Abelia

Innhold

Norge må ta kampen om kunstig intelligens

Roboten Pepper på Abelia og Telenors konferanse om kunstig intelligens.

Snart vil alle tjenester basere seg på kunstig intelligens. Dersom Norge vil høste fordelene av utviklingen må vi satse. Gjennom økt kompetanse kan vi sikre fremtidige kunnskapsarbeidsplasser i Norge, skriver Telenor-sjef Sigve Brekke og Håkon Haugli i denne kommentaren.

Kunstig intelligens er kort fortalt intelligente datasystemer som er i stand til å løse problemer og lære av egne erfaringer. Siden John McCarthy lanserte uttrykket Artificial Intelligence (AI) i 1955 har vi sett en rekke bruksområder, men de siste årene har dette eskalert voldsomt.

Vi har roboter som utfører operasjoner og biler som kjører av seg selv. Sosiale nettverk og netthandelsløsninger har algoritmer som basert på dine preferanser og tidligere valg styrer hvilke filmer, bøker, nyheter og annonser du blir tilbudt. Vi tar det for gitt at mobiltelefonen skal gjenkjenne vår unike stemme og bestille transport, blomster og informasjon selv om vi spør med varierende setningsbygning. Der medisinske spesialister bruker flere måneder på å stille en kreftdiagnose, bruker IBMs superdatamaskin "Watson" ti minutter.

Kamp mellom teknologigigantene

Kunstig intelligens vil være i alt – overalt. Ingen bransjer eller sektorer vil være uberørt av denne teknologiske utviklingen. Derfor er det naturlig at dette blir åstedet for en kamp mellom teknologigigantene.

I 2006 var det bilmerker og legemidler som dominerte statistikken over hvem som brukte mest penger på forskning og utvikling (FoU). I fjor var det bare Volkswagen som hindret total dominans fra data- og programvareselskaper. Microsoft, Alphabet (Google) og Samsung bruker hvert år over 100 milliarder kroner hver på FoU. I 2017 er de totale norske forskningsbevilgningene på 34,5 milliarder kroner. Det er langt bak Facebook (41 mrd.), IBM (44 mrd.) og Apple (69 mrd.).

Norge kan ikke bare basere seg på gjenbruk av FoU hos disse gigantene. Utfordringen er i midlertid å skaffe kunnskap om noe vi ennå ikke helt vet hva er. Vi må derfor gjøre egne erfaringer, finne egne bruksområder og skape vekst og verdier utfra norske forhold. Det er bakgrunnen for at Telenor har etablert et superlaboratorium på kunstig intelligens ved NTNU i Trondheim, hvor ulike aktører kan samarbeide for å finne fremtidens forretningsmodeller.

Ettertraktet eksportvare

Vi vet at vi kan kombinere tingenes internett, stordata og kunstig intelligens for å løse våre store samfunnsutfordringer. Smarte løsninger for Norge kan deretter bli en ettertraktet eksportvare til land som har samme utfordringer.

Vi må styrke norsk AI-industri ved å finne applikasjoner og områder hvor dataene ikke allerede har begynt å flyte, og hvor de store aktører ennå ikke har tatt posisjoner. Her kan norske helseregistre og biobanker, robuste samfunnsinstitusjoner og utfordrende geografi, samt et gryende økosystem for oppstartsbedrifter være viktige fortrinn. Norge kan ta en rolle om vi satser nå.

Mange frykter at arbeidsplasser vil forsvinne i hurtig tempo på grunn av robotisering og automatisering. Kunstig intelligens er overlegen på å gjøre gjentakende arbeidsoppgaver i stort omfang, og vil derfor utkonkurrere mennesker på å studere røntgenbilder, lese kontrakter og svare på spørsmål fra kunder. Samtidig kan roboter teste sikkerhet, håndtere farlige kjemikalier og rydde minefelt. Så lenge robotene gjør rutinepregede, kjedelige og farlige oppgaver, er det lite sannsynlig at vi vil se store demonstrasjonstog mot denne utviklingen.

Trenger ekte kunnskap

Et av de mest åpenbare kjennetegn ved kunstig intelligens er nettopp at den ikke er naturlig. Maskinene må fortsatt fortelles hva de skal gjøre for å lykkes, og de er fortsatt svært spesialiserte. Robotene er foreløpig ikke egnet til oppfinnsomhet og innovasjon. Ei heller til å vise omsorg og være kreative. Disse egenskapene er gjenstand for mye forskning, men det vil fortsatt være behov for mennesker også fremover.

Her ligger også nøkkelen til norsk suksess med kunstig intelligens. Ved å tilføre ny kompetanse til våre kunnskapsmiljøer og kreative bransjer har vi gode muligheter for å ta posisjoner innen de nye teknologiene. Samtidig kan vi sikre at fremtidens kunnskapsarbeidsplasser etableres i Norge, og ikke bare i andre land. Men det krever at vi skaffer oss ekte kunnskap om kunstig intelligens. Nå.

(Denne kommentaren er tidligere publisert i Dagsavisen)

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: