Abelia

Innhold

Middelalderskolen

Kommentar, Utdanning

Publisert

Portrettfoto av Ingrid Somdal-Åmodt Vinje, rådgiver i Abelia

Leder for forskning og utdanning i Abelia, Ingrid Somdal-Åmodt Vinje.

Dagens skole er ikke så annerledes enn i middelalderen. Den er fortsatt basert på hva voksne synes barn burde være, og ikke hvordan de egentlig er, skriver Ingrid Somdal-Åmodt Vinje i denne kommentaren.

I følge Kristin Clemet var ikke skolestart for seksåringer faglig begrunnet da det ble innført i 1997, men et resultat av et kompromiss i Stortinget. I tillegg hevder flere forskere at skolen ikke ivaretar barnas behov gjennom lek.

Skoler er egentlig ganske nye institusjoner, og det er ikke gitt at de er institusjoner formet av logikk eller vitenskapelig innsikt. For å forstå dem må vi se på skolene i et historisk perspektiv.

Ubegrenset frihet

I de forhistoriske jeger- og sankersamfunnene hadde barn nærmest ubegrenset frihet til å oppdage verden på egenhånd gjennom selvstyrt lek og læring. Foreldre anerkjente barnas aktiviteter og måten de lekte på som en naturlig metode for læring. For å bli gode jegere og sankere var det nødvendig med kunnskap om dyr, planter og naturen de befant seg i. De måtte lære seg håndverk og å ta i bruk riktige verktøy for jakt og sanking. Evnen til kreativitet og initiativtaking var nødvendig for overlevelse.

Jordbrukssamfunnet endret barns frihet og lek. Befolkningen levde stadig tettere. Da bønder spesialiserte seg i å dyrke jord, kunne resten av befolkningen gjøre andre ting, for eksempel husbygging, kunst, politikk og krig. Tilgang på mer mat ga mulighet til å oppdra flere barn, men overgangen til jordbrukssamfunnet kom ikke gratis. Det krevde arbeidskraft, og det endte oftest med ufaglærte personer som kunne utføre enkle og repetitive arbeidsoppgaver over lengre tid: Barn.

Utviklingen til mer moderne samfunn gjorde at kunnskapen ble for kompleks til å kunne overføres fra person til person, fra generasjon til generasjon. Etter hvert som skoler vokste frem som fysiske samlingspunkter, ble grupper av voksne utpekt som lærere. Frykten for fysisk avstraffelse ble elevenes motivasjon for læring. Utdanningen ble mer preget av memorering, mens utforskning og lek ikke lenger var anerkjente ferdigheter.

Senere skulle opplæring av barn handle om å fjerne deres naturlige egenrådighet. Det var slik man skapte gode arbeidere. Et godt barn var et lydig barn, og et lydig barn klarte å undertrykke trangen til å leke og utforske. I stedet valgte de å følge de voksnes direksjoner.

Klarer ikke sitte stille

De fleste dyktige lærere i dagens norske skoler bruker lekende tilnærminger for å motivere elevene til å lære. Det er også satt av en tilmålt tid til lek og fritid i friminuttene. Imidlertid er det sjelden at barns lek og utforskning i seg selv anerkjennes som grunnlag for læring og utvikling. Barn som har så stor trang til lek at de ikke klarer å sitte stille, blir ikke lenger slått – de blir diagnostisert. Tall fra Reseptregisteret viser en firedobling av personer med ADHD-diagnose på bare ti år. Det er ikke et nødvendigvis et godt tegn at Norge er blant landene som medisinerer flest barn.

Formålet med Reform97 var å sikre en skole tilpasset seksåringenes behov – ikke motsatt. Undersøkelser fra SSB og PISA tyder dessverre på at seksårsreformen har hatt liten effekt på elevenes læringsutbytte. I dag har vi derimot en stor andel elever, særlig gutter, som har utfordringer med å passe inn i en stram skolehverdag med høyt læringstrykk og mye stillesitting. Det er på høy tid å vurdere om opplegget for dagens førsteklassinger er for kunnskapsintensivt.

All forskning viser at fri lek og fysisk aktivitet er viktig for barns læring – både i barnehagen og i første klasse. Bevegelse styrker også sansene og øker mestring. Men det glemmer vi ganske raskt på veien over dørstokken til klasserommet.

Dagens skoler er strengt tatt ikke så annerledes enn de vi hadde i middelalderen. Det er på høy tid med en modernisering. Men da kan vi ikke basere skolen på hva vi voksne tror barn er og hva vi synes de burde være – men på hva de egentlig er.

(En versjon av denne kommentaren er tidligere publisert i Klassekampen.)

Lurer du på noe? Kontakt meg gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: