Abelia

Innhold

Innspill til nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanningen

Dette er Abelias høringsinnspill til nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanningen.

Vi viser til brev av 13. februar 2018 fra Universitets og høyskolerådet med høring om forslag til reviderte nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanningen.

1. Har de nasjonale retningslinjene en god balanse mellom hensynet til nasjonal koordinering og hensynet til lokale løsninger?

Ja.

2. Er retningslinjene og læringsutbyttebeskrivelsene i tråd med forskningsfronten og åpne nok til å gi rom for nyutvikling?

Forskriften:

Med høye krav i lov og rammeplan til barnehagens innhold og oppgaver er det også høye krav til barnehagens ledere. Dette gjelder både når man skal sikre et godt tilbud til barna og når barnehagen skal utvikles som en lærende organisasjon. Dette kommer tydeligere frem i retningslinjene enn i forskriften. I forskriftens §1, 4 ledd bør ledelseskompetanse komme frem som del av hva utdanningen skal sikre.

Når det gjelder læringsutbytte beskrivelse i forskriftens §2, bør den i større grad omfatte barns kreative prosesser, blant annet under kunnskaper, punkt to: «Har bred kunnskap i barnehagens fagområder, om tilrettelegging av pedagogisk arbeid og barns kreative prosesser og læringsprosesser (...»)

Å ivareta barns kreative prosesser er en oppgave som går utover arbeid med fagområdene, jf. blant annet NOU 2015:8 - Fremtidens skole — Fornyelse av fag og kompetanser. Å kunne utforske og skape handler blant annet om å være nysgjerrig, utholdende, fantasifull i problemløsning, alene og ikke minst i samarbeid med andre.

Under forskriftens §1, Ferdigheter, punkt 6, mener vi formuleringen «identifisere særskilte behov hos enkeltbarn og på bakgrunn av faglige vurderinger iverksette tiltak» er for snever til å fange profesjonens oppdrag om å hjelpe barn med behov for ekstra støtte som del av det ordinære pedagogiske tilbudet, jf. blant annet Rammeplanens føringer i kapitlet: Tilrettelegging av det allmennpedagogiske tilbudet for barn som trenger ekstra støtte. Vi mener punktet burde formuleres som: «kan oppdage barn med behov for særskilt tilrettelegging og på bakgrunn av faglige vurderinger iverksette tiltak for å fremme inkludering og deltakelse».

Under forskriftens §2 Generell kompetanse, bør digital kompetanse inkluderes.

Retningslinjene:

Læringsutbyttebeskrivelser for kunnskapsområdet barns utvikling, lek og læring – Kunnskap:
Vi savner at kandidaten skal ha kunnskap, ferdigheter og kompetanse om vurdering av arbeidet slik det ligger i barnehagens innhold og oppgaver i rammeplanen.

3. I hvilken grad kommer profesjonsrettingen fram i revidert utgave?

I tilfredsstillende grad.

4. I hvilken grad kommer de gjennomgående temaene fram i den reviderte utgaven?

De gjennomgående temaene er integrert godt på kunnskapsområdenes premisser.

5. Angir progresjonstrappa en progresjon for ledelse og praksis i utdanningen, samtidig som den gir tilstrekkelig frihet for lokale løsninger?

Vi støtter forslaget om progresjonstrapp. Det vil være et nyttig verktøy når studentene skal fordype seg i de ulike ledelsesområdene. På 1. år - Ledelse av seg selv og barn, savner vi konkretisering rundt evne til å lede seg selv. God selvledelse og evne til egenrefleksjon er en forutsetning for å få et godt utbytte av 2. og 3. studieår, hvor studentene skal tilegne seg kompetanse i å lede barn og medarbeidere, samt barn og barnehagen. Vi etterspør dermed et større fokus på hva som forventes av studenten når vedkommende skal vise evne til å lede seg selv i møte med praksisbarnehagen.
Videre savner vi formuleringer som går på evnen til å kunne kritisk vurdere barnehagens praksis innenfor et kollegialt refleksjonsfellesskap.

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: