åmodt-Vinje

Kronikken er tidligere publisert i Dagens Næringsliv.

De fleste av oss er kjent med forestillingen om at man aldri bør kaste bort en god krise. Kriser som endrer vårt daglige liv, har vi mennesker vært igjennom tidligere.

Før Covid-19 inntok verden, var det flere piler som pekte oppover, men allerede da opplevde vi utfordringer med svak kronekurs, lavere produktivitetsvekst og en svak sysselsettingsandel. De innførte smitteverntiltakene og medfølgende økonomisk nedtur kom dermed på toppen av en allerede krevende situasjon.

Krisen vi befinner oss i har konsekvenser for alle deler av samfunnet vårt. Dermed må vi stille spørsmålene som gjør at vi kommer oss raskt videre: Hva har ikke fungert, og hva har fungert? Hva kunne vi gjort annerledes neste gang?

Covid-19 bør ikke forstås som en tragedie alene. Det er også en mulighet for å bygge en bedre verden. Ifølge historiker Frank Snowden, gjenspeiler ikke pandemier kun de eksisterende sårbarhetene i et samfunn – de byr også på enestående muligheter for transformasjonsendring.

Og selv om en globalisert verden byr på sårbarheter, betyr det ikke at vi nødvendigvis må bukke under for dem.

I 1999 ble Alibaba grunnlagt som en online B2B-markedsplass («business-to-business», red.anm.), rettet mot kinesiske bedrifter som ønsket å selge varene sine til andre deler av verden. Kinas økonomi ble utfordret av Sars-epidemien i 2003. Det samme gjaldt Alibabas virksomhet, da Kinas produksjonssektor led av fabrikknedleggelser og arbeidere som måtte holde seg hjemme. Samtidig falt også detaljomsetningen, med forbrukere som ikke ønsket, eller kunne, gå til fysiske butikker.

Sars-utbruddet så ut til å treffe Alibaba på verst tenkelige tidspunkt og forsinke den planlagte lanseringen av det som skulle være Ebays kinesiske konkurrent. Men det ble fort snudd til en mulighet.

Grunnleggeren av Alibaba, Jack Ma, var i Sars-epidemien i 2003 raskt ute med å sende sine ansatte hjem og oppfordre dem til å ta arbeidet med seg. Med 12-timersdager og kundeservice utført fra hjemmene til de ansatte holdt Alibaba hjulene i gang. Og på samme tidspunkt holdt de fleste av Kinas innbyggere seg hjemme fra jobb i frykt for smitte. Den selvpålagte karantenen åpnet kinesiske forbrukeres øyne for bruk av internett til å bestille varer.

Grunnleggeren av Alibaba, Jack Ma, var i Sars-epidemien i 2003 raskt ute med å sende sine ansatte hjem og oppfordre dem til å ta arbeidet med seg.

I dag kan Alibaba skilte med over 600 millioner månedlige brukere og er blitt et av verdens største e-handelsselskaper. Mennesker tilpasser seg raskt en verden i endring.

For vi må ikke glemme at vi er mennesker i det 21. århundre. Vi er kompetente og datastyrte, utrustet med teknologi, utdannelse, antibiotika og vaksiner. Vi kjenner riktignok på at spillereglene de siste ukene har vært annerledes enn hva vi har vært vant til og hva vi kanskje foretrekker.

Menneskene har vært i tilsvarende situasjoner før.

Svartedauden, som rammet store deler av Vest-Europa og deler av Asia i 1346-1722, forandret Europa på flere måter. Den fremskyndet den økonomiske utviklingen og avskaffelsen av føydalismen. Avfolkningen førte til mangel på billig arbeidskraft og skapte økt sosial mobilitet samtidig som båndene til føydalherrene ble svekket. I tillegg måtte flere finne helt andre arbeidsoppgaver enn det de var vant til. Til tross for mangelen på arbeidere, var det mer land, mer mat og mer penger for vanlige mennesker, noe som var en fordel for arbeiderklassen. Jevnt over minsket også troen på kirkens evne til å skape trygghet for frelse og de første skrittene frem mot reformasjonen ble derfor tatt. Ikke minst ble også aristokratiet, eller herreveldet, også svekket. Som følge av det ble kongemaktene styrket og krigføringen økt, og i sum opplevde befolkningen en økt følelse av nasjonal identitet. Katastrofen bidro til store samfunnsendringer i Europa.

I dager og uker som går saktere enn vanlig, vil det være flere av oss som for første gang stiller spørsmål om valg vi har tatt og kompromissene vi aksepterte. Det å være en del av et samfunn og et land i krise vil også kunne føre til at flere av oss fremover vil avvise holdninger som fremmer separasjon og fremmedfrykt.

De prioriteringene vi mennesker gjør i dag, vil sette sitt preg på morgendagen. Og er det én ting denne krisen bør ha vist oss, er det betydningen av en digital infrastruktur, så vel som behovet for å fortsette å investere i å opprettholde og utvikle robuste og sikre grunnleggende digitale tjenester som tilgang til høyhastighets internett, nettverkssikkerhet, digitale identitetsløsninger og tverrsektorielt samarbeid.

Sammen må vi gå sammen om et felles mål om å rigge Norge for å bedre kunne takle store forstyrrelser i resten av verden. Da må vi få på plass – og stadig forbedre – buffere og mekanismer som gjør oss i stand til å tåle endringen neste gang den kommer.

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne:

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: