Nyttårsforsett: Få fart på digitaliseringen av Norge

2022 skal forhåpentligvis ikke bare være året vi får ristet av oss koronapandemien. Året kan også bli startskuddet for et norsk krafttak for digitalisering. Det krever politisk vilje, skriver Øystein Eriksen Søreide.

Innlegget har tidligere stått på trykk i Finansavisen

På tampen av 2021 lovet kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram å få opp digitaliseringsfarten. Det er godt nytt for norsk næringsliv. Abelias Omstillingsbarometer viser at Norge allerede begynner å falle bak våre naboland i digitaliseringskonkurransen. Skal Gram klare å skyte fart på digitaliseringen, anbefaler Abelia ministeren tre gode nyttårsforsetter: begynne arbeidet med en vekstplan for teknologinæringslivet, satse på bredbåndsutbygging og etablere flere studieplasser innenfor IKT. 

Teknologinæringslivet trenger en vekstplan. Landet vårt er full av næringer med egne strategier og ambisjoner. Teknologibedriftene våre bør ikke være noen unntak. De svenske enhjørningsbedriftene har alle til felles at de har tatt i bruk ny teknologi; Skype, Spotify, Klarna og Mojang er i dag arbeidsplassen til flere titalls tusen mennesker. For å utvikle næringen videre bør det derfor legges en konkret plan for hvilke mål vi skal nå. Det måles ikke bare i antall enhjørningsbedrifter fra IKT-sektoren. Målene kan også være antall nye arbeids- og studieplasser innenfor IKT, IKTs andel av eksport og andelen av arbeidsstyrken med spisskompetanse innen IKT.

I arbeidet med statsbudsjettet for 2023 må det settes av penger til en betydelig utbygging av bredbånd. Teknologinæringslivet og sivilsamfunnet er avhengig av høyhastighetsinternett for å utvikle og drifte de nye systemene som i fremtiden vil gjøre hverdagen enklere og mer produktiv. Abelia håper å se at kommunal- og distriktsministeren viser vilje til å prioritere digital infrastruktur allerede i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i mai. I 2022 er det planlagt å bruke om lag 40 milliarder på bygging og drift av vei. Til sammenligning brukes det kun 300 millioner kroner på bredbåndsutbygging. Vårt mål er at 95 prosent av norske husholdninger og bedrifter skal ha tilgang på bredbånd med hastigheter på minimum 1 Gbit/s i løpet av 2025.

Næringslivet skriker etter mer IKT-kompetanse. Paradoksalt nok er det flere søkere til IKT-studiene enn det er plasser. I 2021 økte antallet søkere til IKT-fag ved fagskolene med hele 68 prosent, sammenlignet med fjoråret. Derfor bør Bjørn Arild Gram sammen med kunnskapsdepartementet øke antallet studieplasser innen IKT ved universitetene, høyskolene og fagskolene.

Bjørn Arild Grams løfte om å få fart på digitaliseringen er godt nytt for Norge og teknologinæringslivet. Abelia ønsker ham lykke til – og lover å følge digitaliseringslovnaden med argusøyne.

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: