Abelia

Innhold

  • Abelia
  • Fra krisehjelp til omstilling

Fra krisehjelp til omstilling

Nyhet, Kommentar

Publisert

#205

Administrerende direktør i Abelia Øystein Eriksen Søreide. Foto: Ilja Hendel/Abelia

Regjeringen kommer denne uken med en ny tiltakspakke. Vi forventer at det er en pakke for omstilling av norsk økonomi.

Innlegget er tidligere publisert av E24

Korona-krisen har fått enorme konsekvenser for norsk næringsliv.

Myndighetene har klokelig åpnet pengesekken, og gitt akutthjelp til mange av dem som har blitt hardest rammet av krisen.

Samtidig stod Norge midt i en viktig omstilling før coronaviruset nådde våre grenser. For å sikre fremtidens velferdssamfunn trenger Norge nye inntekter, bærekraftig verdiskaping og nye, smarte løsninger. Vi har ikke råd til at denne omstillingen stopper opp. Tvert imot er det viktigere enn noen gang at vi investerer i innovasjon, kompetanse og teknologi.

Abelia har kartlagt Norges omstillingsevne over flere år.

Vi ser dessverre at Norge har en negativ utvikling sammenliknet med andre land på viktige områder som IKT-kompetanse, spissutdanning, omfang av IKT-sektoren og kunnskapssamarbeid. Samtidig er vi i verdenstoppen på bruk av teknologi, ferdigheter i befolkningen og innovasjonsaktivitet.

Dette er styrker og svakheter som bør reflekteres i regjeringens tiltak, om vi skal øke norsk konkurransekraft og skape arbeidsplasser i fremtids- og eksportrettet produktive virksomheter.

Mer konkret bør det satses på fire områder.

Norsk næringsstruktur er for ensidig, og vi ser hvor sårbar norsk økonomi er for svingninger, særlig i ett av verdensmarkedene. Ingen sitter trygt på en krakk med ett ben, så vi trenger nye vekstnæringer. En forutsetning for å klare dette er at vi har solide kompetansemiljøer som kan skape verdier med ny teknologi og nye løsninger.

Mange små bedrifter har viktige utviklingsprosjekter som vil styrke deres vekstevne etter at koronakrisen er over. Prosjektene blir imidlertid satt på vent når bedriften ikke har inntjening gjennom normal drift. Løsningen kan importeres fra Danmark. Der har de skapt en ordning hvor staten betaler deler av lønningene for selskaper som har utviklingsoppgaver. Dette forhindrer ytterligere permitteringer, og bidrar til at utviklingsprosjekter kan la seg gjennomføre i en periode med lavere kontantstrøm. 

Gründere, oppstartsbedrifter og vekstselskaper hindres av manglende kapitaltilgang. Mens våre nordiske naboer investerer aktivt i næringsvirksomhet putter nordmenn pengene i eiendom. Det kan gi velstand for noen, men vekst for få. Investeringsviljen må vris mot næringsvirksomhet. Vi foreslår at investeringsfradraget for private investeringer i gründer- og oppstartsbedrifter økes fra dagens 500 000 til 10 millioner kroner.

Digitalisering er en av de viktigste driverne for fremtidig verdiskaping. Omstillingsbarometeret viser at digitaliseringen i Norge har skutt fart de siste årene, men vi har fortsatt et stort uforløst potensial, både i offentlig og i privat sektor. Skal potensialet utløses må vi legge til rette for digitaliseringen og satse på å styrke vår spisskompetanse på digitalisering.

Vi må investere i skyløsninger og utbygging av infrastruktur, slik at næringslivet kan få ut potensialet i tjenester som 5G og kunstig intelligens og tingenes internett. Vi må heldigitalisere offentlig sektor, og vi må gi tilgang på data.

Ifølge Menon står data i dag for en verdiskaping på omkring 150 milliarder kroner, og kan tangere verdiskapingen fra olje i Norge innen 2030. For å realisere dette potensialet må offentlige data gjøres tilgjengelig for verdiskapning så snart som mulig.

Landets innovasjonsmotor ligger langt på vei hos forskningsinstituttene, som for eksempel Sintef, Norce og andre. De fungerer som FoU-avdelingen (forskning- og utvikling, red.anm.) til mange norske bedrifter, og er sentrale for å kunne utvikle bedrifter som kan hevde seg i den internasjonale konkurransen, og bidra med nye eksportinntekter.

Forskningsinstituttene er sårbare for konjunktursvingninger. Når de svekkes, går det direkte utover næringslivets evne til å utvikle nye løsninger, produkter, og tjenester. Løsningen er en ekstraordinær grunnbevilgning som sikrer at fremtidsrettede FoU-prosjekter ikke stopper opp.

Vi trenger nye og store innovasjonsprosjekter i næringslivet. Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) er et effektivt virkemiddel for slike prosjekter. Det bør satses på det som virker. Derfor foreslår vi at disse sentrene får økte midler.

Krisen har med all tydelighet vist at vi må ha et utdanningssystem hvor folk raskt skal kunne omskolere seg i møte med endret kompetansebehov i samfunnet. Det er dessuten et godt tiltak i tider med motkonjunktur å heve kompetansen til befolkningen. 

Norge og norsk næringsliv trenger et kompetanseløft. Dette kan vi få gjennom flere studieplasser, bedre samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet, og ved å sikre teknisk infrastruktur og digitale ressurser av høy kvalitet i skolen.

Vi står i en krise. Mange bedrifter trenger akutt hjelp, og den hjelpen må de få. Samtidig må regjeringen tenke langsiktig og på hva Norge skal leve av etter krisen. Vi trenger ikke mer av det gamle, men vekst for det nye. 

Norge trenger en omstillingspakke.

Lurer du på noe? Kontakt meg gjerne:

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: