Bærekraft - ny dimensjon i omstillingsbarometeret

Nyhet, Bærekraft

Publisert

Bortsett fra noen endringer på variabelnivå, har Omstillingsbarometeret bestått av de samme fire dimensjonene siden oppstarten i 2016: Humankapital, Teknologi og digitalisering, Innovasjon og FoU, og Entreprenørskap. I år utvides rapporten derimot også til å inkludere en ny dimensjon, nemlig Bærekraft.

Hensikten med å tilføre en ny bærekraftdimensjon er å i større grad understreke at Norges omstillingsarbeid har en klar retning. Frem mot 2030 må Norge ta kvantesprang langs to akser: Vi skal minst halvere klimagassutslippene i tråd med målet om å begrense den globale oppvarmingen til maks 1,5 grader, samtidig som vi skal øke verdiskapingen og sysselsettingen fra det ikke-petroleumsbaserte næringslivet. 

Slik blir bærekraft et springbrett for all samfunns- og næringsutvikling: Klima og miljøutfordringene er langt fremskredet. Verden trenger effektiv og ren energi. Maten vi spiser skal produseres mer bærekraftig. Økende urbanisering krever bedre transportløsninger, bedre ressursutnyttelse og bedre bruk av råmaterialer. Samtidig skal vi skape inkluderende og innovative samfunn og motvirke utenforskap. De nye løsningene som skal utvikles må være økonomisk gode, bra for planeten og bra for samfunnet.

Dette er komplekse og sammenkoblede utfordringer, men oppsummert handler mye om å skalere utvikling langs tre linjer: Innovasjon og ressursproduktivitet, overgang til fornybar kraft, samt utvikle en mer sirkulær ressursbruk i samfunns- og næringsliv. 

  • Gjøre mer med mindre: Både i Norge og internasjonalt ligger det betydelige klima- og miljøgevinster gjennom å effektivisere og forbedre økonomien. Avanserte teknologier demper industriens utslipp ved å effektivisere forsyningskjeder, forbedre produksjonskvaliteten, forutse og planlegge vedlikehold av maskiner, optimalisere varme- og kjøleprosesser mm. Stordata og tingenes internett muliggjør desentralisering av energiforsyning og bidrar til å ytterligere redusere bruken av fossile kilder. I jordbruket brukes satellittbilder og analyse sammen med bioteknologisk forskning til å identifisere optimal avlingspraksis som gir høyere utbytte med minimal miljøpåvirkning. I transportsektoren er ny teknologi avgjørende for å optimalisere kapasitetsplanlegging og effektivitet innen godsløsninger og ruting.
  • Fra fossil til fornybar energi: Den globale energitransformasjonen er i full gang. Sol- og vindenergi handles allerede billigere enn olje og gass flere steder i verden. Økonomisk vekst er ikke lenger koblet direkte til energibruk, og til og med oljeselskap innrømmer at oljetoppen kan være rett rundt hjørnet. Det gjør igjen at det blir stadig billigere å finansiere opp store prosjekter for ren energi, og stadig dyrere å finansiere fossilindustrien innenfor kull, olje og gass. Dette er en særlig omstillingsutfordring for norsk økonomi. Norge har også fornybare fortrinn gjennom nesten total tilgang til fornybar kraft. Men så langt har vi ikke utnyttet disse mulighetene til å gjøre oss attraktive som testsenter for ny næringsutvikling, for eksempel innenfor batteriteknologi eller når det gjelder fremtidens mobilitetsløsninger.
  • Fra lineær til sirkulær: Koblingen mellom miljø- og klimaendringene og måten vi utvinner, produserer, forbruker og kasserer naturressurser og eksisterende produkter er tett forbundet. Det er beregnet at 66 prosent av de globale utslippene frigjøres idet råvarer blir konvertert, bearbeidet og produsert til varer for konsum. I EUs arbeid med European Green Deal settes sirkulær innovasjon i sentrum for omstillingsarbeidet. Dette forsterkes av at større deler av økonomien flyttes fra produksjon av fysiske varer, til tjenester og digital verdiskaping. Nye forretningsmodeller, som delingsøkonomi eller «produkter som tjenester», stimulerer til langt bedre bruk av eksisterende ressurser og evner å øke verdien mangfoldige ganger.

Bærekraftsdimensjonen er dermed gitt et bredt perspektiv, et som strekker seg forbi det rent økonomiske. Det har vært tilstrebet å dekke bredden i tematikken, slik at det ikke gis et ensidig fokus, hvor viktige problemstillinger blir forbigått. Samtidig har det vært nødvendig å basere dimensjonen på tallmateriale som oppfyller kravene til Omstillingsbarometeret. For det første er det viktig at kildene som brukes dekker alle eller de fleste av landene som representeres i barometeret. For det andre må tallene gis ut regulert (helst hvert år, men i noen tilfeller kan hvert andre år godtas). Å sette slike krav gjør at en betydelig mengde eksterne rapporter og databaser utelukkes, men de har som positiv konsekvens at styrker kvaliteten til barometeret, samt muliggjør lansering årlig uten behov for massiv revidering for hver utgave. Årets utgave av bærekraftdimensjonen er basert på de best tilgjengelige kildene, samtidig som det tas høyde for at dimensjonen kan utvikles i tråd med at nye og bedre kilder kommer til.

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: