Abelia

Innhold

Kun 498 nye IKT-studieplasser

#205

– Det er et problem at regjeringen velger å telle studieplasser på en annen måte enn alle oss andre, sier Abelia-sjef Håkon Haugli.

I forbindelse med statsbudsjettet i fjor høst sa regjeringen at det skulle bli 2000 nye studieplasser innen informasjonsteknologi. Tall fra Samordna opptak som ble publisert 15. april viser imidlertid at det reelle antall nye IKT-studieplasser er 498, hvis man tar med alle studieretninger som har IKT som en viktig komponent (se faktaboks).

– Opptrappingen av IKT-studieplasser går altfor sakte. I tilgang på digital kompetanse henger Norge langt etter land det er naturlig at vi sammenligner oss med, og Stortinget har gitt tydelig beskjed om at de har høyere ambisjoner, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia.

Figur: Førstevalgsøkere og studieplasser i Samordna opptak.

Figuren viser at det blir stadig flere som søker seg til informasjonsteknologi, men at antall nye studieplasser ikke følger utviklingen. Kilde: Samordna opptak

Årsaken til det store spranget fra regjeringens løfte i fjor høst til antallet IKT-studieplasser som er bekreftet av Samordna opptak i vår, er hvordan man velger å telle studieplasser. Regjeringen sier at de bevilger penger til 500 flere IKT-studieplasser hvert år i fire år, og summerer dette til 2000 studieplasser. Det betyr at hver student blir regnet som fire studieplasser.

Løser ikke kompetanseproblemet

– Det er et problem om regjeringen velger å telle studieplasser på en annen måte enn alle andre. Når vi sier 1000 nye IKT-studieplasser, så mener vi naturligvis 1000 nye kandidater med IKT-kompetanse etter fire år. Kreativ matematikk fungerer kanskje i budsjettdokumenter, men løser på ingen måte Norges fremtidige behov for IKT-kompetanse, sier Haugli.

– Vi er ikke enøyd opptatt av IKT-spesialister. Det er behov for mange flere av dem, men vi anerkjenner også behovet for kompetanse innen tjenestedesign, humaniorafagenes betydning for gode løsninger og digital kompetanse i andre profesjonsfag.

Hvor mange studerer egentlig IKT-fag?

Det er komplisert å finne ut hvor mange som egentlig studerer IKT-fag. Det skyldes at det endelige antall studenter ofte blir et annet enn antall studieplasser som blir tilbudt. I tillegg dekker "IKT-fag" mer enn bare "informasjonsteknologi".

Alle institusjoner melder inn antall studieplasser før Samordna opptak 15. april hvert år, men dette antallet kan bli justert etter søkernes valg. Deretter sendes det ut tilbud om studieplass til et høyere antall studenter, fordi man regner med et visst frafall. Det mest presise tallet er derfor antallet som faktisk takker ja til studieplass og møter opp.

For eksempel ble det meldt inn 1828 studieplasser i "informasjonsteknologi" i 2017, men dette vokste til 1919 da den endelige studiefordelingen var klar. Deretter sendte man ut tilbud, og til slutt var det 2156 som takket ja og møtte opp ved studiestart. 

I tillegg er IKT-fag mer enn det som faller inn under "informasjonsteknologi". I tillegg kommer for eksempel studieplasser innen bioinformatikk, dataingeniørvitenskap, anvendt datateknologi og matematikk med informatikk. Hvis man samler disse tallene var det i 2017 3248 studieplasser innen IKT-fag, hvorav 2282 studieplasser innen "informasjonsteknologi".

– Vi etterlyser større vilje både hos regjeringen og i utdanningsinstitusjonene til faktisk å omprioritere ressurser for å møte det store behovet for digital kompetanse i næringsliv og offentlig sektor.

Allerede i 2014 fikk Kommunal- og moderniseringsdepartementet en rapport fra DAMVAD og Samfunnsøkonomisk analyse som viser at vi styrer mot en massiv kompetansemangel. I "beste" fall vil hver fjerde IKT-stilling stå ubesatt i 2030.

I år kom NIFU med en rapport som viser at hele fire av ti IKT-sikkerhetsjobber kommer til å stå ubesatt i 2030. Vi kommer altså til å mangle 4000 kandidater bare innen IKT-sikkerhet om 12 år.

Stadig flere søkere

– Utviklingen er spesielt urovekkende fordi flere søker seg til IKT-fag uten å få mulighet til å tilegne seg kompetanse som både næringsliv og offentlig sektor vil ha et stort behov for fremover.

Fra 2017 til 2018 ble det 22 prosent flere som hadde informasjonsteknologi som sitt førstevalg, mens økningen var 30 prosent fra 2016 til 2017.  

I 2018 er det 5832 førstevalgsøkere til 2282 studieplasser, noe som betyr at bare 38 prosent kan regne med å få plass. Det er betydelig lavere enn i 2016 da 46 prosent av de 3800 førstevalgsøkerne kunne regne med studieplass.

– At det utdannes for få som kan utvikle og implementere digitale løsninger, er et problem for IKT-bedriftene, men også for hele bredden av norsk næringsliv og offentlig sektor. Om nye verktøy og prosesser ikke tas i bruk, vil det til syvende og sist gå ut over oss som innbyggere og norsk næringslivs konkurranseevne, sier Haugli.

– Abelia er også bekymret for at studenter går for tidlig ut i jobb, etter endt bachelorgrad. Konsekvensen er at universiteter og høgskoler vil mangle kandidater til master- og doktorgradsprogrammer – som igjen skal lære opp og veilede fremtidige kull med IKT-studenter. Det er en ond sirkel som svekker både IKT-næringen og IKT-forskningen i Norge, sier han.

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: