Abelia

Innhold

Håkon Haugli, Abelia.

Rehabilitering av eksisterende bygg kan være nøkkelen til utvikling av smarte byer, skriver Håkon Haugli i denne kommentaren.

Alle mennesker har behov for et sted å bo. Mer enn 50 prosent av verdens befolkning bor nå i byer, og tallet vil øke kraftig i årene framover. Roboter, 3D-printere og førerløse biler er ikke lenger visjoner fra fremtiden. Det skjer nå, her, i lille Norge.

Teknologiutviklingen kaster om på alle dimensjoner av samfunns- og arbeidsliv, og endrer samtidig måten vi lever på i byene. Smarte innbyggere skaper smarte byer – og omvendt. I 2030 forventer man at over 60 prosent av befolkningen – fem milliarder mennesker – bor i en by. Det innebærer at vi må leve på en mer plassbesparende, effektiv og miljøvennlig måte.

Hva er egentlig en smart by? Holder det å ha en digitaliseringsetat eller sensorer i alle trafikklys og parkeringshus? Er det innbyggernes forbruksvaner som genererer behovet, eller er det teknologiens utvikling som endrer innbyggernes vaner? For å forstå hvilke problemer en smart by kan løse, må vi først se på utfordringene dagens byer står overfor, og hvordan ny teknologi i samspill med innbyggerne kan være i stand til å løse en rekke av dem.

En av de store utfordringene, er rollen man tilegner bygg. Smarte byer handler langt på vei om hvordan byrommene skal utvikles til å bli bærekraftige og moderne samfunn der både økonomiske, sosiale og miljømessige verdier gjennomsyrer alt vi gjør og skaper. Byene forbruker 75 prosent av de globale naturressursene. De produserer 50 prosent av alt avfall og står for 60-80 prosent av klimagassutslippene.

Under Abelias konferanse "Smart innbygger, smart by" tidligere i år, poengterte SWECOs toppsjef Grete Aspelund at bygg står for 40 prosent av energibruken i Norge. Det er et poeng mange ser ut til å glemme i miljødebatten. Hvis fremtidens byer skal være smarte, er det lite smart fortsatt å bruke nesten halvparten av all energi på bygg. 

Vi må begynne med det helt fundamentale, nemlig å skape smarte bygg. Eksempler viser at man kan realisere 25 prosent energibesparelse gjennom energieffektivisering, og halvere energibruken gjennom rehabilitering. Rehabilitering av bygg gjør det mulig å eksperimentere for å skape fremtidens smarte hus, byer og samfunn.

I Norge skjer det spennende ting innen utviklingen av smarte løsninger. Oslo sikter mot å halvere klimautslippene i løpet av få år, mens Stavanger sikter mot å bli ledende blant annet på fremtidens velferdsteknologi. Det ligger store markedsmuligheter i utvikling av smarte byer. I følge analyseselskapet Frost & Sullivan er det snakk om mer enn 13 000 milliarder kroner de neste fem årene. Abelia-bedrifter som Lyse, Sweco og NCE Smart Energi ligger helt i front av forskning, utvikling og produksjon av tjenester og løsninger som kan bidra til å skape smarte byer. Det er opp til myndighetene å sørge for at flere følger etter.

Vi har altså både kompetanse og teknologi, men bevisstheten om behovet er fremdeles for lav. Myndighetene må stille strengere krav og skape sterkere incentiver til rehabilitering av gamle bygg. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner sa i et intervju med Aftenposten tidligere i år at "det er viktig for regjeringen å bygge opp under det arbeidet som gjøres, og sikre at byene får gode redskaper til å håndtere befolkningsveksten og skape et bedre bymiljø". Da bør det glede ham at norske politikere kan få trippel gevinst – klimakutt, laboratorier for smarte byer og nye arbeidsplasser – ved å gå i bresjen med å rehabilitere bygg.

(Kommentaren har tidligere vært publisert på Bygg.no)

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: