Abelia

Innhold

Næringslivet etterspør fagskoleutdanning

Nyhet, Utdanning

Publisert

En tømrerstudent med hørselvern som sager til en list.

Næringslivet har et stort behov for spesialisert yrkeskompetanse fra fagskolene. - Fagskolereformen må derfor følges opp med midler som sikrer finansiering av all fagskoleutdanning og flere studieplasser.

Det sier styreleder Knut Erik Beyer-Arnesen i Forum for Fagskoler (FFF) etter at NHOs Kompetansebarometer for fjerde år på rad viser at norske bedrifter har et stort behov for spesialisert yrkeskompetanse fra fagskolene. 

I følge barometeret etterspør hele 51 prosent av næringslivet ansatte med utdanning på fagskolenivå. Tallene for bachelor- og masternivå er henholdsvis 42 og 34 prosent.

- Dette står ikke i forhold til fordelingen av bevilgningene til fagskolesektoren sammenlignet med høyskole- og universitetssektoren, sier Beyer-Arnesen.

Godt grunnlag

Han mener at det gjennom fagskolemeldingen, som ble vedtatt av Stortinget i vår, er lagt et godt grunnlag for en fagskolereform. Meldingen bærer preg av et helhetlig sett med tiltak som vil bidra til å gjøre fagskoleutdanningen mer attraktiv for både studenter og det mottakende arbeidslivet.

- Fagskolen får en tydeligere plass i utdanningssystemet med gode innganger og mulighet for bygge videre med høyskole- og universitetsutdanninger nasjonalt og internasjonalt. Arbeidet med faglig og pedagogisk kvalitet styrkes og stimuleres gjennom utviklingsmidler, og det tette samarbeidet mellom fagskolene og arbeids- og næringslivet forsterkes ytterligere. I tillegg legger meldingen opp til et enhetlig finansieringssystem for hele fagskolesektoren, sier Beyer-Arnesen.

Han påpeker imidlertid at det fortsatt gjenstår å få på plass bevilgninger som kan sikre en bærekraftig finansiering for all fagskoleutdanning, og gi lik rett til utdanning også for fagskolestudentene.

Underfinansiert

- Fortsatt er det slik at en tredjedel av fagskolestudentene må dekke alle studiekostnadene gjennom skolepenger. Samtidig er fagskoleutdanningene som mottar offentlig finansiering betydelig underfinansiert, sier Beyer-Arnesen.

En rapport Deloitte utarbeidet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet i mai 2016 viser at de reelle gjennomsnittlige kostnadene per studieplass er på 106.000 kroner, mens bevilgningene bare ligger på rundt 80.000 kroner.

- Det er derfor avgjørende at politikerne følger opp med bevilgninger som sikrer en bærekraftig finansiering på et dokumentert kostnadsnivå. I tillegg er det viktig å bygge opp under internasjonaliseringen av fagskoleutdanningen for å gi den nødvendig status og attraktivitet.

Feil system

Beyer-Arnesen mener at Kunnskapsdepartementet må trekke tilbake forslaget i høring til ny fagskolelov om å benytte systemet ECVET (The European Credit system for Vocational Education and Training) for å konvertere studiepoeng oppnådd i fagskolen – høyere yrkesfaglig utdanning.

- ECVET er et meget komplisert system som kun unntaksvis er i bruk i enkelte bransjer i enkelte land i Europa, og da primært på videregående skoles nivå. I stedet må studiepoeng oppnådd i en fagskole kvalifisere til å bli konvertert til ECTS (European Credit Transfer and Accumulation System). ECTS er måleenheten som benyttes og er anerkjent blant de aller fleste fagskoler, og alle høyskoler og universiteter i hele Europa, sier Beyer-Arnesen.

Lurer du på noe? Kontakt meg gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Takk for påmeldingen!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: