Abelia

Innhold

Lettvint digital skole

Elever som sitter på en rekke foran hver sin Mac.

Foto: Heidi Dokter

Regjeringen vil ha utdanning i verdensklasse, men fylker og kommuner gir elevene hjemmelagde og lite innovative digitale læremidler.

Til nå har digitalisering i skolen mest handlet om å kjøpe inn maskinparken, mens tilgang til og kvalitet på læremidlene stort sett er oversett. Norske elever kan mindre IKT enn sine europeiske medelever. Nå må oppmerksomheten vris fra maskinvare til programvare.

Elevene lærer bedre med en god kombinasjon av analoge og digitale virkemidler. De lærer forskjellig, og trenger ulik tilnærming og tempo. Digitale ressurser motiverer elevene fordi de appellerer til flere sanser. Når læreren skal både variere undervisningen og oppfylle elevenes rett til individuelt tilpasset undervisning, kommer fleksibiliteten i gode digitale læremidler til nytte.

Regjeringen er naiv om den tror at skoleeierne ikke blander seg inn i valg av læremidler. Hver tredje skoleeier legger sterke føringer på valg av læremidler, og dette gjelder i enda større grad for digitale læremidler.

Når politikerne vedtar at alle elever skal ha PC eller nettbrett, burde det være en selvfølge at faglærerne får velge læremidler. Men stadig mer av læremiddelpotten, og særlig den digitale, er allerede brukt opp av skoleeier, som har valgt nettportalen Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA). Når NDLA om noen år tilbys til alle landets grunnskoler, risikerer vi at kvalitet velges bort til fordel for egne og billige løsninger. Men hvilken kvalitet får vi når grunnskoleelevenes lærebøker skal koste en tier per fag i året?

NDLA er langt på vei nedkortede papirbøker på skjerm, og ikke et reelt digitalt alternativ til lærebøker. Likevel dominerer NDLA digitalt i videregående skole.

Knappe skolebudsjetter gjør at rektor knapt nok tar seg råd til å kjøpe tradisjonelle lærebøker. Lisenser til digitale lærebøker og digitale læringsprogrammer prioriteres sist. Det har forlagene tatt konsekvensen av, og bare rundt ti prosent av læremiddeltilbudet er digitalt. Hvis læreren skal ha et reelt valg blant digitale læremidler som duger, er konkurranse og flere tilbydere helt nødvendig. I stedet er vi i ferd med å la utdaterte tjenester få råde i norsk skole.

Uten nasjonal godkjenning av læremidler trenger vi alternative markedsmodeller. Danmark har investert én milliard kroner i digitalisering av skolen og kvalitetssikring av digitale læremidler. Godkjente forlag får bruke en felles læremiddelportal der stat og kommunene finansierer skolenes kjøp av digitale læremidler. Konkurransen øker læremidlenes faglige og pedagogiske kvalitet.

Her hjemme skal kvalitetskriterier for læremidler bare prøves ut for matematikkfaget, og pilotprosjektet skal avgjøre om Norge i det hele tatt skal ha kvalitetskrav i andre fag. Det er defensivt og lite fremtidsrettet. Vi trenger gode digitale læremidler som setter elevenes grunnleggende og fagspesifikke ferdigheter i sentrum.

Hvis regjeringens ønske om utdanning i verdensklasse skal tas på alvor, må digitale læremidler også tas på alvor. Still kvalitetskrav til læremidlene i alle fag, forsk på kvaliteten av ulike læremidler i enkeltfag, og stimuler til utvikling gjennom flere aktører.

Denne kommentaren sto først på trykk i Dagens Næringsliv 28. oktober 2016 og er skrevet av Håkon Haugli sammen med Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag og Sylvia Lind, leder iElevorganisasjonen.

Ønsker du å motta vårt ukentlige nyhetsbrev? Registrer deg her.

Lurer du på noe? Kontakt meg gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: