Abelia

Innhold

Sterkere satsing på fagskoleutdanning

Høyskolen Christiania

Fagskolene er viktig for norsk næringsliv, fastslår Håkon Haugli i denne kommentaren. Bildet er hentet fra Høyskolen Kristiania. Foto: Trine Merete Olsen.

Fagskolene kan bidra til å få flere gjennom et utdanningsløp, samtidig som det møter næringslivets kompetansebehov. Men rammevilkårene må bli bedre, skriver Håkon Haugli i denne kommentaren.

Det er på høy tid at studenter på høyere yrkesfaglig utdanning kan ta studiepoeng og bachelorgrad. I dag er det kun mulig å gjøre dette ved et universitet eller høyskole, og fagskolen fremstår derfor som en blindvei. Det har foreløpig vært beskjeden oppmerksomhet om fagskolene, selv om det kommer en stortingsmelding om temaet til høsten. Fagskolenes egenart svekkes ikke av om studentene i tillegg til yrkesrettet kompetanse også får studiepoeng. Tvert imot.

Produktivitetskommisjonen har flere ganger trukket frem det norske utdanningssystemet som en stor bekymring:

  • Kommisjonseder Jørn Rattsø sier at kunnskapsproduksjonen er helt avgjørende for å opprettholde norsk velferd.
  • Samtidig er kommisjonen bekymret for de svake resultatene i basisfagene i grunnskolen som de mener forplanter seg videre i utdanningsløpet.
  • Bare 6 av 10 i den videregående skolen fullfører på normert tid.
  • Hele 4 av 10 som begynte høyere utdanning har ikke oppnådd en grad 10 år senere.
  • Ressursene vi setter inn står ikke i forhold til kvaliteten, og har samtidig manglende relevans for næringslivets kompetansebehov.

Norge har verken master- eller mestersyke, men vi har symptomer på bachelorsyke. OECDs årlige rapport om utdanningssektoren "Education at a Glance" viser at Norge både ligger under OECD-snittet når det gjelder andelen voksne med utdanning på mastergradsnivå og at få tar yrkesfag. I tillegg skiller Norge seg ut med noe lavere gjennomføring i videregående skole enn gjennomsnittet i OECD.

Det store frafallet kan skyldes at systemet til en viss grad styrer folk inn mot altfor like utdanningsløp. NHOs kompetansebarometer viser at norsk næringsliv etterspør kompetanse på fagskolenivå i enda større grad enn bachelornivå, og vi vet vi vil trenge spisskompetanse fremover.

Fagskolenes egenart blir ikke truet om studentene får studiepoeng i tillegg til yrkesrettet kompetanse. Det er det faglige innholdet som bestemmer egenart, også kalt læringsutbyttebeskrivelser. Dette er en viktig debatt: Skal fagskoleutdanning kunne gi mulighet til å gå videre til annen høyere utdanning uten omveier? Det handler om kan, ikke må. Alle skal ikke bli akademikere, men Norge vil ha svært god nytte både av flere praktikere og flere kandidater med praktisk fagskolebakgrunn supplert med akademisk påbygging.

Det er avgjørende for verdiskapingen i næringslivet at fagskolene får bedre rammebetingelser. Det er vanskelig å forstå at halvparten av fagskoleutdanningene ikke er offentlig finansiert, mens nesten all bachelorutdanning er det. Det er en betydelig skjevhet at kun 16.000 velger fagskoleutdanning, mens 230.000 velger høyskole og universitet.

Når 40 prosent av studentene i universitets- og høyskolesystemet ikke har oppnådd en grad etter ti år, tyder det på at noen flere burde valgt en mer praktisk og yrkesrettet fagskole. I tillegg har vi en stor gruppe som har tatt studiespesialisering på videregående, men som erfarer at deres evner, interesser og potensial ligger i en praktisk og erfaringsbasert fagskoleutdanning.

Fagskoleutdanning er en spiss, utviklings- og kunnskapsbasert utdanning. Den bygger på videregående skole, og dekker et vidt område fra IKT og tekniske fag via kreative fag til helse og merkantile fag. Den er utviklet i nært samarbeid med nærings- og arbeidslivet.

Å gi flere både mulighet og incentiver til å ta fagskoleutdanning kan bidra til å redusere frafallet til de mange som ikke ønsker seg til, eller lykkes i, universitets- og høyskolesystemet. Samtidig kan vi få høyt utdannete personer med stor faglig bredde i sin bakgrunn. Det vil være en god samfunnsmessig investering.

(Denne kronikken har tidligere vært publisert i Klassekampen)

Lurer du på noe? Kontakt meg gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: