Innhold

Innovasjon løser samfunnsutfordringer

Illustrasjon mennesker og velferd

Norsk økonomi og offentlige finanser står overfor store utfordringer fremover. Budskapet fra Perspektivmeldingen er kjent. Løsningene finnes ikke bare i offentlig sektor, men også i samspillet mellom private aktører og offentlige virksomheter – som bidrar til små og store innovasjoner for å løse samfunnsproblemer.

Få er uenig i virkelighetsbildet som Perspektivmeldingen 2021 tegner opp. Utgiftene over statsbudsjettet øker, men inntektene henger ikke med. Årsakene kjenner vi:

  • Færre i yrkesaktiv alder per pensjonist fører til økte utgifter til pensjoner, helse og omsorg og lavere skatteinntekter
  • Oljens betydning for norsk økonomi avtar. Vi går inn i en ny fase med lavere oljeinntekter og svakere vekst i oljefondet
  • På toppen av dette kommer klima- og miljøutfordringer, og verdensmålene for bærekraftig utvikling

Definisjon på innovasjon i offentlig sektor

En ny eller vesentlig endret tjeneste, produkt, prosess, organisering eller kommunikasjonsmåte. At innovasjonen er ny, betyr at den er ny for den aktuelle virksomheten, den kan likevel være kjent for og iverksatt i andre virksomheter.

Handlingsrommet til å gjennomføre nye offentlige satsninger samtidig som vi opprettholder de etablerte velferdsordningene har skrumpet til null og vil reduseres ytterligere i årene fremover.

Samtidig står små og store udekte samfunnsbehov i kø for å finne sin løsning over offentlige budsjetter. Må vi belage oss på å omprioritere eller kutte i de offentlige budsjettene for å få plass til nye satsninger? Eller finnes flere måter å både sikre velferdssamfunnet vårt og bidra til å løse udekte og nye samfunnsbehov fremover?

Forskning sammen med teknologidrevet og kunnskapsbasert innovasjon kan føre til skift i hvordan offentlige virksomheter kan utnytte ressursene bedre. Ny teknologi utvikles og tas i bruk for å jobbe smartere i offentlig sektor. Små og store innovasjoner skjer hele tiden – i de offentlige virksomhetene og i samarbeid med private bedrifter og forskningsmiljøer.

Innovasjon skjer i samarbeid med andre

  • 97 prosent av de offentlige virksomhetene rapporterer at de samarbeider med andre i sitt innovasjonsarbeid
  • 7 av 10 som jobber med innovasjon samarbeider med private virksomheter i innovasjonsarbeidet
  • 6 av 10 som jobber med innovasjon samarbeider med andre offentlige virksomheter
  • Kun 3 prosent av virksomhetene svarer at de ikke samarbeider om innovasjon med noen utenfor egen arbeidsplass

Kilde: Innovasjonsbarometeret 2018. Undersøkelsen kartlegger hvordan innovasjon foregår i offentlig sektor. Undersøkelsen gjennomføres på nytt nå i 2021.

Ny tilnærming til samfunnets utfordringer

I forskningsprogrammet Horisont Europa adresseres sju viktige nåværende og fremtidige samfunnsutfordringer, såklate missions, i EU. Disse strekker seg fra helse til energi og til samfunnssikkerhet. I programmet ønsker EU å samle ressurser og kunnskap på tvers av ulike fagfelt, teknologier og disipliner, inkludert samfunnsfag og humaniora i denne søylen.

I Norge har vi blant annet drevet med samskaping i offentlig sektor som dreier seg om å løse komplekse og sammensatte samfunnsutfordringer, og innebærer involvering av næringsliv, ideell sektor, innbyggere og andre lokalsamfunnsaktører i innovasjonsprosesser. 

Eksempler på samfunnsutfordringer 

Aldringens belastning på helse og omsorgssektoren

  • Helse og omsorg er en arbeidsintensiv sektor. Omtrent en av tre må jobbe i helse og omsorg i 2060 ifølge Perspektivmeldingen, og allerede i 2035 trengs 110.000 flere årsverk innenfor denne sektoren. I dag jobber omtrent en av fem i sektoren.
  • Stor mangel på kvalifisert arbeidskraft: NAVs bedriftsundersøkelse viser at det er høyest mangel på arbeidskraft innen helse, pleie og omsorg. I 2021 er denne mangelen estimert til 13500 fagarbeidere.
  • Stor arbeidsbelastning, særlig i omsorg: Omsorg er i dag manuelt produksjonsarbeid. Store kompetanse- og omstillingsbehov i vente. Det gjenspeiles i et høyt sykefravær i omsorgsyrker på 11 prosent.
  • Press på offentlige budsjetter: Helseutgiftene (372 milliarder kr) utgjorde 17,6 % av de totale offentlige utgiftene i 2019. Framskrivninger viser at gapet mellom tilgjengelige ressurser og ressursbehovet i helsetjenesten vil fortsette å øke. Befolkningens helsebehov og forventninger vil fremover bli større enn det helsetjenesten kan dekke.
  • Behov for samhandling mellom tjenestene
  • Innsats fra pårørende: Pårørende spiller allerede en sentral rolle i dagens velferdsmodell. Rundt 800 000 personer er til enhver tid i en situasjon der de hjelper en eller flere syke eller eldre i egen familie eller omgangskrets. Verdien av disse rundt 110 000 årsverkene er formidabel.
  • Andre drivere: Økning i livsstils og kroniske sykdommer, rus og psykiatri og sosiale ulikheter i helse

Utenforskap og ensomhet

  • Unge som står utenfor: Norge har 110 000 unge som verken har jobb eller er i utdanning. 60 000 av disse står utenfor alt. Og de er heller ikke registrert hos NAV. Hver ungdom som faller utenfor koster samfunnet 14-16. mill kroner.
  • Mange veier til utenforskap: Omsorgssvikt, rus, fattigdom, psykiske helseplager, manglende integrering, frafall i utdanning, langvarig sykefravær, nedsatt funksjonsevne, mobbing, arbeidsledighet.
  • Frafall i skolen: Hver 3. ungdom fullfører ikke videregående opplæring. Andelen har vært stabil de siste 20 årene.  
  • Vedvarende lavinntekt: Nesten 111 000 barn vokser opp med vedvarende lave husholdningsinntekter
  • Funksjonsnedsettelser: 105 000 personer med ulik grad av funksjonshemming står ufrivillig utenfor arbeidslivet
  • Digitalt klasseskille: Over 800.000 nordmenn har svake IT-ferdigheter. Det digitale klasseskillet gir spesielt stort utslag hos eldre og fattige, samt at nær halvparten av innvandrerne i Norge har svake digitale ferdigheter.
  • Ensomhet: 16 prosent av befolkningen er plaget av ensomhet ifølge SSB. Ensomhet er vanligere blant de som er uføre, arbeidsledige, pensjonister og studenter enn blant dem som er yrkesaktive. Ensomhet er høyest blant de 25 prosent med lavest inntekt og treffer oftere de unge enn dem som er midt i livet.
  • Ensomheten skapt av kononanedstengingen: Hele 4 av 10 nordmenn sier de er ensomme nå under pandemien, og tallene er høyest hos de yngste og de eldste av oss (Opinion, 2021). De eldste har vært dobbelt utsatt under pandemien da de er utsatt for alvorlig sykdomsforløp samtidig som de må være ekstra restriktive sosialt.

Kompetansegapet

  • Arbeidslivet mangler kompetanse: 6 av 10 NHO-bedrifter oppgir at bedriften har et udekket kompetansebehov. Kompetansebehovsutvalget viser at det er særlig mangel på kvalifisert arbeidskraft innen helse, bygg og IKT.
  • Endringer i teknologi, klima og demografi fører til nye kompetansebehov: Teknologisk utvikling, klimautfordringer og demografiske endringer vil føre til nye arbeidsoppgaver og nye måter å jobbe på som vil kunne endre næringsstrukturen og kompetansebehovene i årene fremover. Endringene vil påvirke alle næringer og de fleste yrker.
  • Digitalt utenforskap: Over 800.000 nordmenn har svake IT-ferdigheter. Det digitale klasseskillet gir spesielt stort utslag hos eldre og fattige, samt at nær halvparten av innvandrerne i Norge har svake digitale ferdigheter.
  • Frafall i skolen: Hver 3. ungdom fullfører ikke videregående opplæring. Andelen har vært stabil de siste 20 årene.  
  • Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner: Det er tydelige forskjeller mellom kjønnene på alle nivåer i utdanningssystemet. Kunnskapsgrunnlaget i NOU 2019: 3 Nye sjanser – bedre læring Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp viser at kjønnsforskjellene i opplæringsløpet er betydelige og får konsekvenser for videre utdanning, arbeid, helse og familiesituasjon senere i livet.
  • Norske elever presterer dårlig på basiskompetanser: Nesten 30 prosent av norske 15-åringer presterer under kritisk grense i lesing, matematikk eller naturfag i den siste PISA-undersøkelsen. Andelen er størst blant gutter, og andelen svake elever har økt i senere år.
  • Kjønnsforskjeller i utdanning og yrkesliv: Flest jenter velger fag innen helse og omsorg. Flest gutter velger realfag og teknologi. Skjev kjønnsfordeling i høyere utdanning begrenser tilgangen på kompetanse til arbeidslivet. Dersom et mer kjønnsbalansert arbeidsliv skal bli mulig, er det en forutsetning med jevnere kjønnsfordeling blant dem som utdannes.
  • Utdatert kompetanse i arbeidslivet: Omstillingstakten i det norske arbeidslivet er høy, og det krever at alle de sysselsatte får kompetanse til å kunne tilpasse seg.
  • Mange deltar for lite i læringsaktiviteter: Flere grupper av sysselsatte deltar i liten grad i læringsaktiviteter. Det gjelder særlig personer med lav utdanning og lav kompetanse samt noen grupper eldre arbeidstakere og innvandrere. Mange av dem som deltar lite i læringsaktiviteter, ønsker heller ikke å delta.

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: